Høysensitiv personlighet....flere her med det?

[Anonym bruker]

Det er utrolig slitsomt. Jeg har en datter som ikke er det, og hun skal opp i 6 trinn mo, og de 4 jentene i klassen der er det duket for mye komflikter.

 

Jeg fanger opp så mye når de er her. Min datter ser ike noe, hun tar ikke hinta, hun ser ikke det jeg ser.

 

Det er stressende å fange opp alt.

 

Anonymous poster hash: da4a9...108

[Anonym bruker]

Jeg er også høysensitiv. Jeg prøver å "stenge litt av" i en del situasjoner for å skåne meg selv, det kan gjøre ting litt lettere. Eller, jeg fanger vel opp det samme, tror jeg, men jeg bruker mindre fokus på det, velger bevisst å ikke fokusere på det. Noen ganger fungerer det ypperlig, andre ganger ikke

 

Når det kommer til din datter så tenker jeg at du kanskje kan hjelpe henne til å bli mer oppmerksom. "Kari, da dere lekte og Lise sa/gjorde slik, la du merke til det? Hva tror du hun mente med det, hvorfor gjorde hun det? Så du hvordan Anne reagerte på det som ble sagt/gjort?" Og om hun ikke la merke til noe, snakk med henne om det, at det er mulig å forstå bedre hva andre mener og føler hvis man er mer oppmerksom, da blir det mindre misforståelser og ev. konflikter.

Selv om man ikke er høysensitiv så kan man trene opp evnen til å være oppmerksom og empatisk, tenker jeg.

 

Men helt enig med deg... det er stressende å fange opp alle detaljer og undertoner på alt som skjer.

Anonymous poster hash: 3727f...b8d

[Anonym bruker]

Ja. Dessverre. Slitsomt å hele tiden få med seg alt, men samtidig så er det ofte en fordel også.

 

Anonymous poster hash: fdb26...7c3

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det. Jeg har ADD. Men sønnen min er nok det, og det er ikke bare det. Men han er virkelig verdens beste unge. Men er bekymret for hvordan dette blir jo eldre han er, og om det blir noe mobbing. Da han er så forsiktig, takler ikke store folkemengder, bråk, kjeft at noen kaller han stygge ting, eller er slem mot han. Hjemme her har vi det veldig rolig, og harmonisk. Noe, som nok er veldig godt for han.

Anonymous poster hash: 7fb4a...f53

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på om jeg kan ha det, jeg får med meg alt heeele tiden.

Aldri snakket med noe om det.

 

Vil gjerne høre flere erfaringer!!!

 

Anonymous poster hash: c247a...ad5

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på om jeg kan ha det, jeg får med meg alt heeele tiden.

Aldri snakket med noe om det.

 

Vil gjerne høre flere erfaringer!!!

 

Anonymous poster hash: c247a...ad5

 

Det er en test du kan ta, du finner den nok lett om du søker høysensitiv + test.

 

Det er også en del bøker om emnet.

 

Anonymous poster hash: 3727f...b8d

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke det. Jeg har ADD. Men sønnen min er nok det, og det er ikke bare det. Men han er virkelig verdens beste unge. Men er bekymret for hvordan dette blir jo eldre han er, og om det blir noe mobbing. Da han er så forsiktig, takler ikke store folkemengder, bråk, kjeft at noen kaller han stygge ting, eller er slem mot han. Hjemme her har vi det veldig rolig, og harmonisk. Noe, som nok er veldig godt for han.

 

Anonymous poster hash: 7fb4a...f53

 

Pass på å styrke kan, lær han at han er helt normal og at hans personlige egenskaper er bra.

 

Min datter er 8 år og hun vet at noen er sjenerte, noen er impulsive, noen er sosiale osv, hun er "litt sensitiv". Det er overhodet ikke noe galt i det, men hun må jo ta noen hensyn.

Hun hater f.eks kjøpesentere og unngår det så langt som mulig, men av og til må man og det er greit. Hun vet at nå skal vi på kjøpesenter og finne noen nye innesko, etterpå skal vi hjem og da kan hun ha litt ro og fred igjen. Man kan ikke ta hensyn hele tiden, alle må presses litt, men det er greit å ta hensyn til seg selv også. Hun må etterhvert selv lære seg den balansen.

 

Hun slet litt med å finne riktig fritidsaktivitet, gymsaler er veldig slitsomt for henne for hun er så sensitiv på lyder. Man kan ikke spille håndball med fingrene i ørene. Men hun har funnet ut at svømming og  turn er fint, begge steder er det strengt på oppførsel, skriking og bråk, det passer henne utmerket

 

Hun har også funnet ut at sfo er greit en stund, men ikke helt til klokken halv fem.

Hun går nå hjem mellom klokken 15 og 15.30 og tusler da i rolig tempo hjem, og går rett inn på rommet sitt. Denne tiden alene er gull for henne, den rolige rusleturen hjem fra sfo hvor hun bare ser på humla suse og tenker litt (hun kan finne på å ta en omvei hjem bare for å få gå å rusle i fred), og en liten stund alene på rommet sitt med lukket dør når hun kommer hjem.

 

Så er hun klar for verden igjen.

 

Vi tar hensyn til henne ved å passe på at hun får nok søvn, at hun får pauser i ro og fred osv, men vi har aldri sykeliggjort henne eller syntes synd på henne. Siden jeg er sensitiv selv har det aldri vært noe problem for meg å forstå henne.

 

Det sosiale har hun taklet helt fint, hun er snill og empatisk, godt likt av de andre. 

 

Anonymous poster hash: 74c04...31a

[Anonym bruker]

Jeg er det kun litt men barnet mitt er veldig høysensitiv. Huff jeg skjønner hvor slitsomt han har det.

 

Anonymous poster hash: ca06d...8fe

[Anonym bruker]

Trolig er jeg det. Jeg opplever folk som ikke får med seg signaler, stemninger, ansiktsuttrykk slik som jeg gjør, som naive. I allefall gjorde jeg det med venner da jeg var barn og tenåring.,Jeg fikk med meg alt og opplevde min beste venninne som svært naiv.

 

La meg legge til at det har gått svært godt med min "naive" venninne, mens jeg alltid har slitt med mitt, til tross for at jeg er sylskarp i hodet.

 

Anonymous poster hash: 7e3ac...7ae