Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #1 Skrevet 9. august 2015 Dette diskuterte en venninne og jeg i dag. Altså: Det er ingen i verden jeg stoler mer på enn mannen min, og han er trygg, god og stabil. Vi har vært et par i 15 år, gift i 12 av dem. 2 barn sammen. Vi har en god del felles humor (men absolutt ikke alt), og kan le mye av hverandre. Jeg tenner så absolutt på ham, og vi har gooooooooood sex. Jeg elsker ham. Vi prater en del sammen, men savner nok dessverre litt for ofte de gode og dype samtalene. Han tar litt "lett" på ting, og er ikke flink til å snakke om følelser. Innimellom kan vi derimot snakke godt sammen og være seriøse. Så jeg tenker: mange skriver at de er gift med bestevennen sin. Hva vil det egentlig si? Jeg har flere gode venninner som jeg prater om HELT andre ting med enn mannen min. Så for min del vil jeg ikke si at jeg gift med bestevennen min - og jeg er jaggu meg ikke sikker på om jeg hadde villet vært det, heller! Hva tenker dere andre? Anonymous poster hash: 5785c...137
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #2 Skrevet 9. august 2015 Han er definitivt min beste venn. Det var slik vi ble sammen : bestevenner som brått kysset en dag som 19åringer. 😊 Vi kan snakke om alt fra dype og alvorlige emner til svada. Vi er veldig enige om de viktige tingene i livet. Og vi deler mange av de samme interessene. Har endt opp med noenlunde like utdannelser og jobber og vi er hverandres sparringspartnere på det meste. Jeg liker meg selv best når jeg er med ham. 😊 Men selvfølgelig er vi ikke helt siamesiske tvillinger. Vi har våre ulikheter og våre diskusjoner. Men vi trives uendelig godt sammen. Vi ble bestevenner fra første øyeblikk vi snakka sammen, og hadde jeg vært religiøs hadde jeg definitivt trodd at vi hadde vært sammen i et tidligere liv. Anonymous poster hash: 77310...851
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #3 Skrevet 9. august 2015 Definitivt gift med min bestevenn. Jeg forteller han alt. Det er ingen jeg er så emosjonelt nære som han, og han er alltid den første jeg går til. Vi snakker om alt. Anonymous poster hash: 37f35...d2c
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #4 Skrevet 9. august 2015 Apropo religiøsitet, som hun over her nevner, hvis jeg hadde vært kristen hadde jeg nok følt at Gud har spleiset oss ☺️ Men jeg tror faktisk helt oppriktig at vi ikke kommer til å bli skilt når vi dør. Vi elsker hverandre alt for høyt, så det føles helt utenkelig at ikke sjelene våre skal være sammen i evigheten. Vet det høres veldig pompøst og klisjé ut, men det er en følelse jeg har. Så jeg har blitt litt mindre redd for døden... Anonymous poster hash: 37f35...d2c
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #5 Skrevet 9. august 2015 Overhodet ikke. Han fungerer egentlig mest som bakgrunnsstøy, men så lenge han er en god pappa og vi har et noenlunde ok forhold blir jeg hvor jeg er. Vi har ingenting å snakke om, få eller ingen felles interesser (og de vi har felles kan vi ikke gjøre sammen pga ungene), vi har et delvis kjedelig sexliv og er så ulike som man får blitt. Anonymous poster hash: 085d2...85e
Lammeskanken Skrevet 9. august 2015 #6 Skrevet 9. august 2015 Jeg er både kjæreste og bestevenn med samboern min og vi har det helt fantastisk sammen. Vi fjoller og ler hver dag, men vi kan også være seriøse og alvorlige også 😊 Vi gamer (xbox/wii) og har det superbra i senga.. vi krangler sjeldent men kan godt bli irriterte på hverandre uten at det blir noe drama ut av det.. 😊
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #7 Skrevet 9. august 2015 Ja. Han er den jeg stoler mest på her i verden. Han ville gjort alt for meg, og han er den som vet alt om meg. Vi deler alt for å si det sånn. Han er den som alltid stiller opp, og som trøster meg og gir meg gode råd, som ikke sier noe for egen vinning. Anonymous poster hash: 1a8dd...767
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #8 Skrevet 9. august 2015 Ja 😊 Anonymous poster hash: 85570...cec
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #9 Skrevet 9. august 2015 Ja. Vi har en helt fantastisk kjemi. kan snakke om alt Anonymous poster hash: de21b...261
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #11 Skrevet 9. august 2015 Absolutt, min aller beste venn og om det finnes; sjelevennen min. Han vet alt om meg, ting som ingen andre vet. Han er den jeg helst vil være med når jeg er glad eller lei meg. Han jeg ringer først om det har skjedd noe trist eller fint. Det er flaut å innrømme, men jeg savner ham når vi er på jobb, og jeg gleder meg til hver kveld i armkroken hans.. Etter mange år sammen gir han meg fremdeles sommerfugler i magen. <3 Fine mannen min. Anonymous poster hash: e3086...c8b
Anonym bruker Skrevet 9. august 2015 #12 Skrevet 9. august 2015 Ja det er jeg helt klart Anonymous poster hash: 4c555...3c8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå