Noen som har vært gjennom mekling her? Gruer meg...

[Anonym bruker]

Jeg har hele tiden hatt hovedansvaret for barna, mens far har vært lite tilstede, pga hobbyer og utroskap. Ene barnet har autistiske trekk, skal utredes snart og er veldig avhengig av stabilitet. Jeg mener det beste for barna ikke er å bo 50-50, men får har sagt at han vil kreve det. Noen som harnoen gode råd til meg? Og som kanskje kan si litt om hvordan dette foregår..

 

Anonymous poster hash: 6ed04...097

[Anonym bruker]

Jeg har hele tiden hatt hovedansvaret for barna, mens far har vært lite tilstede, pga hobbyer og utroskap. Ene barnet har autistiske trekk, skal utredes snart og er veldig avhengig av stabilitet. Jeg mener det beste for barna ikke er å bo 50-50, men får har sagt at han vil kreve det. Noen som harnoen gode råd til meg? Og som kanskje kan si litt om hvordan dette foregår..

 

Anonymous poster hash: 6ed04...097

I vårt tilfelle ble det anbefalt null kontakt med mor pga ustabilt liv. Slitsom prosess, men om både du og megleren er klare på barnets beste går det nok bra. Ikke gi deg, men ha gode argumenter.

 

Anonymous poster hash: 94eab...940

[Anonym bruker]

 

Jeg har hele tiden hatt hovedansvaret for barna, mens far har vært lite tilstede, pga hobbyer og utroskap. Ene barnet har autistiske trekk, skal utredes snart og er veldig avhengig av stabilitet. Jeg mener det beste for barna ikke er å bo 50-50, men får har sagt at han vil kreve det. Noen som harnoen gode råd til meg? Og som kanskje kan si litt om hvordan dette foregår..

 

Anonymous poster hash: 6ed04...097

I vårt tilfelle ble det anbefalt null kontakt med mor pga ustabilt liv. Slitsom prosess, men om både du og megleren er klare på barnets beste går det nok bra. Ikke gi deg, men ha gode argumenter.

 

Anonymous poster hash: 94eab...940

For guds skyld ikke gå med på 50/50 hvis du mener det ikke er bra for barnet, og dette gjelder uansett om både megler og far mener det er korrekt. Stålsett deg, ha argumentene klare og heller ikke la deg bli overtalt til 50/50 som en prøveordning heller. Det er så uendelig vanskeligere hvis du prøver i etterkant å få forandret denne fordelingen når du allerede har signert for f.eks 50/50, eller gått med på en prøveperiode.

 

Anonymous poster hash: 8a2f8...a13

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har hele tiden hatt hovedansvaret for barna, mens far har vært lite tilstede, pga hobbyer og utroskap. Ene barnet har autistiske trekk, skal utredes snart og er veldig avhengig av stabilitet. Jeg mener det beste for barna ikke er å bo 50-50, men får har sagt at han vil kreve det. Noen som harnoen gode råd til meg? Og som kanskje kan si litt om hvordan dette foregår..

 

Anonymous poster hash: 6ed04...097

I vårt tilfelle ble det anbefalt null kontakt med mor pga ustabilt liv. Slitsom prosess, men om både du og megleren er klare på barnets beste går det nok bra. Ikke gi deg, men ha gode argumenter.

 

Anonymous poster hash: 94eab...940

For guds skyld ikke gå med på 50/50 hvis du mener det ikke er bra for barnet, og dette gjelder uansett om både megler og far mener det er korrekt. Stålsett deg, ha argumentene klare og heller ikke la deg bli overtalt til 50/50 som en prøveordning heller. Det er så uendelig vanskeligere hvis du prøver i etterkant å få forandret denne fordelingen når du allerede har signert for f.eks 50/50, eller gått med på en prøveperiode.

 

Anonymous poster hash: 8a2f8...a13

Og husk at megler skal bare være en 3.part som skal legge til rette for en konstruktiv samtale, de har ingen makt til å presse igjennom en avtale.

 

Anonymous poster hash: 8a2f8...a13

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon som deg og mekler så tvers igjennom løgnene til eks mannen. Han fikk minste samvær og ble anbefalt psykolog for å få hjelp med masse problemer som mekler med en gang la merke til.

 

Ikke gi deg. Det skal være til barnas beste!

 

Anonymous poster hash: 6e5ff...934

[Anonym bruker]

Familievernkontoret er bare tull og vas. Du VET best. Du trenger ikke bli enig på et familievernkontor uansett hva far og terapeut måtte mene. Nå snakker jeg kun utifra min egen erfaring og vet at mange har god erfaring derifra, men for midt vedkommende var det som skjedde der høyst tragisk både på mine og mitt barns sine vegne. Jeg ble rett og slett tatt på senga, og da spesielt av denne terapeuten som var såkalt ekspert. Far fikk det som han ville da, og jeg signerte samværsavtale noe jeg aldri skulle ha gjort.

Far, som jeg mistenkte, møtte ikke til avtalt samvær, holdt ingen avtaler og viste seg å være den dusten jeg valgte å dra i fra. Heldigvis møtte han heller ikke på evalueringsmøte så dermed hadde jeg det å slå i bordet med og kunne samtidig si til den der eksperten "haha, hva var det jeg sa"

 

Gjorde det klinkende klart at jeg ikke møter på flere tullemøter der og foretar meg ingen verdens ting før barnefar sin advokat tar kontakt.

 

Det jeg tror jeg vil fram til er at du har ingenting å grue deg til. Det er ingen der som har gjennomslagskraft. Verken far eller familievernkontor. Du kan faktisk sitte der å ikke si noen ting. Det er meningsløst så lenge partene ikke har noen god form for dialog eller ønsker det beste for barna.

 

Anonymous poster hash: 4adbd...644

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere! Godt å få litt råd og tips!

 

Anonymous poster hash: 6ed04...097