dere gode damer som har erfaring i samværsproblematikken...trenger litt hjelp

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 4 år som per nå ser sin far en helg i mnd. Jeg har vært alene siden fødsel pga div ting. 1. leveår var det så og si ingen kontakt. 2. leveår var det 3 timer i mnd 3 leveår har det vært fra noen timer til en helg. Nå i sommer var det første gang han var en uke med sin far. 

 

Men etter overnattingsamværet begynte så har sønnen min blitt ekstremt klengete, jeg får ikke lov å gjøre noe alene lenger, som å gå på do eller lage mat, ut med søpla osv. Før han begynte med overnattingsamvær var han en veldig selvstendig og utrolig glad gutt. Han var fremdeles på overnatting men bare ikke hos far, men hos besteforeldre og tanter som han så og si så daglig. 

 

jeg spurte nå om ikke barnet til far snart og da sier han nei. Så spør jeg hvorfor ikke og da sier han: mamma du hører aldri på meg, jeg vil ikke til far. Jeg vil veldig gjerne han skal få ett ok forhold til sin far, men tviler sterkt på det skjer for hver gang faren kommer og henter og slikt så er det ingen entusiasme og far bare avslår barnet sitt forsøk på kontakt. 

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har tatt ting opp på FVK men til ingen nytte for far sier han har det kjempebra når han er der uansett og jeg tviler ikke. Men han vil ikke når jeg spør og prøver så godt jeg kan å rose alt opp i skyene. 

 

Trenger sårt noen råd...

Anonymous poster hash: c5f71...bed

[Anonym bruker]

Når barnet var 2 år hadde han 3 timer i måneden med samvær?

 

Synes det er rart å ha så lite samvær på små barn. Barnet blir jo verken trygg eller kjent med far, 3 timer i måneden.

 

Hvor langt er det til far?

 

Kan han ha barnet lørdag-søndag og en ettermiddag i uka?

 

Jeg ville heller hatt kortere og hyppigere samvær enn en hel uke.

 

Anonymous poster hash: e486c...387

[Anonym bruker]

Når barnet var 2 år hadde han 3 timer i måneden med samvær?

 

Synes det er rart å ha så lite samvær på små barn. Barnet blir jo verken trygg eller kjent med far, 3 timer i måneden.

 

Hvor langt er det til far?

 

Kan han ha barnet lørdag-søndag og en ettermiddag i uka?

 

Jeg ville heller hatt kortere og hyppigere samvær enn en hel uke.

 

Anonymous poster hash: e486c...387

 

Far bor ett stykke unna. Det var far sitt ønske om 3 timer i mnd da han ikke hadde tid til mer for alt annet er viktigere. 

 

Nå har han en helg i mnd fredag til søndag, er det er nesten sånn at han så vidt har tid til det og for vi kan ikke planlegge lang tid i forveien. Far har ny familie og han kan ikke bruke så mye tid på sønnen sin han har med meg da sier han for de andre er viktigere. Han skal helst ha alt servert på ett sølvfat. 

 

Anonymous poster hash: c5f71...bed

[Anonym bruker]

Da burde det bli en natt i måneden og heller en ettermiddag. Eller så. Evt slutte helt med samvær.

 

Anonymous poster hash: 4f5ec...482

[Anonym bruker]

Han må jo ha barnet oftere, og over kortere tid. Så for eksempel en natt annenhver helg. Og kanskje ikke være der så lenge som en uke ennå.

 

Her og har vi slitt med samvær. Største barnet fikk skikkelig separasjonsangst, for kunne far bare forsvinne, så kunne vel jeg og forsvinne. Minste synes en helg hos far går helt greit, men er ikke så glad i å være der en uke eller mer. Det er nå 7 år siden bruddet, og de har vært der svært sjelden annenhver helg, det har kunne gå 6 mnd mellom hver gang og. Nå er det nesten en helg i måneden. 

Anonymous poster hash: 29533...aa1

[Anonym bruker]

Jeg vet det burde være oftere, men det er ikke en mulighet. Far ønsker heller å ha han lenger enn oftere. sist så sa han at kanskje annenhver mnd er bedre for far blir sliten av kjøring. 

Anonymous poster hash: c5f71...bed

[Anonym bruker]

Barnet er bare 4 år, en helg føles selvfølgelig veldig lenge når han kjenner pappaen sin så dårlig.

 

Ideelt sett burde han ha hyppigere og kortere samvær, men når far ikke ønsker det blir det jammen vanskelig.

 

Er det mulig for deg å tilrettelegge for det da, at far har han bare en natt hver fjerde helg, og at du kjører til far så barnet kan ha f.eks en lørdag eller søndag uten overnatting hos far midt mellom overnattingshelgene? Dere skal jo dele på utgiftene til kjøring så om far kjører og henter overnattingshelgen og du kjører og henter helgen med dagsamvær har dere betalt halvparten av utgiftene hver...

 

Det er mange som må svelge kameler og ta på seg mye mer ansvar enn de strengt tatt må etter loven, men når det viser seg at man har fått barn med en ubrukelig person må man bare ta ansvaret selv og sørge for at det blir best mulig for barnet...

Anonymous poster hash: 86541...88e

[Anonym bruker]

 

Barnet er bare 4 år, en helg føles selvfølgelig veldig lenge når han kjenner pappaen sin så dårlig.

 

Ideelt sett burde han ha hyppigere og kortere samvær, men når far ikke ønsker det blir det jammen vanskelig.

 

Er det mulig for deg å tilrettelegge for det da, at far har han bare en natt hver fjerde helg, og at du kjører til far så barnet kan ha f.eks en lørdag eller søndag uten overnatting hos far midt mellom overnattingshelgene? Dere skal jo dele på utgiftene til kjøring så om far kjører og henter overnattingshelgen og du kjører og henter helgen med dagsamvær har dere betalt halvparten av utgiftene hver...

 

Det er mange som må svelge kameler og ta på seg mye mer ansvar enn de strengt tatt må etter loven, men når det viser seg at man har fått barn med en ubrukelig person må man bare ta ansvaret selv og sørge for at det blir best mulig for barnet...

 

Anonymous poster hash: 86541...88e

 

 

Kjøringa er 4 timer hver vei så ikke akkurat en svipp tur for å si det sånn. Så er ikke ideelt for gutten heller å kjøre 8 timer i bil for å ha ett par timer med far...syns dette er vanskelig og har gått litt i lås for å finne løsninger og for er lei av å være den som må tilrettelegge alt. 

 

jeg skal gjerne svelge mange kameler ingen problem og det har jeg gjort.

 

Anonymous poster hash: c5f71...bed

[Gjest Antarctica]

Far kan besøke dere, og treffe barnet i det trygge hjemmemiljøet. Har helt vondt av ungen din, han klenger jo fordi han krever trygghet.

La barnet og far møtes med deg til stede eller i alle fall i nærheten. Du får si som det er, at en ukes ferie ikke var en positiv opplevelse for barnet. Det er tross alt ikke for pappas skyld man gjennomfører samvær!

[Gjest Antarctica]

Jeg vet det burde være oftere, men det er ikke en mulighet. Far ønsker heller å ha han lenger enn oftere. sist så sa han at kanskje annenhver mnd er bedre for far blir sliten av kjøring.  Anonymous poster hash: c5f71...bed

(PS - typisk svar fra en far som ser sine egne behov og ikke barnets. Små barn er tjent med hyppighet, ikke varighet, men for pappa ville det sikkert være kjempepraktisk å samle alle helgene på en sommerferie i stedet...)

[Anonym bruker]

 

Jeg vet det burde være oftere, men det er ikke en mulighet. Far ønsker heller å ha han lenger enn oftere. sist så sa han at kanskje annenhver mnd er bedre for far blir sliten av kjøring.  Anonymous poster hash: c5f71...bed

(PS - typisk svar fra en far som ser sine egne behov og ikke barnets. Små barn er tjent med hyppighet, ikke varighet, men for pappa ville det sikkert være kjempepraktisk å samle alle helgene på en sommerferie i stedet...)

 

 

 

Ja det skal ikke være så enkelt nei. 

 

Det som er så vanskelig er når man skal høre på barnet. Syns det er vanskelig å være den som hele tiden skal oppmuntre til samvær spesielt når faren ikke gjør noe omtrent for at det skal bli bra. Når han henter han så er det så vidt ett smil til gutten, ingen entusiasme eller noe. Det er vondt å se på. 

 

Og så er det jeg som må ta alle problemene etterpå og som samværet fører med seg. Det sliter altså. Føler meg helt rådvill...

 

Anonymous poster hash: c5f71...bed

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg vet det burde være oftere, men det er ikke en mulighet. Far ønsker heller å ha han lenger enn oftere. sist så sa han at kanskje annenhver mnd er bedre for far blir sliten av kjøring.  Anonymous poster hash: c5f71...bed

(PS - typisk svar fra en far som ser sine egne behov og ikke barnets. Små barn er tjent med hyppighet, ikke varighet, men for pappa ville det sikkert være kjempepraktisk å samle alle helgene på en sommerferie i stedet...)

  Ja det skal ikke være så enkelt nei.  Det som er så vanskelig er når man skal høre på barnet. Syns det er vanskelig å være den som hele tiden skal oppmuntre til samvær spesielt når faren ikke gjør noe omtrent for at det skal bli bra. Når han henter han så er det så vidt ett smil til gutten, ingen entusiasme eller noe. Det er vondt å se på.  Og så er det jeg som må ta alle problemene etterpå og som samværet fører med seg. Det sliter altså. Føler meg helt rådvill... Anonymous poster hash: c5f71...bed

Hvis verken faren eller gutten har glede av det så bør det vel minimeres så mye man kan. Og for at det ikke skal føles som en avvisning: "Pappa er ikke så flink med barn" er en helt OK forklaring til unger i den aldersgruppen