Hjelp, norsk jobbkultur!!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet mesteparten av mitt yrkesaktive liv i utlandet. Har nettoppstartet i ny jobb. Spurte sjefen om fri midt på dagen i dag, 14-15, " personlig ærend" skrev jeg. Var hos akupunktør, men siden ikke alle er åpne for alternativ behandlig skrev jeg ikke det. Nå ligger klikkenni en annen del av byen og med transport brukte jeg 1 time og 45 min. Da jeg kom tilbake på jobb15.30, satt kollegaene mine i møte med sjefen, som ikke var planlagt. Jeg gikk inn i møte, men har lært i min kultur lager man ikke 'bråk' med å si ' unnskyld' og forstyrrer han som holder møtet. Sjefen som pleier å ha øyekontakt overså meg fulstendig. Etter møtet gikk han rett hjem. Jeg tok ingen lunsjpause og jobbet en time lenger. Flere har vært borte med barna på SFO etc. Burde jeg si noe i morgen? Unnskylde meg?

 

Anonymous poster hash: dd133...c0e

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hvor godt dere kjenner hverandre, tenker jeg. 

Som nyansatt ville jeg definitivt ha forklart meg, men i jobben hvor jeg er nå vet jeg at sjefen ikke kunne brydd seg mindre. Vi har en gjensidig tillit som gir rom for slikt.

Anonymous poster hash: 44328...3a0

[Anonym bruker]

Jeg tror du overanalyserer sjefens "bevegelser" her.

 

Anonymous poster hash: 5c93b...d26

[Anonym bruker]

Det er vel bare å spørre sjefen i morgen? Si at det tok lenger tid, beklag det og spør om du forstyrret møte.

 

Jeg kan være åpen med min sjef om alt. Orker ikke tolke, spør heller.

 

Anonymous poster hash: 3aa00...1d4

[Anonym bruker]

Tror også du overreagerer. Hadde du ikke sagt i fra om det, hadde det stilt en annen lys. Tips, neste gang du skal på akupunktur, bare skriv at du skal på behandling. På min arbeidsplassen får vi betalt for slike 'ære' velferdspermisjon m.a.o

 

Anonymous poster hash: 0f54f...088

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Kan nok ha en tendens til å overreagere.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dd133...c0e