Noen som har vært på keisersnittsamtale i Porsgrunn?

[Anonym bruker]

Hei, har postet dette på andre sider, men prøver her også siden det virker som det er her det er mest aktivitet...

 

Jeg skal føde i Skien, og har etter å ha sendt et brev til sykehuset blitt innkalt til samtale om planlagt keisersnitt.

Jeg skal til en kvinnelig overlege.

Er det noen av dere som har vært til samtale i Porsgrunn/Skien og har lyst til å dele erfaringer? Hvordan gikk samtalen? Tas avgjørelsen der og da - eller skal legene diskutere det i plenum først? Møtte du en "vrang" eller forståelsesfull lege?

 

Fikk innvilget i Bærum av samme årsak sist gang, så vet at jeg ikke er helt urimelig, men må innrømme at jeg gruer meg til å blottlegge hele følelslivet foran en fremmed lege...

 

 

Anonymous poster hash: 8715c...a92

Anonymous poster hash: 8715c...a92

[Anonym bruker]

Jeg har, godt mulig til den samme damen du skal til. Det gikk veldig greit. Hun er mest på at vaginal fødsel er det beste for barnet, hvilket i det fleste tilfeller det også er. Jeg fikk bekreftelse der og da på avgjørelsen.

 

Anonymous poster hash: 886be...140

[Anonym bruker]

Huff, jeg skal til samtale neste uke, men da på St. Olavs i Trondheim..

 

Hva gjør at du skal til samtale, hi?

 

For meg er det forrige fødsel og stor fødselsangst, og jeg er livredd for ikke å bli trodd...

 

Anonymous poster hash: a6b3a...a94

[Anonym bruker]

Tok litt tid før jeg fant igjen tråden min...

Men takk for svar dere to:)

 

Du som hadde vært i Porsgrunn: var det hun med bokstavene KK du var hos?

I så fall er jeg glad for at hun hvertfall ikke virket helt avvisende... Kan jeg spørre om grunnen din var psykisk eller fysisk?

 

Og lykke til til deg som skal på St. Olavs! Da er vi to i samme båt...

Årsaken til at jeg ønsker KS er sammensatt - på den ene siden er det det at jeg ligger helt i grenseland når det gjelder bekken - det gjør at sjansen for at det ender med snitt er stor okke som... I tillegg hadde jeg svangerskapsdepresjon forrige gang, som ødela hele graviditeten for meg. Det endte til slutt med at legen på Bærum foreslo planlagt KS for meg. Dessverre ble beslutningen tatt altfor sent, så jeg utviklet en fødselsdepresjon i etterkant...

 

Denne gangen er svangerskapsdepresjonen i full blomst - men jeg er sterkere mtp at jeg nå vet hvordan det kan løses - og at jeg har kampvilje til å gjøre alt i min makt for å begrense skaden...

 

Uten å gå for mye inn i det er det slik at jeg har en kropp som overhodet ikke spiller på lag - jeg stoler rett og slett ikke på den etter svært mange tilfeller hvor den har sviktet...

Anonymous poster hash: 8715c...a92

[SuperFries]

Min grunn var fysisk.