Kan noen hjelpe meg med hunden min litt?

[Anonym bruker]

Vi har to hunder, ei tispe på fem, hun er pomme, og en hannhund som blir to til jul som er pomme/tibbe mix.

Vi har også to barn og et på vei. Ungene har aldri hatt noe ansvar for hundene bortsett fra lek og kos.

Begge hundene har gått hverdagslydighet, hannhunden jobbes det litt ekstra med da han er litt distre.

 

Vi har hele tiden mistenkt at han ikke hadde nødvendig ro da han var nyfødt og at det gjennspeiles i hans urolighet. Både trener og dyrlege er enig med oss i dette.

 

Vi har hatt ham siden han var 9 uker og kjenner ham godt. Han ble kastrert for 6 mnd siden.

 

Det som er saken er at vi mistenker at hunden ikke har det noe bra med seg selv og at vi har prøvd mye sammen med ulike folk. Tingen er at han begynte å knurre på folk i fjor høst, advarende. Først kun folk utenfor familien. Vi lot ham advare til en viss tid, altså når han lå på sin plass og ville ha ro evt spiste.

Det utviklet seg litt til at han knurret når samboeren skulle løfta ham, eller svigermor skulle tørke ham etter å ha gått tur med ham i regnet.

 

Aldri mot meg har dette skjedd. Vi tok kontakt med dyrleger/trenere for å få litt help og veiledning ang videre arbeid av hunden, men ingenting ser ut til å hjelpe.

 

De siste ukene har vi hatt noen situasjoner jeg ser på som i grenseland. Dattera vår på 8 skulle tørke potene hans som hun ofte har gjort og jeg blir vitne til han han skikkelig hogger/glefser/biter etter henne. Vår yngste på 4 mister kosebamsen sin og hunden er der kjapt for å ta den. Hun følger etter og seier nei til ham (vi observerer), og han flekker tenner og viser det hvite i øynene mens han holder bamsen.

 

Vi har mange slike eksempler fra det siste året og nå føler jeg meg litt rådløs. Jeg har termin om 4 uker og kommer ikke til å stole på ham med babyen i vippestolen. Jeg lurer på om jeg er litt drastisk nå når jeg er gravid eller om dette faktisk er begynt å bli ganske alvorlig?

 

Han er jo en snill hund som kan leke ute på trampolinen med ungene (eget valg), med på det meste og spiser og trives ellers fint. Men går fullstendig i vranglås om han ikke synes noe er greit.

 

Hjelp?

 

 

 

Anonymous poster hash: f9cfb...de9

[Anonym bruker]

Det er ikke bare deg, det høres absolutt alvorlig ut. Har dere fått sjekket han for sykdommer etc? 
Jeg ville ikke latt denne hunden bli boende dersom dere ikke finner en åpenbar grunn til at dette skjer.

Anonymous poster hash: ad405...0ba

[Anonym bruker]

 

Det er ikke bare deg, det høres absolutt alvorlig ut. Har dere fått sjekket han for sykdommer etc? 

Jeg ville ikke latt denne hunden bli boende dersom dere ikke finner en åpenbar grunn til at dette skjer.

 

Anonymous poster hash: ad405...0ba

 

Så ikke alderen før nå. Han er jo midt i puberteten.. Se bare på finn.no hvor mange hannhunder på rundt 2 år som ligger ute til salgs og omplassering.. Hunder som muligens ikke har fått riktig/nok trening og dressur, og blir umulige når de kommer i puberteten. Snakk med en proff om trening og dressur, så får dere kanskje noen gode tips og kan redde dere ut av dette. Godt mulig han "bare" trenger å bli satt på plass og bli vist at han faktisk er nederst på rangstigen i familien. Tøffinger i puberteten er en utfordring for mange, derfor så mange som blir gitt vekk dessverre

 

Anonymous poster hash: ad405...0ba

[Anonym bruker]

Ville kvittet den. Barna går først.

Anonymous poster hash: eb40b...fbd

[Anonym bruker]

Barn har ingenting med å tørke hunder.

 

Anonymous poster hash: 61c14...969

[Anonym bruker]

 

 

Det er ikke bare deg, det høres absolutt alvorlig ut. Har dere fått sjekket han for sykdommer etc? 

Jeg ville ikke latt denne hunden bli boende dersom dere ikke finner en åpenbar grunn til at dette skjer.

 

Anonymous poster hash: ad405...0ba

 

Så ikke alderen før nå. Han er jo midt i puberteten.. Se bare på finn.no hvor mange hannhunder på rundt 2 år som ligger ute til salgs og omplassering.. Hunder som muligens ikke har fått riktig/nok trening og dressur, og blir umulige når de kommer i puberteten. Snakk med en proff om trening og dressur, så får dere kanskje noen gode tips og kan redde dere ut av dette. Godt mulig han "bare" trenger å bli satt på plass og bli vist at han faktisk er nederst på rangstigen i familien. Tøffinger i puberteten er en utfordring for mange, derfor så mange som blir gitt vekk dessverre

 

Anonymous poster hash: ad405...0ba

 

Å kvitte oss med ham er uaktuelt. og har han er midt i sin verste alder, spm er heller aggresjonen han viser. Han flekker omtrent  tenner daglig.-og hvor går grensen for at han ikke fungerer i en familie? 

Jeg har snakket med en aktuell trener i dag som har vært her tidligere. Jeg liker henne og og det ser hunden t til å gjøre også.

Vi var hos henne for en to uker siden, og hun skulle da veilede ham opp på vekta, noe som resulterte i at han bet kraftig etter henne to ganger.Han blir irrette satt, og underholdt slik at han på best mulig måte skal lære seg å takle å mestre ulike situasjoner. Dette har vært prioritert fra dag en. 

Jeg har erfaring med unghunder fra tidligere, men aldri opplevd noen som han her. 

 

Jeg har ikke lyst til å ta livet av ham Føler meg bare så rådløs og vil ikke gi problemet over til noen andre. 

 

 

Anonymous poster hash: f9cfb...de9

[Anonym bruker]

Barn har ingenting med å tørke hunder.

 

Anonymous poster hash: 61c14...969

Du har jo peiling!

 

Anonymous poster hash: f9cfb...de9

[Anonym bruker]

Kan være greit å ta en sjekk på han, pomen til stemor var lik rundt samme alder, etter mye frem og tilbake, om og men, tok hun han med til dyrlegen, viste seg at han hadde fått en blodåre blokade i hodet, som hadde sittet en stund, som ga han smerter.. Svigermor var eneste som fikk ha med han å gjøre til slutt.. Det ble en mindre operasjon og medisiner, etter få mnd var han sitt gamle seg igjen.. Eller... Ikke helt da, han var i puberteten, men han var langt bedre, og "tok til seg" når han ble irettesatt av andre enn svigermor.

Anonymous poster hash: dcd9b...110

[Anonym bruker]

 

Kan være greit å ta en sjekk på han, pomen til stemor var lik rundt samme alder, etter mye frem og tilbake, om og men, tok hun han med til dyrlegen, viste seg at han hadde fått en blodåre blokade i hodet, som hadde sittet en stund, som ga han smerter.. Svigermor var eneste som fikk ha med han å gjøre til slutt.. Det ble en mindre operasjon og medisiner, etter få mnd var han sitt gamle seg igjen.. Eller... Ikke helt da, han var i puberteten, men han var langt bedre, og "tok til seg" når han ble irettesatt av andre enn svigermor.

 

Anonymous poster hash: dcd9b...110

 

tusen takk for svar. Vi tok blodprøver av ham i starten av juni uten funn. Kansje vi kan utbrede ham litt mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: f9cfb...de9

[Anonym bruker]

Det er mer enn vanlig pubertet, synes jeg. Den ene av våre hunder som plutselig oppførte seg sånn hadde svulst på hjernen, det forklarte adferdsendringen. Han måtte avlives.

Anonymous poster hash: 44234...9d7

[Anonym bruker]

 

Barn har ingenting med å tørke hunder.Anonymous poster hash: 61c14...969

Du har jo peiling! Anonymous poster hash: f9cfb...de9

Mer enn deg, tydeligvis..

 

Anonymous poster hash: 61c14...969

[Anonym bruker]

Svulst på hjernen gjorde at hunden min ble slik også.. Han var 4 år, glefset etter babyen og vi måtte avlive. Under obduksjon fant de svulsten:(

 

Føler virkelig med deg!

 

Anonymous poster hash: e5032...647

[Tantrum]

Veldig ofte når man kastrerer en hannhund, kommer usikkerheten fram. Hunden har da gjerne vært "usikker" før men pga at den har hatt godt med testosteron så har den taklet ulike situasjoner godt. 

Kastrering gjøres av mange grunner, men man bør prøve å full oversikt ver hva som bor i hunden FØR man kastrerer... Da kan man unngå å havne i silke situasjoner (eller tilsvarende som "aggresjon ovenfor andre hunder - som typisk handler om usikkerhet/redsel fra den aggerssive hundens side).

 

I situasjoner som før har vært normale og greie, er han nå blitt usikker. Det er der utfordringen ligger: å normalisere hverdagslige gjøremål. Dette må trenes inn på nytt helt uten "irettesettelser" og korrigering, men med positive metoder. En usikker hund skal ikke irettesettes for frykten sin, men lære seg at den kan stole på at dere ikke gjør han noe vondt og at det lønner seg å "høre etter".

Hunder har gjerne mange måter å vise usikkerhet på: lyd kommer etter alle de andre lydløse beskjedene: senket hode, stiv i kroppen, slikking rundt egen munn, pesing, vende hodet vekk o.l. Bitt etter noen er forsvarslinje tre: og reelle bitt er forsvarslinje fire... Du må se etter de første tegnene (de uten lyd) og ikke presse mer på - men heller stoppe opp og vente til han blir komfortabel igjen og så belønne at han er komfortabel før du prøver litt til. 

Fram til dere har funnet igjen tryggheten hans, skal ikke barna håndtere hunden, men du (eller en annen voksen) og så må dere gradvis øve med hvert familiemedlem.

Vil det gå bra med en baby? Mest sannsynlig, men det kreves litt innsats framover.... De andre barna må skjermes for dette sånn at de ikke blir bitt og så må man rett og slett trene tren trene på alle slike situasjoner....

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke han hadde fått så mange sjanser i hus med små barn før avliving. Jeg har sett hva en snill hund i vanvare kan gjøre med et barneansikt (det gikk heldigvis bra).

 

Dere voksne må bruke mye tid på hunden slik at han blir trygg i ulike situasjoner. Ikke la barna håndtere hunden alene eller være alene sammen med den frem til problemet er løst. Løses ikke problemet ganske raskt, er dessverre omplassering til noen uten barn eller avlivning eneste utvei.

 

Anonymous poster hash: 3dc50...fe2

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du er glad i hunden og ønsker å beholde ham, men her må du faktisk sette dine barns sikkerhet først. Den atferden som vises nå kan i verste fall lede videre til alvorlige bitt eller andre skader på barna dine, og du ville aldri klart å leve med deg selv da, ville du? Barna dine har godt av å voksne opp med dyr, men de har også krav på å være trygge i eget hjem, og slik du beskriver dette så er de ikke trygge nok nå. Du bør absolutt omplassere ham (nå!) om du kan, eller faktisk avlive ham.

Anonymous poster hash: 97af0...782

[Anonym bruker]

Min første tanke var smerter. Tantrum (#13) har også et godt poeng. 

Det første du bør gjøre, er å holde barna unna ham. Ikke la dem håndtere ham, ikke la dem være alene med hunden. Deretter ringer du veterinær, sjekker alt! Avhengig av hva som blir funnet (om noe i det hele tatt), så må du få en proff til å se på ham. Kanskje er du såpass rådvill at du kan tro på de snakker med dyr? Jeg kjenner ei som gjør det, hun overtok en hund jeg hadde for mange år siden (kjente henne overhodet ikke fra før, vi bor i hver ende av landet), og etter en samtale med hunden, kunne hun fortelle meg om meg selv. At hunden hadde fortalt dette til henne... Dette var personlige ting, som bl.a selvskading, psykiske lidelser(hun kunne til og med fortelle hva jeg slet med). Det var ingen andre som visste om disse tingene, enn meg. Og hunden, som var midt oppi det... 

Anonymous poster hash: be07c...5cd

[Anonym bruker]

Jeg ville først og fremst sørget for at hunden fikk en grundig undersøkelse hos veterinær, for å utelukke sykdom og evt smerter. Så ville jeg tatt kontakt med "hverdagshunden". Fantastisk flinke folk som VET hva de driver med. De har hjulpet flere hunder som ble ansett som "håpløse". https://www.facebook.com/Hverdagshunden?ref=ts&fref=ts

 

Anonymous poster hash: eeaf0...0aa