Jeg hater svigermor

[Anonym bruker]

Jeg hater svigermor og det hatet spiser meg opp...jeg er ikke en person som går rundt og misliker og hater verken ting eller mennesker men hun er regelrett ufyselig. Hun ødelegger familien vår og siden hun er syk greier ikke mannen å kutte henne ut. Jeg vurderer å gå fra mannen men det er grusomt at hun skal greie det hun ønsker. Hun vil ha han for seg selv og tyr til alle midler. Dere som har svigermødre som lager faenskap. Hvordan overlever dere?

 

Anonymous poster hash: 9562d...cde

[3 i april]

Har selv en grei og snill svigermor. Men tenker at dere må sette opp noen spilleregler i forhold til svigermor. For det første er det ikke ok at hun er frekk og fæl mot deg, da bør mannen din være mann nok til og sette moren sin på plass. Jeg mener også at du ikke skal finne deg i og bli fonærmet i ditt eget hjem og at hun dermed ikke er velkommen hjem til dere om hun ikke kan oppføre seg.

 

Når mannen drar på besøk til henne så hold deg hjemme med god samvittighet. Men uansett så syns jeg at mannen din skal forsvare deg og be moren holde seg unna om hun ikke kan oppføre seg. Snakk med mannen din og fortell han om følelsene dine og bli enig om hvordan du på en best mulig måte kan skånes fra svigermor, å bil enige om regler.

[Anonym bruker]

Min svigermor er alkoholiker og psykisk syk, så jeg kan på en måte forstå deg. Selv om jeg ikke hater henne da. Men hun har gitt mannen og resten av familien så mye bekymringer... Men det er jo ikke bare å kutte ut syke folk heller. Jeg har lært meg å svelge noen kameler og ha lite med henne å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 82ba3...073

[Anonym bruker]

Jeg hater svigermor og det hatet spiser meg opp...jeg er ikke en person som går rundt og misliker og hater verken ting eller mennesker men hun er regelrett ufyselig. Hun ødelegger familien vår og siden hun er syk greier ikke mannen å kutte henne ut. Jeg vurderer å gå fra mannen men det er grusomt at hun skal greie det hun ønsker. Hun vil ha han for seg selv og tyr til alle midler. Dere som har svigermødre som lager faenskap. Hvordan overlever dere?

 

Anonymous poster hash: 9562d...cde

Har en svigermor som kan være uspiselig, men hun er ikke psykisk syk. Men jeg har en mor som er psykisk syk, så jeg vet hvor vanskelig det er å forholde seg til en som hele tiden tråkker over grensene dine.

 

Mitt beste råd til deg er at du trekker noen grenser for deg selv og hva du vil bli med på/akseptere. Hvor ofte kan du snakke med henne uten å bli gal? 1 gang i uka, en gang i mnd., en gang i halvåret, en gang i året....? Hvis du orker det en gang i halvåret ser du henne bare én gang i halvåret. Hvor ofte orker du å snakke med henne, hvor ofte orker du å snakke OM henne (med mannen din f.eks.), hva aksepterer du/ikke aksepterer du av gaver, besøk, osv..

 

Når du har bestemt deg for hvor dine grenser går kan du forhandle med mannen din. Hvor ofte synes du at barna skal ha kontakt med henne, skal de få være alene sammen, skal dere alle besøke henne sammen, eller kan du finne på andre ting, hvor mye skal dere stille opp på, og når skal dere stille opp for henne, osv... Sett felles grenser.

 

Og så hjelper det å ha i mente at folk ikke er slemme fordi de er født onde eller er onde folk. Svigermoren din har sine problemer og bekymringer og har levd sitt liv. Folk som er psykisk syke har det ikke lett, og har som regel ikke hatt ett enkelt liv. Du kan fint sette grenser for deg selv og din familie, uten å mislike henne eller bære nag. Du kan ønske henne det beste, men det er ikke alt man kan fikse, og man må passe på at de menneskene ikke ødelegger din psyke også.

 

Anonymous poster hash: 69381...205

[Birdie Birdie Nam Nam]

 

Jeg hater svigermor og det hatet spiser meg opp...jeg er ikke en person som går rundt og misliker og hater verken ting eller mennesker men hun er regelrett ufyselig. Hun ødelegger familien vår og siden hun er syk greier ikke mannen å kutte henne ut. Jeg vurderer å gå fra mannen men det er grusomt at hun skal greie det hun ønsker. Hun vil ha han for seg selv og tyr til alle midler. Dere som har svigermødre som lager faenskap. Hvordan overlever dere?

 

Anonymous poster hash: 9562d...cde

Har en svigermor som kan være uspiselig, men hun er ikke psykisk syk. Men jeg har en mor som er psykisk syk, så jeg vet hvor vanskelig det er å forholde seg til en som hele tiden tråkker over grensene dine.

 

Mitt beste råd til deg er at du trekker noen grenser for deg selv og hva du vil bli med på/akseptere. Hvor ofte kan du snakke med henne uten å bli gal? 1 gang i uka, en gang i mnd., en gang i halvåret, en gang i året....? Hvis du orker det en gang i halvåret ser du henne bare én gang i halvåret. Hvor ofte orker du å snakke med henne, hvor ofte orker du å snakke OM henne (med mannen din f.eks.), hva aksepterer du/ikke aksepterer du av gaver, besøk, osv..

 

Når du har bestemt deg for hvor dine grenser går kan du forhandle med mannen din. Hvor ofte synes du at barna skal ha kontakt med henne, skal de få være alene sammen, skal dere alle besøke henne sammen, eller kan du finne på andre ting, hvor mye skal dere stille opp på, og når skal dere stille opp for henne, osv... Sett felles grenser.

 

Og så hjelper det å ha i mente at folk ikke er slemme fordi de er født onde eller er onde folk. Svigermoren din har sine problemer og bekymringer og har levd sitt liv. Folk som er psykisk syke har det ikke lett, og har som regel ikke hatt ett enkelt liv. Du kan fint sette grenser for deg selv og din familie, uten å mislike henne eller bære nag. Du kan ønske henne det beste, men det er ikke alt man kan fikse, og man må passe på at de menneskene ikke ødelegger din psyke også.

 

Anonymous poster hash: 69381...205

 

 

Dette var et fint svar! Sett grenser for deg selv og familien din. Og ett tips herfra: prøv å ikke hate, det gjør vondt verre for deg.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene. Jeg elsker mannen min mem hadde jeg visst hvordan svigermor egentlig er så hadde jeg ikke blitt sammen med han. Hun er psykisk ustabil og behandler oss (ikke bare meg) som søppel. Men han vil ikke bryte kontakten fordi hun er psykisk syk, på en måte kan jeg skjønne den tankegangen men samtidig ikke. Jeg hadde ikke nølt med å brutt kontakt med min egen mor om hun var som henne. Man kan ikke oppføre seg sånn som man vil (som f.eks ufyselig) og forvente å ha et nornalt forhold til sine barn.

 

Hater kjerringa!

 

Anonymous poster hash: 128db...c37

[Anonym bruker]

Du er absolutt ikke alene. Har ikke sett svigermor siden påske å jeg er fortsatt kjempelei av den fæle dama. Jeg er evig takknemlig for at min mann ser hvordan hun holder på så vi er 2 om å ha veldig lite med svigers å gjøre. Det er leit at hun oppfører seg så innmari dårlig, vi bor 5 min unna hverandre skulle bare ønske hun klarte å oppføre seg voksen. Hun er så sjalu, hun klarer ikke å forholde seg til at sønnen (min mann) er blitt voksen over 30 år..

 

Anonymous poster hash: 5c7fc...f03

[Anonym bruker]

Vi har kuttet nesten all kontakt. Det ble for vanskelig, og det er ikke tilfeldig at vi ikke flyttet tilbake til byen hun bor i da mannens engasjement var over. 

 

Trodde aldri dette skulle skje meg, for jeg er ikke en kranglete person, men mannen min sier han nesten misliker mora si han og..

Anonymous poster hash: 18eff...d69

[Anonym bruker]

Mi svigermor er kokko! Gjør alt for og ødelegge for oss. Går bare å håper på att vi skal skilles. Skal vite hvor mye penger vi har. Att jeg ikke er god nok, han virker ikke lykkelig med meg osv. Jeg ga fint beskjed om att jeg ikke finner meg i slikt tull, og no var mannen min, og att hun kunne få låne han av og til. Mannen takler ikke moren sin engang.

 

Anonymous poster hash: 04652...aee

[Anonym bruker]

Min svigermor er en herlig dame, men sønnen hennes, min svoger, er en ekstremt vanskelig, selvopptatt, oppblåst, nedlatende, hatefull, giftig lystløgner av en manipulerende narcissist.

 

Jeg hater ham ikke, men han hater definitivt meg.

 

Etter mange år der mannen min mener jeg misforstår broren hans ("ja, han er vanskelig, men tror ikke han mener det så ille som du oppfatter han") har jeg satt strek og sagt at nå kan vi ikke være sammen med ham lenger. I alle familieselskaper osv fremover får svigers velge mellom han eller oss. Jeg har det best uten ham!

 

Anonymous poster hash: 44a8b...97a

[Gjest Antarctica]

Her lærer vi i alle fall hvordan vi skal motta fremtidige svigerdøtre...

[Anonym bruker]

Her lærer vi i alle fall hvordan vi skal motta fremtidige svigerdøtre...

Jeg har nevnt lenger opp at jeg ikke takler min svigermor og har absolutt lært av det. Før jeg traff henne trodde jeg at "svigermonstrer" var bare tull og vanskelige svigerdøtre, men fader og det er mange svieronstrer der ute. Så jeg skal absolutt ikke bli sånn når min sønn får en partner, har en sønn ja. Han er bare 2 år og jeg er allerede bevisst på hvordan jeg ikke skal være og skal være som svigermor, hehe.

 

Anonymous poster hash: 128db...c37

[Gjest Antarctica]

 

Her lærer vi i alle fall hvordan vi skal motta fremtidige svigerdøtre...

Jeg har nevnt lenger opp at jeg ikke takler min svigermor og har absolutt lært av det. Før jeg traff henne trodde jeg at "svigermonstrer" var bare tull og vanskelige svigerdøtre, men fader og det er mange svieronstrer der ute. Så jeg skal absolutt ikke bli sånn når min sønn får en partner, har en sønn ja. Han er bare 2 år og jeg er allerede bevisst på hvordan jeg ikke skal være og skal være som svigermor, hehe.

 

Anonymous poster hash: 128db...c37

Jeg er oppriktig glad i min svigermor og svigerfar, og er kjempeglad også i eksens foreldre, så jeg har liksom vært heldig og lært via deres gode eksempel. Akkurat sånn skal jeg være mot svigerdøtrene mine, og er jeg heldig får jeg tre av dem 😀