Det er de dagene man angrer

[Anonym bruker]

Når mannen er sur, kjeftete og ekkel. Kaller deg ei sur kjerring fordi du som er sykemeldt og gravid ikke hadde satt på oppvask (det vi trengte var uansett rent, og jeg hadde vasket gulv og satt på masse klesvask tross nesten ingen nattesøvn og dårlig form).

 

Det er da jeg angrer på alt og får de stygge tankene om at jeg ikke skulle blitt gravid. At han er en dårlig pappa. Alt føles utrygt og ustabilt.

 

Anonymous poster hash: 5af28...faa

[Anonym bruker]

Vet du, da har du én ting å gjøre - og du må gjøre det raskt, FØR du føder.

Kontakt familievernkontoret og få mannen med dit. Slik kan du/dere ikke ha det når dere blir foreldre.

Snakk også med helsesøster/jordmor, mange kommuner har parterapi for nybakte foreldre

Anonymous poster hash: 2120d...f95

[TPK]

 

Vet du, da har du én ting å gjøre - og du må gjøre det raskt, FØR du føder.

Kontakt familievernkontoret og få mannen med dit. Slik kan du/dere ikke ha det når dere blir foreldre.

Snakk også med helsesøster/jordmor, mange kommuner har parterapi for nybakte foreldre

 

Anonymous poster hash: 2120d...f95

Her var vi kjapt ute med å rope på fvk! Det er liksom alltid standardsvaret på dib da...eller barnevernet.

 

Det er da normalt å være sur i blant? Og kanskje HI la litt mer i det enn det var, siden hun er gravid/hormonell og har sovet lite?

 

Det må uansett mer enn en hendelse til før du hiver ham ut...

[Anonym bruker]

 

 

Vet du, da har du én ting å gjøre - og du må gjøre det raskt, FØR du føder.

Kontakt familievernkontoret og få mannen med dit. Slik kan du/dere ikke ha det når dere blir foreldre.

Snakk også med helsesøster/jordmor, mange kommuner har parterapi for nybakte foreldre

 

Anonymous poster hash: 2120d...f95

Her var vi kjapt ute med å rope på fvk! Det er liksom alltid standardsvaret på dib da...eller barnevernet.

 

Det er da normalt å være sur i blant? Og kanskje HI la litt mer i det enn det var, siden hun er gravid/hormonell og har sovet lite?

 

Det må uansett mer enn en hendelse til før du hiver ham ut...

 

Han er fortsatt sur. Det er enten veldig bra eller veldig dårlig.. føler ikke at jeg vet hva som er best. Er bare så sliten av å hele tiden være redd

 

Anonymous poster hash: 5af28...faa

[Anonym bruker]

Anno over her mener nok at HI skal kontakte FVK for samtaleterapi for dem som et par.

 

 

Men det siste svaret ditt HI, får meg til å huske mine egne følelser i svangerskapet...er du redd ham? Redd han skal bli sint på deg? Eller babyen?

 

Hør på en som har vært igjennom et helvete selv, og som har fått to barn med en ustabil mann. Der barna har fått lide. Jeg kom meg ut av det, og det viktigste og største skrittet var at jeg endelig turte å begynne å snakke med noen om alle følelsene inni meg, alle tankene.

 

Sett i ettertid skulle jeg gått før det første barnet ble født, da hadde alt vært så mye enklere med tanke på samvær og fars følelsesmessige tilknytning til barnet.

 

Vil du lufte noen tanker og høre noen erfaringer?

 

Anonymous poster hash: d1897...c12

[Anonym bruker]

Anno over her mener nok at HI skal kontakte FVK for samtaleterapi for dem som et par.

 

 

Men det siste svaret ditt HI, får meg til å huske mine egne følelser i svangerskapet...er du redd ham? Redd han skal bli sint på deg? Eller babyen?

 

Hør på en som har vært igjennom et helvete selv, og som har fått to barn med en ustabil mann. Der barna har fått lide. Jeg kom meg ut av det, og det viktigste og største skrittet var at jeg endelig turte å begynne å snakke med noen om alle følelsene inni meg, alle tankene.

 

Sett i ettertid skulle jeg gått før det første barnet ble født, da hadde alt vært så mye enklere med tanke på samvær og fars følelsesmessige tilknytning til barnet.

 

Vil du lufte noen tanker og høre noen erfaringer?

 

Anonymous poster hash: d1897...c12

Jeg er redd for å få kjeft. Han er ikke voldelig mot folk, men kan finne på å kaste ting eller sparke i dører. Men jeg er som sagt redd for å få kjeft eller at han sier noe som får meg til å føle meg dårlig

 

Anonymous poster hash: 5af28...faa

[Anonym bruker]

Jeg skal straks svare deg, er på vei til jobb

 

Anonymous poster hash: d1897...c12

[Anonym bruker]

Å kaste ting eller sparke i dører er ikke en bagatell. Det er uakseptabel oppførsel av en voksen person. Og det er materiell vold, som kan brukes like fint til å kontrollere et menneske med frykt som all annen vold.

 

Du er redd han skal bli sint, det betyr at han er for sint når han blir sint. Han sier for mye vondt og virker skremmende på deg. Det er ikke slik det skal være. Og jeg kan love deg en ting, han vil ikke endre seg. Det at du fortsatt er sammen med ham, forteller ham (i underbevisstheten hans) at du aksepterer og gir tillatelse til at han oppfører seg slik.

 

Hvis du avslutter forholdet nå, vil han ha langt færre rettigheter i forhold til samvær med barnet. Barn under 3 år som ikke har bodd sammen med faren skal for eksempel ikke overnatte hos ham. Du slipper dessuten at han knytter seg veldig til barnet, og får det veldig vanskelig selv etter bruddet fordi han ikke får treffe barnet hver dag, og kanskje lager rettsak om 50-50 deling på grunn av dette.

 

Et barn blir skadet av å vokse opp i omgivelser der far er voldelig (selv om det er mot møbler og innbo), mor blir skremt av det, og barnet oppfatter det. Du vil alltid gå på tå hev for å unngå at han får et raserianfall, og dette vil prege deg enormt mye. Til slutt blir du kanskje så sliten at du ikke klarer å ta deg godt nok av barnet. Det høres helt utrolig ut, men i slike situasjoner ender det med at man prioriterer at far er fornøyd og glad for å unngå at barnet skal oppleve fæle episoder. I stedet for at man setter barnet først.Jeg har gjort mange ting jeg angrer inderlig på, for å unngå at eksen skulle bli rasende, alt fra store ting til små, som at barna måtte vente helt til klokka 18 før middagen han insisterte på å lage ble ferdig, de var fra seg av sult og fikk ikke spise noe annet mens de ventet. Men der og da vurderte jeg (helt riktig faktisk) at det var viktigere og bedre for barna at han fikk viljen sin, enn at han fikk et raseriutbrudd og kanskje gikk løs på meg. Det er helt skrudd å tenke på i ettertid, at jeg har bortprioritert barnas basale behov slik, men det var for å skåne dem. Selv det høres rart ut. Men det blir slik.

 

Å leve med en slik mann kryper under huden på deg og endrer personligheten din. Etter nok mange raseriutbrudd (der man bortforklarer og bagatelliserer hendelsen for seg selv), flyttes grensene dine for hva som er akseptabelt. Plutselig er det helt greit at han sparket i døra og ropte i sinne foran barnet, for han slo i hvertfall ikke deg. Man blir utslitt og skadet, og barnet også. Barns hjerner blir ikke utviklet slik de skal under slike forhold, og de kan få adferdsvansker og tilknytningsproblemer i voksen alder. De kan bli en kopi av den voldelige forelderen. Ønsker du å sette flere som ham til verden? Eller ønsker du at ditt lille uskyldige barn skal få de beste forutsetninger til å bli en velfungerende voksen?

Anonymous poster hash: d1897...c12

[Gjest Antarctica]

SÅ enig med c12!

Hvis du går rundt og er redd, kalles det faktisk psykisk vold, det han driver med. Det er IKKE bagateller. Skal du gå rundt og være redd på vegne av barnet også, da, i framtida? Når ungen står i fare for å få kjeft?

[Anonym bruker]

Nr. to igjen her.

 

Etter det du har fortalt om mannen nå, Hi, så er jeg veldig enig med både c12 og Pashla.

Du lever med en voldelig mann. Det er ingen unnskyldning, og det er ikke mindre alvorlig, at han "bare" slår i/ødelgger materielle ting eller "bare" driver med psykisk vold.

 

Du kan ikke la barnet ditt vokse opp med en slik far, du MÅ ta grep nå før du føder barnet ditt. Du og barnet stiller så mye sterkere, du kan beskytte barnet ditt på en helt annen måte om du ikke bor sammen med barnefar når barnet blir født.

 

Ta tak i dette NÅ, Hi, du har ikke tid å miste. Be om hjelp fra familie og venner (nei, det er ikke å overdrive å flytte så raskt fra en slik mann, du kan ikke endre ham, du må tenke på barnet ditt). Ta kontakt med legen din også.

Flytt inn til familie, eller be om hjelp til å finne et sted å bo så fort som mulig - bare kom deg ut av det samboerskapet før du føder!

 

Skaff deg hjelp, og gjør det NÅ!

 

c12 ble i et slikt forhold, Hi, hun vet hva du lever i og hun vet at det ikke blir bedre. Hør på henne!

 

 

Anonymous poster hash: 2120d...f95

[Anonym bruker]

Du bør komme deg bort, snakk med jordmor og iallfall få dokumentert hvordan du opplever det. Å da du sitter der med en baby er det mye vanskeligere å gå, pluss at da har automatisk far mer rettigheter. Beskytt deg og barnet ditt, du skal ikke Være redd i ditt eget hjem

 

Anonymous poster hash: b39a1...ee2