Hvordan vet man at man har en psykose?

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å lure på om jeg har iblant milde psykoser, eller er det slik at de som har psykoser umulig kan vite det selv?

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Du kan gjerne mistenke det i etterkant av en episode, men om det er psykose vil du ikke vite det når du er I en.

 

Er ikke lett å svare på dette uten mer bakgrunnsinformasjon.

 

Anonymous poster hash: 6cf9a...805

[Anonym bruker]

Du kan gjerne mistenke det i etterkant av en episode, men om det er psykose vil du ikke vite det når du er I en.

 

Er ikke lett å svare på dette uten mer bakgrunnsinformasjon.

 

Anonymous poster hash: 6cf9a...805

Når disse episodene er så er jeg som oftest forskrekkelig redd og som oftest så kan jeg se ting, det kan være skygger eller skyer som har menneskeform. Det høres sikkert merkelig ut, men jeg har en hund iblant som kommer og kan være sammen med meg. Den kan jeg se, lukte og føle. Den er på et vis min vokter, passer på og støtter. Denne hunden er som oftest sammen med meg når jeg er depressiv (bipolar). Jeg skjønner at det ikke er en fysisk hund, men jeg tenker at det er muligens at jeg svitsjer sånn halvveis inn i en annen dimensjon slik at jeg er i to dimensjoner samtidig. Når jeg tenker på det i ettertid så tenker jeg at jeg er nok sikkert riv-ruskende gal, men der og da så henger virkelig alt på greip. 

 

Jeg tenker også iblant at enkelte er ute etter meg. Ringer det på døren så kan det være politiet som er her for å ta meg, men hvorfor det vet jeg ikke. Jeg har jo aldri gjort noe ulovlig.

Sånn, det var kortversjonen

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Høres da absolutt ut som du er grensepsykotisk..

 

Anonymous poster hash: 49f29...dcc

[Anonym bruker]

Du har kanskje en form for schizofren diagnose tenker jeg

 

Anonymous poster hash: a47bf...403

[Gjest Gul stjerne]

ja, jeg synes du beskriver psykosen din godt.

[Anonym bruker]

 

 

Du kan gjerne mistenke det i etterkant av en episode, men om det er psykose vil du ikke vite det når du er I en.

 

Er ikke lett å svare på dette uten mer bakgrunnsinformasjon.

 

Anonymous poster hash: 6cf9a...805

Når disse episodene er så er jeg som oftest forskrekkelig redd og som oftest så kan jeg se ting, det kan være skygger eller skyer som har menneskeform. Det høres sikkert merkelig ut, men jeg har en hund iblant som kommer og kan være sammen med meg. Den kan jeg se, lukte og føle. Den er på et vis min vokter, passer på og støtter. Denne hunden er som oftest sammen med meg når jeg er depressiv (bipolar). Jeg skjønner at det ikke er en fysisk hund, men jeg tenker at det er muligens at jeg svitsjer sånn halvveis inn i en annen dimensjon slik at jeg er i to dimensjoner samtidig. Når jeg tenker på det i ettertid så tenker jeg at jeg er nok sikkert riv-ruskende gal, men der og da så henger virkelig alt på greip.

 

Jeg tenker også iblant at enkelte er ute etter meg. Ringer det på døren så kan det være politiet som er her for å ta meg, men hvorfor det vet jeg ikke. Jeg har jo aldri gjort noe ulovlig.

Sånn, det var kortversjonen

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

Du må bli utredet skikkelig. For din egen del. Legg deg inn på distriktspsykiatriske neste episode og få hjelp av sykepleiere, leger og psykologer

 

 

 

Anonymous poster hash: 30cbe...59d

[Anonym bruker]

 

 

Du kan gjerne mistenke det i etterkant av en episode, men om det er psykose vil du ikke vite det når du er I en.

 

Er ikke lett å svare på dette uten mer bakgrunnsinformasjon.

 

Anonymous poster hash: 6cf9a...805

Når disse episodene er så er jeg som oftest forskrekkelig redd og som oftest så kan jeg se ting, det kan være skygger eller skyer som har menneskeform. Det høres sikkert merkelig ut, men jeg har en hund iblant som kommer og kan være sammen med meg. Den kan jeg se, lukte og føle. Den er på et vis min vokter, passer på og støtter. Denne hunden er som oftest sammen med meg når jeg er depressiv (bipolar). Jeg skjønner at det ikke er en fysisk hund, men jeg tenker at det er muligens at jeg svitsjer sånn halvveis inn i en annen dimensjon slik at jeg er i to dimensjoner samtidig. Når jeg tenker på det i ettertid så tenker jeg at jeg er nok sikkert riv-ruskende gal, men der og da så henger virkelig alt på greip.

 

Jeg tenker også iblant at enkelte er ute etter meg. Ringer det på døren så kan det være politiet som er her for å ta meg, men hvorfor det vet jeg ikke. Jeg har jo aldri gjort noe ulovlig.

Sånn, det var kortversjonen

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

Du må bli utredet skikkelig. For din egen del. Legg deg inn på distriktspsykiatriske neste episode og få hjelp av sykepleiere, leger og psykologer

 

 

 

Anonymous poster hash: 30cbe...59d

 

Ja, burde vel egentlig gjøre det. Er bare så redd for at de skal låse døra å kaste nøkkelen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at de med bipolar lidelse har psykotiske opplevelser, særlig når de er oppe. Men blir du ikke fulgt opp ift medisiner osv? Be fastlegen din henvise til dps. Vi låser ikke døra og kaster nøkkelen, vi hjelper deg! Hilsen psykolog.

 

Anonymous poster hash: d06ec...c97

[Anonym bruker]

Du hallusinerer. Det er ett av symptomene på psykose. Men det betyr ikke at du er gjennomgående psykotisk.

 

Anonymous poster hash: e377f...d91

[Anonym bruker]

Synes du høres reflektert ut og har en fin måte å forklare deg på for å få andre til å forstå, og dermed ser du jo dette ganske bra selv. Ville som noen ovenfor nevner lagt meg inn for hjelp om jeg var deg. I første omgang tatt kontakt med fastlegen for å bli henvist videre. Mulig det holder med en vanlig psykolog og ikke nødvendigvis innleggelse. For å låse deg inn å kaste nøkkelen må du være til fare for eget eller andres liv, om du ikke er det så er du der frivillig, og kan i praksis reise derifra når du vil om du er innlagt. Så ingenting å frykte. 

Anonymous poster hash: 9209d...910

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at de med bipolar lidelse har psykotiske opplevelser, særlig når de er oppe. Men blir du ikke fulgt opp ift medisiner osv? Be fastlegen din henvise til dps. Vi låser ikke døra og kaster nøkkelen, vi hjelper deg! Hilsen psykolog.

 

Anonymous poster hash: d06ec...c97

Gikk tidligere på medisiner, men så sluttet jeg ikke for så lenge siden ettersom jeg ble så plaget med bivirkninger. Går greit å gå uten, men denne hunden dukker til stadighet opp og kan være med overalt nå. Vet ikke om dere forstår helt, men jeg mister ofte "bakkekontakt", plutselig så kjennes det ut som om at det er jordskjelv og det er bare jeg som merker det. Har kommet til konklusjonen om at det er bare jeg som merker jordskjelvet for alle de andre står jo helt stille og er rolige. Men da igjen dukker tankene opp med den "logiske" forklaringen som er at jeg er i to dimensjoner samtidig. 

 

Går til psykolog, men har ikke enda turt å fortelle om det siden jeg er redd for å bli sperret inne - jeg er livredd for det. Tenk hvis de tar fra meg barnet, tenk hvis mannen ikke vil ha meg lengre når han får vite at jeg er enda galere enn det han hadde trodd. Ja, tankene spinner videre.. Jeg har lært meg mange teknikker for å stanse tankekjøret, men det er så vanskelig når jeg fysisk kjenner på kroppen at jeg er i en annen dimensjon. 

 

Kanskje dårlig forklart, beklager isåfall. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Utfra det du forteller, så er du langt fra tvangsinnleggelse, ikke bekymre deg for det. Snakk med psykologen din. Forstyrrer dette hverdagsfunksjonen din?

 

Forskning viser psykotiske opplevelser av forskjellig art er ikke uvanlig i "normalpopulasjonen" og er ikke nødvendigvis grunnlag for stort ståhei.

 

Anonymous poster hash: d06ec...c97

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du er redd for, og er usikker på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Men jeg tror at jeg hadde gjort som deg og prøvd å takle dette alene så lenge det lar seg gjøre. Jeg forstår også at du har kuttet ut medisinene, psykofarmaka er et helvete.

 

Jeg har selv noen hemmeligheter jeg føler jeg er nødt til å takle selv, siden jeg er eneforsørger og i grunn klarer meg helt fint. Men jeg har noen utfordringer jeg ikke tør fortelle legen min for da er jeg ikke sikker på hvilke prosesser som kan settes i gang.

 

Anonymous poster hash: 7d6fa...195

[Anonym bruker]

Utfra det du forteller, så er du langt fra tvangsinnleggelse, ikke bekymre deg for det. Snakk med psykologen din. Forstyrrer dette hverdagsfunksjonen din?

 

Forskning viser psykotiske opplevelser av forskjellig art er ikke uvanlig i "normalpopulasjonen" og er ikke nødvendigvis grunnlag for stort ståhei.

 

Anonymous poster hash: d06ec...c97

Det plager meg litt for jeg er litt redd for hva som er ekte og ikke ekte og ikke minst om andre kan merke det. Jeg er jo også mye redd og det gjør at jeg setter mye grenser for meg. Psykologen min vet at jeg er mye redd, men hunden, bakkekontakt, dimensjonene osv vet h*n ingenting om. 

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du er redd for, og er usikker på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Men jeg tror at jeg hadde gjort som deg og prøvd å takle dette alene så lenge det lar seg gjøre. Jeg forstår også at du har kuttet ut medisinene, psykofarmaka er et helvete.

 

Jeg har selv noen hemmeligheter jeg føler jeg er nødt til å takle selv, siden jeg er eneforsørger og i grunn klarer meg helt fint. Men jeg har noen utfordringer jeg ikke tør fortelle legen min for da er jeg ikke sikker på hvilke prosesser som kan settes i gang.

 

Anonymous poster hash: 7d6fa...195

Så fint å høre at du klarer deg godt på egenhånd. Nå vet ikke jeg hva det er for slags hemmeligheter du har, men depresjon/angst osv er det ingen fare med altså. Jeg ble diagnostisert med bipolarlidelse og barnevernet eller noe slikt har aldri vært inne i bildet

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

Psykologen din vil i alle fall ikke sende bekymringsmelding eller sperre deg inne basert på dette! Det første vet jeg fordi jeg har jobbet i barnevernet og det andre fordi de brukte votter og vintre på å tvangsinnlegge moren min som var på nivå med Gjøkeredet og hun var fort over på frivillig.

 

Av psykologen kan du jo få gode råd om hvordan takle dette og gi deg råd om hva du bør gjøre. Du må jo ikke gjøre som han sier dersom han foreslår medikamenter feks. Jeg tror det er mange flere enn vi tror som er stemmehørere og som hallusinerer på ulike måter. Kanskje du kan lete opp forum på nett hvor du kan få noen råd også? Du må jo ikke si noe til familie, jeg skjønner godt om du ikke vil. Det er jo ofte veldig fremmed og skremmende for folk dette.

 

Anonymous poster hash: 57c55...1a2

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta dette med legen din, for barnet ditt sin del, om ikke annet. Du vet aldri hva som kommer neste gang-  det kan brått være barnet ditt forkledd som en djevelen selv.

 

Søk hjelp, vær så snill! Og god bedring:)

Anonymous poster hash: ea157...c0d

[Anonym bruker]

Jeg ble meldt til barnevernet av dps da jeg fikk bipolar diagnose, selv om barnet var mye hos far og jeg fungerte bra...

 

Anonymous poster hash: a47bf...403

[Anonym bruker]

Jeg ble meldt til barnevernet av dps da jeg fikk bipolar diagnose, selv om barnet var mye hos far og jeg fungerte bra...

 

Anonymous poster hash: a47bf...403

Takk, det hjelper sikkert HI mye. 

 

Anonymous poster hash: ea157...c0d

[Anonym bruker]

Ok, en ting. Du tenker at hvis du sier dette til psyk så blir du i verste fall låst inne. Håper du klarer å se at det heldigvis ikke fungerer sånn!  

Min erfaring er at etter at jeg fortalte om de psykotiske symptomene til psyk fikk jeg hjelp til å takle dem. I ettertid er jeg så glad for å ha fortalt det, for jeg fikk behandling også rettet mot psykotiske symptomer, og ikke bare den behandlingen jeg fikk før. Jeg er helt sikker på at de å fortelle det forhindret at jeg skulle bli veldig mye verre. 
Jeg har også vært der at jeg ikke fortalte når ting ble verre, og da ble jeg tvangsinnlagt på lukket, ja. Det beviste egentlig bare for meg viktigheten av å være åpen om det til behandler. Aldri om jeg feier over noe slikt igjen uten å fortelle det til fastlege eller psykiater - de vil jo bare hjelpe meg, men det er vanskelig om jeg ikke er ærlig. 

Håper du klarer å fortelle deg, både for deg og barnet ditt. Lykke til, og god bedring =)

Anonymous poster hash: 210fe...23d

[Anonym bruker]

 

Ok, en ting. Du tenker at hvis du sier dette til psyk så blir du i verste fall låst inne. Håper du klarer å se at det heldigvis ikke fungerer sånn!  

 

Min erfaring er at etter at jeg fortalte om de psykotiske symptomene til psyk fikk jeg hjelp til å takle dem. I ettertid er jeg så glad for å ha fortalt det, for jeg fikk behandling også rettet mot psykotiske symptomer, og ikke bare den behandlingen jeg fikk før. Jeg er helt sikker på at de å fortelle det forhindret at jeg skulle bli veldig mye verre. 

Jeg har også vært der at jeg ikke fortalte når ting ble verre, og da ble jeg tvangsinnlagt på lukket, ja. Det beviste egentlig bare for meg viktigheten av å være åpen om det til behandler. Aldri om jeg feier over noe slikt igjen uten å fortelle det til fastlege eller psykiater - de vil jo bare hjelpe meg, men det er vanskelig om jeg ikke er ærlig. 

 

Håper du klarer å fortelle deg, både for deg og barnet ditt. Lykke til, og god bedring =)

 

Anonymous poster hash: 210fe...23d

 

Tusen takk for at du delte Det gav meg litt mot til å fortelle det til psykologen. Jeg vil jo ikke at det skal eskalere - aner ikke om det kan det, men man vet jo aldri.. 

 

Kan jeg spørre om du fikk antipsykotika eller noe slikt? Eller var det kun samtaler? Disse mulige psykosene har det blitt mer av etter at jeg sluttet på medisinene. Æsj, er så vanskelig å velge hva man vil ha, enten bivirkninger av medisinene eller "bivirkningene" som kommer når man er uten... :/

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

[Anonym bruker]

 

 

Ok, en ting. Du tenker at hvis du sier dette til psyk så blir du i verste fall låst inne. Håper du klarer å se at det heldigvis ikke fungerer sånn!  

 

Min erfaring er at etter at jeg fortalte om de psykotiske symptomene til psyk fikk jeg hjelp til å takle dem. I ettertid er jeg så glad for å ha fortalt det, for jeg fikk behandling også rettet mot psykotiske symptomer, og ikke bare den behandlingen jeg fikk før. Jeg er helt sikker på at de å fortelle det forhindret at jeg skulle bli veldig mye verre. 

Jeg har også vært der at jeg ikke fortalte når ting ble verre, og da ble jeg tvangsinnlagt på lukket, ja. Det beviste egentlig bare for meg viktigheten av å være åpen om det til behandler. Aldri om jeg feier over noe slikt igjen uten å fortelle det til fastlege eller psykiater - de vil jo bare hjelpe meg, men det er vanskelig om jeg ikke er ærlig. 

 

Håper du klarer å fortelle deg, både for deg og barnet ditt. Lykke til, og god bedring =)

 

Anonymous poster hash: 210fe...23d

 

Tusen takk for at du delte Det gav meg litt mot til å fortelle det til psykologen. Jeg vil jo ikke at det skal eskalere - aner ikke om det kan det, men man vet jo aldri.. 

 

Kan jeg spørre om du fikk antipsykotika eller noe slikt? Eller var det kun samtaler? Disse mulige psykosene har det blitt mer av etter at jeg sluttet på medisinene. Æsj, er så vanskelig å velge hva man vil ha, enten bivirkninger av medisinene eller "bivirkningene" som kommer når man er uten... :/

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0fac...b3d

 

Ja, får antipsykotika. Har prøvd ut tre stykker før jeg fikk de jeg står på nå. Har endelig fått en der virkningen veier opp for bivirkningene. De får meg til å fungere så og si normalt i hverdagen, så jeg ville overhode ikke vært foruten. Har selvfølgelig fått tett oppfølging i form av samtaler og innleggelser (frivillige) sammen med medisinene, som har gitt livet mitt tilbake. =)

Også tar de jo ikke vekk 100% av symptomene, men noen symptom forsvant helt, mens andre har jeg fått mer på avstand, om man kan si det slik. De plager meg ikke like mye som før, og med min diagnose må jeg nok bare godta at det er litt igjen. 

 

Anonymous poster hash: 210fe...23d