Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #1 Skrevet 13. august 2015 I dag skal jeg på jobb igjen og pappaen skal være hjemme med verdens deiligste unge. Han er en super pappa og tviler ikke et sekund på at de får det bra sammen. Men det gjør vondt langt inne i hjerterota. Jeg er så egoistisk at jeg er redd for at de skal ha det for bra... Redd for at jeg skal bli byttet ut, at pappa skal være den han søker mot når livet butter og ikke meg. Veldig ambivalent her. Jeg ønsker jo at han skal ha det best mulig, at ha skal ha det fantastisk på alle mulig måter, men samtidig så ønsker jeg å være nr 1 for han. Han er det beste som noen gang har hendt meg og den viktigste personen i livet mitt og jeg blir så utrolig lei meg ved tanken på at jeg kanskje ikke lenger er det for han 😢  Anonymous poster hash: e66c6...019
Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #2 Skrevet 13. august 2015 Det er plass for flere enn en person i hjertet hans også, akkurat som hvis du får et barn til. Klart at pappaen har like stor rett på å være spesiell for sitt eget barn. Det må du bare gi rom for. Det går nok fint skal du se.  Anonymous poster hash: 743b6...381
Sint naken biltyv Skrevet 13. august 2015 #3 Skrevet 13. august 2015 Du burde gå til psykolg. Få hjelp slik at du ikke ødelegger barnet ditt med dine problemer. Makan
Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #4 Skrevet 13. august 2015 Oh Lord! Â Anonymous poster hash: e139a...a66
Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #5 Skrevet 13. august 2015 Det at du dra på jobb er ikke noe problem for barnet ditt. Det at du ikke evner å se forbi deg selv og egne behov er bekymringsverdig og vil kunne føre til vanskeligheter for barnet. Få hjelp!  Anonymous poster hash: 95b1c...8fa
Salomine Skrevet 13. august 2015 #6 Skrevet 13. august 2015 Jeg tror dette retter seg når du kommer igang med jobbing og får en annen rytme, og ikke kan ha fokus på kun hjemmesituasjonen lenger. Tror du blir tilfreds når du ser at barnet har det bra når du går på jobb, og at barnet er glad når du kommer hjem. Tror dine følelser nå, er en overgang. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #7 Skrevet 13. august 2015 Jeg har det helt motsatt. Jeg har 3 uker igjen av min og jeg lengter tilbake på jobb. Vi jobber begge turnus og de dagene mannen har senvakt lengter jeg bare til kl blir 1900 så jeg kan begynne med kveldstellet. Jeg kjeder meg rett og slett. Gleder meg til å se kollegaer få være bare meg. Og at pappa kan kose seg hjemme med lille nurk.  Anonymous poster hash: 2353a...f1a
Anonym bruker Skrevet 13. august 2015 #8 Skrevet 13. august 2015 sutre sutre sutre Anonymous poster hash: 20466...6bd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå