Hva er barnets beste ved samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 89da8...a38

[Anonym bruker]

Helt umulig å gi et generelt svar på, tror jeg. Det vil jo være avhengig av hvert enkelt tilfelle.

Anonymous poster hash: adfbe...928

[petitt]

At foreldrene er venner og setter sine egne behov til side og utelukkende fokuserer på barnets beste i den situasjonen. Og huske at barnet trenger begge sine foreldre. Om man deler 50/50, eller om man velger en annen ordning, f.eks. med den forelderen barnet er mest knyttet til eller den forelderen som har mest å tilby i form av trygghet, økonomi og tid så er det viktig at den andre forelderen ser dette også som det beste, fordi ens egne behov ikke skal være det mest tungveiende argument i slike situasjoner. Vi har 50/50. Det er det beste for vårt barn, hun er såpass stor nå at om hun vil være lenger hos en av oss så er hun det. Hun tvinges ikke til å dra imellom. Dessuten bor vi nære hverandre. Og hun trenger ikke ha med noe imellom heller, hun har dobbelt opp av alt.

[Anonym bruker]

Barnets beste er at foreldrene gjør det som er best for barnet og at foreldrene tilrettelegger for barnet. Og ikke omvendt, slik man ser i mange tilfeller.

Foreldre bør huske at det er barnet som har rettighetene. Foreldre har plikter.

Anonymous poster hash: 9023d...82a

[februarprins2013]

at barnet føler trygghet og at vi elsker det. unngår 50/50 for barn under 7 år og at barnet skal ha det fint med  begge foreldrene sine 

[Anonym bruker]

Det kommer veldig an på alder på barnet også. Da jeg var 10 og mine foreldre flyttet fra hverandre, skulle jeg ønske en av de hadde blitt i det huset vi bodde i (det hadde vært godt å ha rommet mitt og huset som det var) og at de snakket mere sammen. Bodde mest hos mamma og var hos pappa annenhver helg. Det var i og for seg greit, men pappa hadde flyttet inn hos nye dame og det var grusomt. Så å finne ny partner så fort, for meg var ikke ålreit i hvertfall. Etter to år, byttet det, da bodde jeg mest hos pappa og var hos mamma annenhver helg. Det er vanskelig å bytte sånn, ofte kan det gi følelse av å svikte en av foreldrene sine, så i større alder ville jeg anbefalt 50/50 eller i allefall 60/40.

Anonymous poster hash: dfa2a...3bf

[Anonym bruker]

Å ikke dra barna inn i konflikten, f eks ved å kreve at de skal "velge" mellom foreldre, megle mellom dem, formidle beskjeder osv.

Å ikke overinformere barna om hva konflikten består i.

Å ikke involvere barna i nye forhold, steforeldre, stesøsken osv for tidlig

Å ikke snakke stygt om eksen eller forlange lojalitet fra barna/forlange at barna velger side eller prøve å bestikke barna.

Å ikke overkompensere for sin egen dårlige samvittighet ved å ynkeliggjøre barna, la dem bestemme mer eller få flere julegaver enn før

Å holde avtaler, følge opp samvær, tilrettelegge for samvær.

Å være tilregnelig og alltid etterrettelig

Å holde kontakten med barna hvis man ser dem mindre enn før, men ikke ringe/besøke dem i øst og vest bare for å dempe eget savn

Å vise at man er voksen og har styr på sine egne følelser, ikke kreve omsorg og trøst fra barnet, ikke klynke og snakke om savn

Å skjerme barnet fra belastninger som ikke vedkommende barnet, dvs voksnes utfordringer emosjonelt, praktisk, økonomisk

 

Anonymous poster hash: 25a6d...c7c

[Anonym bruker]

Å la barna få bo i barndomshjemmet sitt, så får mor og far heller flytte fram og tilbake og ha livet sitt i en sekk. Dere som sier dere har dobbelt opp, det er jo kjempefint, men hva hjelper det om det var kun den rosa kosebamsen som kunne trøste den kvelden, og ikke den lilla som hun hadde hos mor/far den uken. Tviler på dere virkelig har dobbelt opp av alt som kan ha en stor betydning for barna, da voksne ikke klarer å forstå sånt alltid. Tenk selv da! Tenk at du skulle bodd en uke her, og en uke der. Hadde du klart å ha dobbelt opp av alt som betyr noe for deg? Å pakke kofferten din hver eneste uke, i mange år framover i tid, og i tillegg i den mest sårbare tiden av livet ditt. Ja, jeg høres fæl ut nå.. Kanskje respektløs for noen, men jeg skriver dette fordi jeg lurer på hvorfor det egentlig er ungene som skal lide pga at foreldrene ikke klarer/orker/kan ikke leve sammen mer. Hvorfor skal foreldrene få leve livet så komfortabelt som mulig, og ikke ungene? Jeg syns at foreldrene kan spleise på å leige en leilighet med minst 2 soverom, så kan de bo der den uka de ikke har samvær. I de tilfelle foreldrene faktisk kan samarbeide og kommunisere sammen selfølgelig på et minimumsnivå.

 

Anonymous poster hash: c1eed...5bf

[Anonym bruker]

At foreldrene bor i samme skolekrets, så det er enkelt for barnet å være sammen med både mor og far.

 

Anonymous poster hash: 80d7a...cb0

[petitt]

Å la barna få bo i barndomshjemmet sitt, så får mor og far heller flytte fram og tilbake og ha livet sitt i en sekk. Dere som sier dere har dobbelt opp, det er jo kjempefint, men hva hjelper det om det var kun den rosa kosebamsen som kunne trøste den kvelden, og ikke den lilla som hun hadde hos mor/far den uken. Tviler på dere virkelig har dobbelt opp av alt som kan ha en stor betydning for barna, da voksne ikke klarer å forstå sånt alltid. Tenk selv da! Tenk at du skulle bodd en uke her, og en uke der. Hadde du klart å ha dobbelt opp av alt som betyr noe for deg? Å pakke kofferten din hver eneste uke, i mange år framover i tid, og i tillegg i den mest sårbare tiden av livet ditt. Ja, jeg høres fæl ut nå.. Kanskje respektløs for noen, men jeg skriver dette fordi jeg lurer på hvorfor det egentlig er ungene som skal lide pga at foreldrene ikke klarer/orker/kan ikke leve sammen mer. Hvorfor skal foreldrene få leve livet så komfortabelt som mulig, og ikke ungene? Jeg syns at foreldrene kan spleise på å leige en leilighet med minst 2 soverom, så kan de bo der den uka de ikke har samvær. I de tilfelle foreldrene faktisk kan samarbeide og kommunisere sammen selfølgelig på et minimumsnivå.

 

Anonymous poster hash: c1eed...5bf

 

Nå har vår datter kun hatt en bamse hun har likt, en ulv, og hun hadde faktisk to av den, men likevel ble den med imellom, og som sagt, det var gangavstand mellom om og pappaen når hun var liten så det var ingen problemer med noe. Hvorfor tvile på at noen har dobbelt opp med alt og samtidig tro man kan spleise på en ekstra bolig? Svært få har råd til å eie to boliger. Og om det ikke fungerer for akkurat din unge bør man ikke ha det slik, men for oss og vår datter var dette den absolutt beste løsningen.

[Anonym bruker]

Å la barna få bo i barndomshjemmet sitt, så får mor og far heller flytte fram og tilbake og ha livet sitt i en sekk. Dere som sier dere har dobbelt opp, det er jo kjempefint, men hva hjelper det om det var kun den rosa kosebamsen som kunne trøste den kvelden, og ikke den lilla som hun hadde hos mor/far den uken. Tviler på dere virkelig har dobbelt opp av alt som kan ha en stor betydning for barna, da voksne ikke klarer å forstå sånt alltid. Tenk selv da! Tenk at du skulle bodd en uke her, og en uke der. Hadde du klart å ha dobbelt opp av alt som betyr noe for deg? Å pakke kofferten din hver eneste uke, i mange år framover i tid, og i tillegg i den mest sårbare tiden av livet ditt. Ja, jeg høres fæl ut nå.. Kanskje respektløs for noen, men jeg skriver dette fordi jeg lurer på hvorfor det egentlig er ungene som skal lide pga at foreldrene ikke klarer/orker/kan ikke leve sammen mer. Hvorfor skal foreldrene få leve livet så komfortabelt som mulig, og ikke ungene? Jeg syns at foreldrene kan spleise på å leige en leilighet med minst 2 soverom, så kan de bo der den uka de ikke har samvær. I de tilfelle foreldrene faktisk kan samarbeide og kommunisere sammen selfølgelig på et minimumsnivå.

 

Anonymous poster hash: c1eed...5bf

Jeg har et par vennepar som gikk fra hverandre for noen år siden. Det ene paret solgte leiligheten i rekkehus, og kjøpte seg i lag et hus med leilighet under ( hvert sitt lån). De valgte 50/50 ordning. Barna bodde i huset, mens foreldrene flyttet på seg. Den som har samværsperiode, flyttet inn i huset. Når den andre har det, flyttet vedkommende til leiligheten. Slik byttet de på. Kjempe ordning for alle partner. Den som hadde barna, lagde middag til alle. Da spiste familien både far, mor og barna i lag. Og den andre foreldre hadde da ansvar å kjøre ungene hit og dit den perioden, så samværsforeldre har tid til å utføre husarbeid, handle, egen tid som trening ol. Så byttet foreldre på ukene sine. Helt fantastisk ordning Når det er sagt så er de gode venner, og samarbeider utrolig godt med hverandre. Etter hvert som tida går fant dem begge nye partner. Løsningen ble da at den som til vanlig flyttet inn i leiligheten, bodde hos kjæresten sin. Slik fortsatt de frem til hun yngste fylte 16 år. Venninna mi sin nye kjæreste solgte leiligheten sin, og kjøpte ut andel til kompisen min ( eksen hennes altså ). Han og kjæresten sin kjøpte så et annet hus like i nærheten. De alle sammen kommer så godt ens at de feirer jula hvert år i lag Fantastisk mennesker alle fire.

 

Så har jeg et annet vennepar som valgte å bo i nærheten av hverandre slik at ungene beholder samme skolekrets og i nærheten av vennene sine. Har 50/50 ordning, men her har de to uker sammenhenges. Den som ikke har samværsuke, henter og bringer ungene hit og dit. De syns det var så flott ordning fra det først nevnte paret at de kopierte ordningen, men her det er ingen middag i lag i hverdagen kun søndagsmiddag den søndag som de skal bytte på.

 

All honnør til de kreative separerte og skilte par

 

Anonymous poster hash: 81850...f4f

[Anonym bruker]

Jeg og eksen byttet på å bo i leiligheten vi hadde bodd sammen i, i 2,5 år etter bruddet. Det var en fin og myk overgang for barna. Det negative er at datteren kanskje fikk høyere forventninger om at vi skulle flytte sammen igjen. Etter 2,5 år flyttet jeg sammen med kjæresten, og det har gått veldig, veldig fint! Jeg syns vi har klart, og fortsatt klarer, å sette barnas beste høyest og at vi samarbeider ender godt. Vi snakker hyggelig om hverandre og ingen av oss gjør det til en konkurranse om at barna skal like en av oss best. Jeg skryter til barna av pappaen dems og jeg hørte eksen si i tlf sist til barna "vil du snakke med din kjære mamma?" vi viser rett og slett barna at vi fortsatt respekterer og er glad i den andre.

 

Anonymous poster hash: b4a8a...7bc