Keisersnitt. Hvordan fungerer det?

[Anonym bruker]

Fra man ankommer sykehuset og til man ligger på observasjon.

 

Og hvordan fungerer det etter de 4 timene på observasjon?

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[Anonym bruker]

Har tatt 4 flotte keisersnitt Eg har blitt lagt inn kvelden før pgr av lang reiseveg.kvelden før så har eg blitt undersøkt,tatt blodprøver og snakka med anestilege samt blitt fortalt kossen ting skal foregå..ks dagen blir du vekt,får stelt deg litt,så blir kateter lagt inn,du blir barbert og så er det til å vente..dei ønsker å få tatt ks så tidligt som muligt..så har eg blitt trilla opp på oprasjonssalen,får spinal bedøvelse,og etter maks 5 minutt er babyen ute då får du nusse litt på den før den blir undersøkt..du blir sydd igjen og dette tar ca 20 minutt..du merker godt bevegelser i magen når dei tar ut babyen men ikkje noko vondt så ligger du på observeringsrom i ca 2 timer så kommer babyen til deg og du får amma..etter ca 4 er det ned på barselavdelingen..du kommer deg fort på beina men får hjelp om du trenger det..eg har dratt heim dag 2 og dag 3 alt tipp topp! men det er ein stor oprasjon så folk kan ha andre erfaringer også

Anonymous poster hash: 52bf6...cc9

[Anonym bruker]

Du blir veid ift hvor mye medisin du skal ha. Du kler av deg, får lang kjortel på, også blir alt gjort klart. Du får spinalbedøvelse og dropp, de sjekker at du er bedøvet, vasker deg, legger inn kateter, skærer opp og tar ungen ut. Du får se ungen, mannen får holde ham/henne mens du blir sydd. Du blir kjørt til oppvåkning og ungen og mannen kommer etter. etter noen timer skal du helst reise deg og tisse og fise. Viktig å få ut lufta så du ikke får luftsmerter fra helvete i skuldra.

Jeg har reist hjem dagen etter begge gangene, også med tvillinger;) går så fint så

 

Anonymous poster hash: f58c2...1fe

[Anonym bruker]

Det varierer nok en del fra sykehus til sykehus, og selvfølgelig ut fra indikasjonen til keisersnittet.

 

Da jeg fikk sistemann for halvannet år siden, ankom vi sykehuset kl 07 og ble lagt i "kø". Fikk et rom hvor vi skiftet - jeg til operasjonsskjorte, partner til sånn grønn drakt og lue. Ble hentet og trillet ned til operasjonsstuen i tolvtiden. Fikk satt veneflon og slikt mens vi ventet utenfor operasjonsstuen, ble så trillet inn dit, flyttet meg selv over på operasjonsbordet, de som var til stede hilste på oss og forklarte kjapt hva deres rolle var. Partner fikk tildelt en plass litt på siden. Jeg fikk satt spinalbedøvelse liggende på siden. Det gjøres nok oftest sittende, men jeg hadde veldig dårlig erfaring med hvordan de satte den ved første keisersnitt, besvimte m.m. Av samme årsak sjekket de svært grundig at bedøvelsen virket før de begynte inngrepet. Det går ganske fort. Når de snitter inn i livmoren plasker det ut vann. Så surkler det voldsomt og du kjenner et slags "sug" i magen, før det plutselig gurgler og skriker der nede...  Så var baby ute, jeg fikk se henne kjapt og hun ble tatt med i rom ved siden av for å bli tørket og varmet.

 

Jeg fikk hilse på henne litt til, så ble hun gitt til partner og de ble fulgt ut av rommet. Jeg ble tråklet sammen og var ganske sløv - om det var av bedøvelse eller smertestillende eller hva vet jeg ikke. Husker bare litt sånn drømmeaktig at jeg ble trillet over på overvåkningen. Der ble jeg liggende ganske lenge, var litt kald, ble varmet opp med varmluft etc. Jeg etterlyste partner og baby da de aldri dukket opp, siden de hadde sagt på operasjonssalen at de skulle komme ned "ganske snart." De ringte og sjekket hvorfor det tok tid, og jeg fikk en forklaring på det.

 

Ble trillet på rom etter 4-5 timer, når følelsen i beina var tilbake og jeg kunne bevege dem. Vi var heldige og fikk enerom hvor partner kunne overnatte, og var der begge med babyen.

Anonymous poster hash: a7dc0...e5c

[Anonym bruker]

Du blir veid ift hvor mye medisin du skal ha. Du kler av deg, får lang kjortel på, også blir alt gjort klart. Du får spinalbedøvelse og dropp, de sjekker at du er bedøvet, vasker deg, legger inn kateter, skærer opp og tar ungen ut. Du får se ungen, mannen får holde ham/henne mens du blir sydd. Du blir kjørt til oppvåkning og ungen og mannen kommer etter. etter noen timer skal du helst reise deg og tisse og fise. Viktig å få ut lufta så du ikke får luftsmerter fra helvete i skuldra.

Jeg har reist hjem dagen etter begge gangene, også med tvillinger;) går så fint såAnonymous poster hash: f58c2...1fe

heh... Fise??

 

Nei du, de luftsmertene du tenker på kommer fra operasjonssåret, uansett hvor mye du fiser, så går ikke denne lufta ut tarmen....

 

Anonymous poster hash: 946bc...502

[Anonym bruker]

Skal ikke legge ut om mine opplevelser her ser jeg, men vil bare si at du må være forberedt på at du kanskje ikke er veldig sprek og opplagt etterpå (ikke planlegg for forhånd at du skal hjem dagen etter, da kan du bli skuffet).

Jeg klarte å reise meg opp av sengen med hjelp dag 3 på første ks, sent på dag 2 med andre ks.

 

Anonymous poster hash: 5e640...5f0

[petitt]

For meg gikk det slik 2. gangen - siden første gangen var et akuttsnitt og dermed unntakstilstand. 2. gangen var det også et uplanlagt snitt, men ikke fare for liv dermed måtte jeg vente lenge den dagen siden jeg måtte vike for kvinner som måtte ha akuttsnitt selvsagt. Det vil si jeg lå med kateter i i 5 timer før jeg endelig fikk min tur. Kateter når man ikke er bedøvd er ubehagelig, kjentes ut som jeg måtte tisse i 5 timer liksom. Ble barbert og ordnet selvsagt. Neglelakk må fjernes.Nede på operasjonssalen ble jeg lagt på et "kors", de festet alt mulig på meg, spinalbedøvelse til slutt, man får en bedøvelsessprøyte først så man kjenner kun et trykk når spinalen settes. Litt prikking i føttene også gjerne da det er nerver der

Ja, spoler frem til operasjonen, når det ikke er hast tar et KS lenger tid en 5 minutter, ca. 20 minutter før ungen er ute og rundt samme tid før du er lukket igjen også, om de syr og ikke stifter. Man kjenner at de tar på deg og holder på, men man kjenner ingen smerte. Man hører alt dog, dét er ubehagelig. De røsker og drar i deg. Det er en smule brutalt. Blodtrykket kan falle plutselig, men de følger nøye med og gir deg medisiner intravenøst tvert mot dette. Babyen fikke jeg på brystet, han var helt frisk så jeg nektet de å dra opp for å veie, jeg ville ha ham hos meg siden jeg ikke klarte å forholde meg til operasjonen, så jeg ville ha en distraksjon. Noe jeg selvsagt fikk. Etterpå ble jeg trillet inn til observasjon. Der er man rundt to timer, eller til spinalbedøvelsen er såpass ute av kroppen din at du kan bevege beina og alle vitale tegne er stabile og ser bra ut. Oppe på barsel får man så mat endelig siden man må faste med både mat og drikke før operasjon. Man får hjelp til å reise seg samme dag som man opereres, dette for å unngå blodpropp, jeg var oppe å gikk begge gangene samme dag, det er inni helvette vondt, men man tåler det med en god dose morfin eller det man måtte få der man er.

 

Man er der mellom 2 og 4 dager. Jeg dro hjem morgenen på dag 3 siden vi skulle ha denne 48 timers scanningen og KS var såpass sent på dagen. Ks såret er vondt en stund etterpå og man er så redd for det i tillegg. Jeg slet veldig med flashbacks fra enkelte lyder fra keisersnittet, men det er borte nå 16 dager etterpå. Har ikke vondt heller lenger og det har grodd fint.

[Anonym bruker]

Har ikke tid til å skrive nå, men tydelig store forskjeller fra sted til sted, jeg har annerledes erfaring fra mine snitt.

 

Anonymous poster hash: 6023e...287

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer! Det hjelper litt på skrekken om man vet litt mer hva man går til.

 

Hvordan er det i forhold til medisiner? Får man noe for å tømme magen før inngrepet?

Er det noen som har fått beroligende i forkant eller under selve operasjonen?

 

Sliter veldig med panikkangst og er livredd for å få ett anfall under operasjonen. Er fortsatt 2 mnd til KS, men jeg ligger søvnløs og bekymrer meg grå. Er redd for at jeg kommer til å trekke meg i siste liten selv om det ikke er noe alternativ.

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer! Det hjelper litt på skrekken om man vet litt mer hva man går til.

 

Hvordan er det i forhold til medisiner? Får man noe for å tømme magen før inngrepet?

Er det noen som har fått beroligende i forkant eller under selve operasjonen?

 

Sliter veldig med panikkangst og er livredd for å få ett anfall under operasjonen. Er fortsatt 2 mnd til KS, men jeg ligger søvnløs og bekymrer meg grå. Er redd for at jeg kommer til å trekke meg i siste liten selv om det ikke er noe alternativ.

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

Har tatt 4 keisersnitt og har aldri måtta tømt tarmen,men du må faste fra klokka 24.00 kvelden før snittet

 

Anonymous poster hash: 52bf6...cc9

[Anonym bruker]

Jeg hadde ks i narkose

 

Kort fortalt uten detaljer:

 

Kateter, venflon lappene for å feste ledninger (måer hjerterytmen ol.) på plass, så fikk jeg narkosen og våknet etter på med noen som sa: gratulerer du har fått ei jente

 

Så er det opp på oppvåkningen, og der blir du til de er sikker på at alt gikk bra (standard). Jeg lå 10 timer pga lite blod (og pga vaktskifte på barselen).

 

Også er det ned på barselen. Jeg kom ned på natten så fikk sove i fred, ungen lå på barne intensiven pga jeg hadde narkose

Dagen derpå var det opp og stå.

 

Etter 6 dager fikk jeg dra

 

Jeg hadde vondt i over en måned, men det varierer. Alle andre jeg har snakket med har hatt vondt den første uka (hun ene kun 2 dager)

Anonymous poster hash: 5b00f...a2d

[Anonym bruker]

Jeg hadde ks i narkose  Kort fortalt uten detaljer: Kateter, venflon lappene for å feste ledninger (måer hjerterytmen ol.) på plass, så fikk jeg narkosen og våknet etter på med noen som sa: gratulerer du har fått ei jente  Så er det opp på oppvåkningen, og der blir du til de er sikker på at alt gikk bra (standard). Jeg lå 10 timer pga lite blod (og pga vaktskifte på barselen). Også er det ned på barselen. Jeg kom ned på natten så fikk sove i fred, ungen lå på barne intensiven pga jeg hadde narkose :)Dagen derpå var det opp og stå. Etter 6 dager fikk jeg dra  Jeg hadde vondt i over en måned, men det varierer. Alle andre jeg har snakket med har hatt vondt den første uka (hun ene kun 2 dager) Anonymous poster hash: 5b00f...a2d

Tusen takk for at du delte

 

Kan jeg spørre om det var noen spesiel grunn til narkosen?

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[SuperFries]

Hatt 2 planlagte ks. Begge ganger fikk jeg komme inn om morgenen, fordi de visste at der var en operasjon eller to før meg.

 

Det starter med at jeg blir tatt imot. Vi går gjennom prosedyren, evt spm osv. Må i dusjen og vaske meg med Hibiscrub. De legger inn kateter og setter veneflon. Får gjerne væske intravenøst hvis der blir lenge å vente. Blir så kjørt ned til operasjon. Der blir det satt spinalbedøvelse. Blir lagt med armer rett ut, blodtrykk og oksygenmåler kobles på. Mer væske blir hengt opp. Etter at man er bedøvet, lages kuttet. Det blir gjort med presisjon fram til livmora skal kuttes. Da blir der action. De advarer om at nå blir det litt draing og dytting. Legen drar i babyen, en annen presser på magen. Plutselig er babyen ute, og man glemmer at man opereres. Jeg fikk ikke mine barn på brystet. Det er for kaldt for de på operasjonssalen. Jeg får en liten snuggle før mannen blir med barnet ut. Så er det ca 20 min sying av alle 7 lag før jeg kjøres inn på oppvåkning. Der er det medisiner ved behov. Jeg gikk ned i kroppstemperatur, så fikk medisiner mot det. Og endel smertestillende. Blir liggende ca 3-4 timer der, til man får tilbake følelse overalt og kan bevege alt. Og alt er stabilt. Mann og barn kom ned etter en time eller to, så fikk jeg barnet på brystet mens jeg var på oppvåkning.

 

Ved første fikk jeg store luftsmerter og stod opp først neste dag. Var grusomt vondt, og svima av på badet da jeg forsøkte å tisse.

 

Ved andre var jeg og hentet meg kveldsmat selv samme kveld. Ikke store smerter, og dusjet alene neste morgen uten problem.

 

Var innlagt 5 dager ved begge. Det er standard ved sykehuset Telemark. Du får til og med bli lenger hvis du trenger det.

[Anonym bruker]

Jeg skulle ha planlagt snitt, men 5 dager før datoen gikk vannet så da kunne vi jo ikke vente til fastsatt dag.

 

Jeg ble lagt inn, hadde litt murrende rier, men ingen smerter å snakke om (som kynnere, bare mer regelmessig).

 

Jordmor barberte meg og satte kateter før vi ble trillet til operasjonsavdelingen. Mannen og jordmor overlot meg til operasjonsteamet mens de skulle finne klær til mannen (mannen får ikke være tilstede mens de setter spinalbedøvelsen).

 

Veldig hyggelig stemning på operasjonssalen, dette var jo ikke noe dramatisk, bare en hyggelig operasjon klokken halv ti på fredagskvelden. Det var smil og blide fjes på alle kanter, veldig hyggelig team. Jeg måtte sitte på kanten av sengen og krumme ryggen mens anestesilegen satte spinalbedøvelsen, han sa det ville komme et stikk som minnet om vepsestikk så jeg knyttet neven og var forberedt på at det skulle svi litt. Men ærlig talt, et vepsestikk er mye vondere!

 

Så ble jeg lagt på ryggen og jordmor kom inn sammen med mannen, han hadde fått skjortel på og en sånn hette på hodet. Han fikk sitte ved hodet mitt og de hang opp den gardinen ved brystet mitt så vi ikke kunne se hva de gjorde på andre siden.

 

Jeg hadde veneflon i begge hendene, det var i tilfelle de måtte tilføre noen medisiner e.l. og anestesilegen satt ved andre siden av hodet mitt enn mannen. Veldig hyggelig kar som fulgte med på hjerterytmen min o.l.

 

Legen sjekket at bedøvelsen virket, det gjorde han ved å dyppe en bomullsdott i sprit og dra over armen min, det kjentes iskaldt. Så gjorde han det samme på magen, og der kjente jeg ingenting....

 

Fra han sjekket om bedøvelsen virket til de plutselig sa at nå henter vi ut babyen så du vil kjenne at vi dytter litt i deg gikk det veldig kort tid, jeg ante ikke at de hadde vært nær meg med skalpellen en gang også var de klare til å dra ungen ut. De dyttet og dro litt i kroppen min, jeg kjente i overkroppen at det var bevegelse i kroppen, men ingen smerter. Så løftet de verdens flotteste jente høyt i været, hun lagde lyd med en gang.

 

Hun ble tullet inn i et teppe og fikk på seg en lue også bar jordmor henne opp til hodet mitt så jeg fikk hilse på henne. Hun ble lagt nærmest rundt halsen min så jeg fikk nusse, lukte og klemme på henne, helt fantastisk var det.

 

Så ble hun løftet vekk for å veies, stelles osv og mannen ble med for å gjøre det.

 

Jeg lå igjen på operasjonsbordet for sterilisering og lukking. Plutselig følte jeg meg skikkelig uvel og skulle til å åpne munnen for å fortelle det, men anestesilegen kom meg i forkjøpet og sa at jeg hadde et lite blodtrykksfall men han gav meg noe for det (han sprøytet noe inn i veneflonen og det hjalp med en eneste gang).

 

Det tok litt tid for livmoren ville ikke trekke seg sammen så fort som den skulle og jeg blødde litt mer enn jeg burde. Men jeg fikk noen forskjellige medisiner som skulle hjelpe på sammentrekningen og ble sydd igjen.

 

Ble kjørt til intensiven/oppvåkningen og ble liggende der i 4-5 timer, man skulle ligge der til bedøvelsen var helt ute av kroppen. Jeg følte meg helt sløv når jeg lå der, svettet, tørstet, døste, vrei og vrengte. Var ikke i form i det hele tatt. Mannen og babyen var selvfølgelig der og jeg ammet litt, men jeg følte meg dårlig og orket ikke ha henne i armkroken så lenge. Mannen og babyen gikk derfor til barselavdelingen og var der mens de ventet på at jeg skulle komme meg og bli trillet dit.

 

Jeg ble trillet dit midt på natten, men var slapp, sliten og følte meg dårlig. De tok noen blodprøver og fant ut at jeg måtte ha blodoverføring. Jeg fikk to blodoverføringer på morgenkvisten og da bedret formen seg betraktelig, det var som å få sprøytet energi og livslyst inn i årene altså, for en forskjell det var.

 

Fra da av gikk ting mye bedre, utpå formiddagen var jeg på do og tisset, og dusjet også utpå dagen. Jeg kom meg greit rundt på egenhånd, stelte babyen selv, ammet både liggende og sittende. Jeg ble overrasket over at det ikke var vondere enn det var å ha tatt keisersnitt. Var jo vondt selvfølgelig, men ikke vondere enn jeg hadde etter forrige fødsel som var vaginal. Men så kom luftsmertene, opp i skulderen, og det var hinnsides vondt. Mye vondere enn operasjonssåret, det sprengte i skulderen og alle bevegelser var vonde. Jeg sleit med å reise meg fra sengen pga skulderen... Men lufetn som har blitt stengt inne i kroppen etter operasjonen finner en naturlig vei ut, enten til tarmen og ut bak eller til øvre del så du raper, jeg rapet. Gud så ekkelt det var, masse luft du har null kontroll over bare presser seg ut. Men det hjalp på, smertene forsvant

 

Jeg grudde meg veldig til keisersnittet, men alt i alt var jeg positivt overrasket over hvor greit det gikk alt sammen. Kom hjem fra sykehuset på mandag (snittet ble tatt fredag kveld) og kom da hjem til tre barn på 1,5 år, 5 år og 7 år. Det gikk helt fint, jeg tok paracet i et par dager, men ingen smertestillende etter det. Dagen etter at jeg kom hjem var jeg med å hentet 1-åringen i barnehagen for å vise frem babyen. Jeg prøvde meg på matlaging og å rydde ut av oppvaskmaskinen dagen etter at jeg kom hjem, men da brant det i magen så det valgte jeg å utsette enda noen dager....

Anonymous poster hash: b65b0...16a

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine og detaljerte historier! Det gjør utrolig godt å lese hvor bra det kan gå, trur jeg gruer meg en smule mer enn jeg behøver..

 

Men en ting jeg lurer på.. Disse luftsmertene, kommer de inn via operasjonssåret? Får alle disse luftsmertene?

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

[SuperFries]

De sprøyter luft inn i bukhulen for å presse vekk tarmen så de ikke skjærer i den. De suger ut så mye luft de kan, men noe blir alltid værende. Den lufta blir absorbert inn i tarmen etterpå, og det kan gjøre grusomt vondt.

[Francine71]

Jeg har 3 KS og har aldri fått disse luftsmertene. Ikke min venninne heller,så ikke sikkert at du får det. Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine og detaljerte historier! Det gjør utrolig godt å lese hvor bra det kan gå, trur jeg gruer meg en smule mer enn jeg behøver..

 

Men en ting jeg lurer på.. Disse luftsmertene, kommer de inn via operasjonssåret? Får alle disse luftsmertene?

 

Anonymous poster hash: f1c5e...ce1

Nei, alle får ikke luftsmerter. Hos de fleste finner lufta en smertefri vei ut av kroppen, men det er ikke så uvanlig at det blir vondt heller.

 

Anonymous poster hash: b65b0...16a