12-åringen som sliter veldig med søvnen.

[Anonym bruker]

Hun har slitt med søvn i flere år egentlig. Ligger våken til langt på natt. Hun ligger visstnok og bekymrer seg, er redd og nervøs for alt fra virkelige ting til monstre. Sistnevnte er det hun forteller mest om. De siste dagene har det eskalert og plutselig sover hun ikke i det hele tatt. Inatt lå pappaen ved siden av henne, likevel lå hun våken og livredd hele natten. Hun er en veldig stille jente, som forteller altfor lite om hva som bekymrer henne. Hun ligger heller alene og redd enn å si ifra..

Hva gjøre?

 

Anonymous poster hash: acd2d...c61

[Anonym bruker]

Kontakt helsesøster. Kanskje det trengs henvisning til BUP eller dere kan få hjelp på lavere tjenestenivå.

 

Anonymous poster hash: 85628...309

[Anonym bruker]

Ble ikke ferdig..

 

Først og fremst hjelp henne å si i fra. Vis at dere er der, gå inn til henne. Prøv å få tak i hva hun er redd for: kom med forslag, si feks "mange barn er redde for tyver/for at foreldrene skal skilles" "noen barn som ikke har det greit på skolen syns det er vanskelig å sove...". Ikke sikkert hun har ordene selv for å få forklart hva som plager henne.

 

Anonymous poster hash: 85628...309

[Anonym bruker]

Når legger hun seg om kvelden? Jeg har ei datter som hadde det slik. Vi utsatte leggetiden med ganske lenge, hun la seg til vanlig kl 20.30, men utsatte det til 22.30 for en periode. Det gjorde at hun var trøtt da hun la seg og innsovningen tok ikke så lang tid. Da hun ble vant til det framskjøv vi etterhvert, gradvis leggetiden til 21.30. Dette er to år siden, det går fortsatt bra 😊

 

Anonymous poster hash: d6b81...417

[Anonym bruker]

Ville tatt en tur til legen og få henne henvist til en psykolog eller noe slikt slik hun får luftet hva hun er bekymret for og få hjelp til å takle tankene sine.

Også burde hun kanskje prøve melatonin?

 

Anonymous poster hash: c9b61...47c

[Anonym bruker]

Når legger hun seg om kvelden? Jeg har ei datter som hadde det slik. Vi utsatte leggetiden med ganske lenge, hun la seg til vanlig kl 20.30, men utsatte det til 22.30 for en periode. Det gjorde at hun var trøtt da hun la seg og innsovningen tok ikke så lang tid. Da hun ble vant til det framskjøv vi etterhvert, gradvis leggetiden til 21.30. Dette er to år siden, det går fortsatt bra 😊

 

Anonymous poster hash: d6b81...417

Nå i ferien blir det ca 23-tiden. I hverdagen skal lyses slukkes ca kl 22. Idag ble hun enig med pappaen om å legge seg tidligere, så hun rekker å sovne før vi legger oss. Og hvertfall ikke trenger å være redd for det/ føle seg stresset over at vi legger oss.

 

Anonymous poster hash: acd2d...c61

[Anonym bruker]

Har ei jente som har slitt veldig med søvnen, hun har atopisk eksem så hun klør ofte på kvelden når hun skal roe seg. Vi tenkte det var grunnen til at hun slet med å sovne, men det viste seg å være noe helt annet. Plutselig endag jeg fulgte henne på skolen fortalte hun om ting faren gjorde hun ikke syntes var greit. Vi pratet om noe helt annet, men vips så plumpet hun ut med dette. Jeg er ikke sammen med faren hennes og hun har hatt lite samvær med faren siden det ble slutt mellom oss. Utifra hva hun fortalte så skjønner jeg godt det er vanskelig å sovne, om hun begynner å tenke på dette hver kveld. Jeg tok noen grep ang samværet med faren, det syns hun var greit og bra. Hun likte at det var meg som var den store stygge ulven iforhold til faren, og jeg sa ikke noe om hva hun hadde sagt (snakket med barnevernet, advokat og hele sullamitten) så da var en bit på plass.

 

Men jenta er ikke veldig snakkesalig av seg, så det ble mye prøving og feiling for å finne en måte som kunne gjøre kvelden lettere for henne. Vi tar som oftes opp ting på tv vi vil se, for sjeldent alle er hr samtidig når ting går. Så hver kveld satte vi på ett opptak til en bestemt tid. Om vi ikke hadde spist kveldsmat så smørte vi ett fat med brødskiver og satte på bordet om ikke hadde vi ett fat med frukt og grønt. For oss kveldskos, alle som var hjemme krøp opp i sofaen, så på tv uansett om vi syns det var gøy eller ei. Det var den sosiale biten vi ville ha. Og det vi så på var ikke en lang film eller skummelt, slik at de ungene som ikke syns det var så gøy overlevde å sitte i sofaen med oss. Så var det tannpuss og ordne seg. På rommet satte vi på lydbok eller en serie på nettbrettet som hun hadde sett før (nye ting fungerte ikke på kvelden om det var lydbok eller serie, måtte være noe som hun hadde sett eller hørt før slik at det ikke var noen krise om hun sovnet) I senga tok jeg smørerunden med henne. Smørte og så maserte henne en stund. Hun hørte på lydbok eller så på nettbrettet. Med smøringen så ble hun ganske døsig, så etter hvert så fikk jeg lov til å gå fortere etterpå. Noen gangr sovnet hun mens jeg maserte henne.

Lydboke. Eller nettbrett ble redningen for henne, for da klarte hun å ikke begynne å tenke. At det kunne ta tid før hun sovnet og sovnet seint var igrunn helt greit, såfremt de timene hun sov ble bra.

 

Hun begynte å prate litt og litt, men aldri pratet veldig om det. Jeg har sagt ifra at jeg er her for henne og støtter henne. Jeg skal hjelpe henne uansett hva det er og hva hun trenger. Vi har snakket med helsesøster, lege og endel andre slik at hun vet hva slags hjelp som er rundt omkring. For øyeblikket har hun funnet to personer hun vil prate med, og føler at det er så langt hun klarer å strekke seg foreløbi. Hun trenger mer hjelp, men iforhold til henne og hva som er problemet så må vi ta det utifra hva hun klarer. Nå har hun begynt å åpne seg, hun sier selv det hjelper og at hun får det bedre og bedre. Og det er godt å vite at vi gjør noe riktig, og ikke minst får støtte i å ikke presse henne. Vi skal ile sakte.

 

Anonymous poster hash: 30544...9b6