Bekymret for baby med adhd - igjen

[Anonym bruker]

Dette høres kanskje fælt ut.. Men mitt eldste barn har adhd. Han var en veldig misfornøyd, grinete og slitsom baby (high-need). Vi har selvfølgelig fortsatt store utfordringer med han nå også, og hverdagen med han er krevende. Jeg elsker gutten min, men først da jeg fikk nummer to skjønte jeg hvor stressa og sliten jeg hadde vært med første, jeg var på allerten hele tiden, redd for at hun skulle gråte bare jeg la henne fra meg et øyeblikk.. Men sånn var hun ikke. Verdens enkleste og blideste baby, og sakte men sikkert skjønte jeg at det fantes rolige og fornøyde babyer også, og jeg hadde en fantastisk permisjon med henne.

Nå har jeg fått nummer tre. Og jeg kjenner at jeg igjen er livredd. Denne babyen er rolig, men gir fra seg klage"rop" og er ganske misfornøyd når h*n er våken.. Men h*n er bare fem uker gammel.. Kan noen dele erfaringer med misfornøyde babyer som vokste seg til solstråler? Det virker ikke som det er magen som plager h*n.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare et adhd barn til! (Men det må jeg jo så klart)

 

Anonymous poster hash: 8e364...09f

[Anonym bruker]

Jeg har nå en solstråle i hus. ☺

 

Anonymous poster hash: 26d94...85a

[Anonym bruker]

Ikke akkurat to solstråler, men vanlige aktive unger som stadig blir lettere å omgås . Høres veldig normalt ut!

 

Anonymous poster hash: 6f520...b57

[Anonym bruker]

Jeg hadde verdens letteste og snilleste baby, fikk ADHD diagnose når han ble 8 år.

Så den teorien din stemmer jo ikke...

Om en baby er urolig, gråter mye og sover lite betyr ikke det at den har ADHD...!

 

Anonymous poster hash: d5fb3...c43

[Anonym bruker]

Nyfødte babyer er misfornøyde! Kan være alt fra temperatur, til mageknip. Luft i magen, feil liggestilling, klær strammer, bleia er trang eller klam... Det trenger ikke være ADHD for det. kan være mange normale grunner til at han er urolig, kan til og med bare være at han trnger ro og nærhet der og da!

 

 

Ikke ta sorgene på forskudd, det er ikke sikkert at denne babyen har ADHD, og det er heller ikke sikkert at han blir helt umulig selv om det skulle vise seg at han har ADHD. Ingen barn er like, samme diagnose eller ei.

 

 

Om det er noen trøst, så tror jeg de fleste opplever første baby som "highneed", selv om det ikke er noen diagnose bak. Min første barseltid var grusom! men han har ikke noen diagnose.  

Anonymous poster hash: 7ecea...a28

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal legge den tanken helt ifra deg!

Når barnet blir 2 år og det fremdeles er urolig, kan du heller begynne å tenke på det igjen.

Du kommer til å kun se det verste, om du forhåndsdømmer babyen din på 5 uker.

 

Anonymous poster hash: a5fd9...fb1

[Anonym bruker]

Takk for svar! Det er litt beroligende å høre deres erfaringer, selvom jeg jo egentlig vet at det ikke er noen fasit verken den ene eller andre veien.. 😌

 

Anonymous poster hash: 8e364...09f

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal legge den tanken helt ifra deg!

Når barnet blir 2 år og det fremdeles er urolig, kan du heller begynne å tenke på det igjen.

Du kommer til å kun se det verste, om du forhåndsdømmer babyen din på 5 uker.

 

Anonymous poster hash: a5fd9...fb1

Jeg vet, og jeg vil jo ikke det! Men det er bare så sykt krevende med eldste. Har du erfaring med adhd selv? Vi burde sikkert bare stoppet etter andremann...

 

 

Anonymous poster hash: 8e364...09f

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du skal legge den tanken helt ifra deg!

Når barnet blir 2 år og det fremdeles er urolig, kan du heller begynne å tenke på det igjen.

Du kommer til å kun se det verste, om du forhåndsdømmer babyen din på 5 uker.

 

Anonymous poster hash: a5fd9...fb1

Jeg vet, og jeg vil jo ikke det! Men det er bare så sykt krevende med eldste. Har du erfaring med adhd selv? Vi burde sikkert bare stoppet etter andremann...

 

 

Anonymous poster hash: 8e364...09f

Ja det har jeg. Det var som en evigvarende kolikk det første året. Så var det litt bra, helt til trassen tok overhånd i 2 års alderen. Siden da har det vært et eneste kaos.

Du skjønner sikkert hva jeg mener 😉

Jeg tror det at du er redd for å gå gjennom det på nytt, gjør at du ikke klarer å slappe av. Men VELDIG MANGE babyer er urolige. Og 90 % av de har IKKE adhd 😊

 

Anonymous poster hash: a5fd9...fb1

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, og teorien din stemmer ikke her i huset.

 

Det barnet som var enklest som baby, født blid og fornøyd, med godt sovehjerte, er det barnet som har noen utfordringer nå i skolealder.

 

Barnet som var utrolig slitsomt som barn, skikkelig high-need, holdt på å ta fullstendig knekken på oss, er nå en veltilpasset, snill, rolig og intelligent jente på 6 år. Ingen problemer i det hele tatt, lett å prate med, blid og sosial, intelligent og lærevillig, liker å være aktiv men sitter også rolig med tegning, maling, modellkitt o.l.

Anonymous poster hash: d8148...9cb

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor stor aldersforskjell det er mellom barna dine, men her er min historie:

Førstemann: et par førstegangs foreldre får et barn som er krevende, lite søvn, krever mye kroppskontakt, men samtidig masse positive ting. Får ADHD-diagnose som 5/6-åring. 

Andremann: Attpåklatt født 7 år etter førstemann, foreldre som er ekstra tunet inn og fokusert etter erfaringer med førstemann. Så langt i sitt korte liv (1,5 år) blid og fornøyd og veltilpasset. 

Jeg har dårlig samvittighet overfor førstemann fordi andremann får så mye bedre omsorg og forståelse (mye pga utfordringer og det jeg lærte med førstemann gjør at jeg har bedre kompetanse), jeg var en dårligere mor for førstemann fordi jeg har lært mer nå. Samtidig er det ikke sikkert at jeg hadde vært en bedre mor om andremann (den lettvinne) hadde vært først, da hadde jeg kanskje trodde det skulle være så lett...

 

Anonymous poster hash: 13273...6ea