Er det så grusomt å ha barn i skolealder?

[Anonym bruker]

Ser mange klager på at det er så mange bekyminger vs småbarnstiden. Er det det?

 

Anonymous poster hash: 6dd50...9b0

[Anonym bruker]

Her er det motsatt. Selvfølgelig fulle ettermiddager, men livet med skolebarn er helt supert hvis man er glad i aktivitet! Personlig synes jeg barnehagetiden er mer slitsom.

 

Anonymous poster hash: 5d702...e20

[Den perfekte mor, påan igjen]

å nei, det blir bare bedre og bedre. Det er mange fordeler med å ha så store og selvstendige barn. Både at de klarer seg selv, og man kan føre ganske intelligente samtaler med dem. 

 

Hver alder sin sjarm tenker jeg. De bekymringene man hadde da barna var små, blir byttet ut med nye. Man kan savne deler av tiden med baby og småbarn, mens man nyter andre deler av livet som storbarnsforelder.

 

Det er travelt, men det er igrunn hva man gjør det til. Man kan velge å synes det er morsomt å følge barna til fritidsaktiviteter, eller man kan synes at det er et ork. Man kan også si nei til at barna får delta, selv om de har lyst er det etter min mening også sunt å ha dager hvor alt ikke er organisert.

Endret 10. august 2015 av den perfekte mor

[Anonym bruker]

Det er veldig morsomt med skolebarn, men det er mye mer å følge opp og på mange måter travlere enn med barnehagebarn. Oppfølging av lekser og aktiviteter tar mye tid hver dag.

Anonymous poster hash: 4d9e0...acf

[Virginia.]

Signerer Den perfekte mor .

[Gjest Antarctica]

Også enig med den perfekte mor.

Sikkert en del bekymringer også, og i oppdragelsen er det slutt på de små, gjentagende tingene som bare krever at du er sta - i stedet må du forberede deg på små argumenterende jævler som ikke gir seg med første svaret de får. Men du er ikke "på" døgnet rundt.

[Anonym bruker]

Det kommer veldig an på! Her er det både og. Jeg har nemlig et barn som sliter veldig på skolen og et barn som tar ting veldig lett. Så vi har store bekymringer knyttet til han som sliter. Men ellers så synes jeg det generelt er mye lettere jo eldre de blir.

 

Anonymous poster hash: 0d3f9...ca5

[Anonym bruker]

Her har det vært mye bekymringer. Ene barnet ble mobbet, og det var hele tiden bekymringer, masse møter med skolen. Og selv om det har tatt slutt nå, så holder disse mobberne fortsatt på, de mobber bare andre. Og jeg bekymrer meg utrolig mye, for at det skal starte igjen. Og det barnet sliter nå psykisk, både på grunn av mobbingen, og en far som har sviktet barna minst tusen ganger.

Og det andre barnet sliter litt med det sosiale, er veldig sårbar, og livredd for å gjøre noe galt. Så skolen har vært litt tøff her og, og det er jevnlige bekymringer. Og noen møter med skolen, for at barnet skal ha det best mulig.

 

Så jeg er veldig sliten av alle bekymringene. Men har man barn som det bare går bra med, og de trives på alle måter. Så er skolealderen enklere. For de er jo mer selvstendige, og starter å være mer med venner.

Anonymous poster hash: 74ad0...f34