Du som utdannet deg til å bli lærer..

[Anonym bruker]

..angrer du på valget eller er det drømmeyrket?

Anonymous poster hash: 2dbd9...d0c

[Anonym bruker]

Angrer ikke enda hvertfall! Fornøyd enn så lenge...

 

Anonymous poster hash: 7fcf3...3fc

[Anonym bruker]

Om du har masse energi, elsker barn, er flink faglig (ikke sluntrer gjennom lærerskolen) og bryr deg om det sosiale samspillet med barn - så tror jeg du kan bli en god lærer! Men det krever mye av deg som person. Ikke bare elevene man skal forholde seg til, foreldre, rektor, samarbeid med andre lærere, kanskje samarbeid med barnevern, abup osv osv  

Personlig tror jeg læreryrket er en av de hardeste jobbene man kan velge etter 4 år på universitet.... 

Anonymous poster hash: e298f...e9a

[Anonym bruker]

Angrer.

 

Anonymous poster hash: 89949...d72

[Anonym bruker]

Angrer.

 

Anonymous poster hash: 89949...d72

Utrolig kort svar Hvorfor angrer du? 

 

Anonymous poster hash: e298f...e9a

[Anonym bruker]

Angrer ikke. Har verdens mest givende, artige jobb og verdens beste kolleger. Samtidig er det en jobb jeg blir utrolig sliten i, men nei, jeg vil ikke bytte.

 

Anonymous poster hash: b50c7...3aa

[Anonym bruker]

Angrer. Jeg er faglig sterk, glad i barn, har energi og overskudd, lojal mot mine elever og mine kolleger, men alt dette betyr dessverre fint lite dersom du møter på de "rette" foreldrene. Dersom man liker å jobbe seg halvt ihjel og kun motta klager og motarbeidelse (fra enkelte foreldre); bli lærer!

 

Endte med at jeg tok ny utdannelse for å komme meg bort fra læreryrket. Grøss. 

Anonymous poster hash: 7f0bd...48a

[Anonym bruker]

Angrer kanskje litt?

 

Følelsen av å aldri strekke til er det verste.

Uansett hvor godt jeg forbereder meg og hvor hardt jeg prøver, er det alltid noe jeg ikke får tid til.

Det er alltid noen elever jeg har dårlig samvittighet for. Noen jeg burde ha fått tatt en prat med, noen jeg burde ha klart å tilpasset bedre til, noen jeg ikke så godt nok, osv osv.

 

Jeg prøver å tenke at så lenge jeg gjør så godt jeg kan er det ikke mer jeg kan gjøre, men i perioder spiser den dårlige samvittigheten meg opp fra innsiden 😔

 

I tillegg er det grusomt tøft med de foreldrene som aldri blir fornøyd.

Det er sjeldent mange av dem, men stort sett alltid et par på hvert trinn.

 

 

Bortsett fra dette elsker jeg jobben min.

Det er fantastisk givende når du virkelig når inn til en elev som strever litt ekstra, eller når du klarer å tilrettelegge slik at du ser læringslysten boble i elevene ❤️

 

Anonymous poster hash: 6429b...3d0

[Anonym bruker]

Uff. Kan du gi noen eksempler på hva disse foreldrene klager på? Hva det er som gjør hverdagen vanskelig for deg?

 

Anonymous poster hash: 9cb9b...813

[Anonym bruker]

Ting jeg har opplevd foreldre klager på:

 

Episoder som skjedde med barnet deres flere år før jeg ble ansatt; klager på at skolen håndterte det dårlig den gangen. Jeg hadde aldri hørt om den gamle episoden, og dette valgte faren å ta opp på et foreldremøte (mitt aller første foreldremøte). 

 

Ei insisterte på at datteren hadde lese- og skrivevansker (hun hadde ikke det, hun trengte bare litt mer tid). Hun printet ut artikler hun ville ha meg til å lese, hun spurte detaljerte spørsmål om lesingen og skrivingen til datteren flere ganger hver dag via telefon, mail, meldingsbok og personlig oppmøte. Til slutt knakk jeg og ble sykemeldt. 

 

Flere foreldre vil ha utfyllende rapport over hvor mange brødskiver poden hadde spist, og mente jeg måtte pushe barnet til å spise. Jeg måtte til slutt avbryte den koselige lesestunden vi hadde i spisepausen og gå en runde i klasse rommet og sjekke at de spiste nok. 

 

En far klikket i vinkel fordi jeg kom fem minutter for sent (det hadde snødd mengder den natten, alle busser var forsinket, og jeg var nok ikke den eneste som var forsinket den morgenen) og fikk derfor ikke låst opp døren til garderoben tidsnok. Han kjeftet meg huden full foran en stappfull garderobe av barn og voksne.

 

De fleste foreldre er heldigvis hyggelige og oppegående mennesker som behandler lærere som et medmenneske, men noen går over streken gang på gang. Jeg har aldri blitt behandlet så respektløst som i den tiden jeg jobbet som lærer. Aldri igjen!

Anonymous poster hash: 7f0bd...48a

[Anonym bruker]

Mye av det som beskrives her av problemer forekommer jo i mange yrker da... Ikke noe som er lett å unngå. De fleste har jo kunder, brukere, eiere, samarbeidsparter osv.

 

Anonymous poster hash: 1acd1...e72

[Anonym bruker]

Angrer ikke på utdannelsen, for det er en fin utdannelse å ta med seg inn i andre yrker (er lektor).. Men er gla jeg ikke jobber som lærer! Når man har små barn, mann, hus og et sosialt liv ønsker man ikke å bruke kvelder og helger på å jobbe - det hjelper ikke hvor mye "fri" man har på sommeren. Mye av høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien går også med til jobbing..

 

Anonymous poster hash: 7ce42...3f3

[Anonym bruker]

Angrer ikke på utdannelsen, for det er en fin utdannelse å ta med seg inn i andre yrker (er lektor).. Men er gla jeg ikke jobber som lærer! Når man har små barn, mann, hus og et sosialt liv ønsker man ikke å bruke kvelder og helger på å jobbe - det hjelper ikke hvor mye "fri" man har på sommeren. Mye av høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien går også med til jobbing..

 

Anonymous poster hash: 7ce42...3f3

Er lektor og opplever det samme. Søker meg bort nå.

Angrer ikke på utd, men vil ikke jobbe som lærer. Det er mange yrker som etterspør masterutd min + ped, så jeg håper det skal gå lett. Jeg er utd innen yrkesfag

 

Anonymous poster hash: d86db...977

[Anonym bruker]

Er på vei ut. Ikke på grunn av verken elever eller foreldre, men på grunn av et system hvor basale ting ikke fungerer på pedagogiske premisser.

 

Anonymous poster hash: db9cb...837

[PelleParafin]

Jeg angrer ikke, men kjenner at jeg kanskje ikke blir her til jeg blir gammel. (er 26 år, og har jobbet i 2 år). Det meste av presset jeg kjenner på nå kommer fra en arbeidsplass og et team som krever mye og forventer et veldig høyt faglig nivå og at du bruker ekstremt mye tid på arbeidsplassen. Nå er jeg gravid og venter mitt første barn, og jeg er overhode ikke fremmed for å bytte arbeidsplass (men ikke yrke, enda) dersom dette presset blir for mye når jeg i tillegg blir småbarnsmor. Presset jeg føler på kommer ikke fra hverken elevene eller foreldrene, de gir uttrykk for at de er veldig fornøyd 😊

[Anonym bruker]

Det må da være utrolig stor forskjell på hvor man jobber. Om skolen styres bra og arbeidsforholdene er tilrettelagt så går vel alt mye lettere?

Anonymous poster hash: d60bd...fb6

[Anonym bruker]

Ja det er forskjell på skolene. Hvor jeg er nå er det ekstremt mye møter og tvunget samarbeid. Jobber rett over 50%, 9,5 undervisningstimer i uka. I noen uker har jeg i tillegg over 5 timer møtevirksomhet. DET synes jeg er mye. 

Når man jobber lite, så får man og gjerne timene smurt ut over hele uken, slik at man må gå på jobb (1time kjøring hver vei) for å undervise 1 time..  Det er så unødvendig!

Anonymous poster hash: d86db...977

[Anonym bruker]

 

Angrer. Jeg er faglig sterk, glad i barn, har energi og overskudd, lojal mot mine elever og mine kolleger, men alt dette betyr dessverre fint lite dersom du møter på de "rette" foreldrene. Dersom man liker å jobbe seg halvt ihjel og kun motta klager og motarbeidelse (fra enkelte foreldre); bli lærer!

 

Endte med at jeg tok ny utdannelse for å komme meg bort fra læreryrket. Grøss.

 

Anonymous poster hash: 7f0bd...48a

Men da tenker jeg at da er kanskje ikke læreryrket noe for deg.... Jeg mener yrket ditt blir det du gjør det til selv og har man ikke evnen til å sortere ut og bry seg om det som er viktig, ja da blir det kanskje tøft for enkelte.... Selvfølgelig finnes det krevende foreldre, men er det de som skal bestemme eller er det meg som lærer, en gyllen middelvei, samarbeid, kommunikasjon og forståelse er viktig som lærer. Noen foreldre er dårlig på det og da får det bli dems problem ikke mitt som lærer... De siler jeg vekk enkelt og greit.... Og en ting til man kan fint fungere som en super lærer uten å arbeide seg halvt ihjel, igjen det blir som du selv gjør det til.....

 

Anonymous poster hash: abbac...936

[Anonym bruker]

 

 

Angrer. Jeg er faglig sterk, glad i barn, har energi og overskudd, lojal mot mine elever og mine kolleger, men alt dette betyr dessverre fint lite dersom du møter på de "rette" foreldrene. Dersom man liker å jobbe seg halvt ihjel og kun motta klager og motarbeidelse (fra enkelte foreldre); bli lærer!

 

Endte med at jeg tok ny utdannelse for å komme meg bort fra læreryrket. Grøss.

 

Anonymous poster hash: 7f0bd...48a

Men da tenker jeg at da er kanskje ikke læreryrket noe for deg.... Jeg mener yrket ditt blir det du gjør det til selv og har man ikke evnen til å sortere ut og bry seg om det som er viktig, ja da blir det kanskje tøft for enkelte.... Selvfølgelig finnes det krevende foreldre, men er det de som skal bestemme eller er det meg som lærer, en gyllen middelvei, samarbeid, kommunikasjon og forståelse er viktig som lærer. Noen foreldre er dårlig på det og da får det bli dems problem ikke mitt som lærer... De siler jeg vekk enkelt og greit.... Og en ting til man kan fint fungere som en super lærer uten å arbeide seg halvt ihjel, igjen det blir som du selv gjør det til.....

 

Anonymous poster hash: abbac...936

Må bare føye til at man har selv ansvar for egen lykke, man må tørre å sette grenser for seg selv og si at man gjør en god nok jobb! Man trenger ikket være verdensmester og tenke at foreldre aldri er fornøyde... de fleste foreldre er faktisk mer enn fornøyd👍

 

Anonymous poster hash: abbac...936

[Anonym bruker]

 

Ja det er forskjell på skolene. Hvor jeg er nå er det ekstremt mye møter og tvunget samarbeid. Jobber rett over 50%, 9,5 undervisningstimer i uka. I noen uker har jeg i tillegg over 5 timer møtevirksomhet. DET synes jeg er mye. 

Når man jobber lite, så får man og gjerne timene smurt ut over hele uken, slik at man må gå på jobb (1time kjøring hver vei) for å undervise 1 time..  Det er så unødvendig!

 

Anonymous poster hash: d86db...977

 

Men kan du ikke utvide stillingen? Du må jo bruke uforholdsmessig mye tid på en 50%.

 

Anonymous poster hash: d60bd...fb6

[**venter**]

 

 

Ja det er forskjell på skolene. Hvor jeg er nå er det ekstremt mye møter og tvunget samarbeid. Jobber rett over 50%, 9,5 undervisningstimer i uka. I noen uker har jeg i tillegg over 5 timer møtevirksomhet. DET synes jeg er mye. 

Når man jobber lite, så får man og gjerne timene smurt ut over hele uken, slik at man må gå på jobb (1time kjøring hver vei) for å undervise 1 time..  Det er så unødvendig!

 

Anonymous poster hash: d86db...977

 

Men kan du ikke utvide stillingen? Du må jo bruke uforholdsmessig mye tid på en 50%.

 

Anonymous poster hash: d60bd...fb6

 

Her virker det som om ledelsen ikke har gjort jobben sin. Du som jobber 50% skal ha 50% leseplikt, 50% bunden tid (møter, fellestid osv) og selvfølgelig 50% ubunden tid.

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja det er forskjell på skolene. Hvor jeg er nå er det ekstremt mye møter og tvunget samarbeid. Jobber rett over 50%, 9,5 undervisningstimer i uka. I noen uker har jeg i tillegg over 5 timer møtevirksomhet. DET synes jeg er mye. 

Når man jobber lite, så får man og gjerne timene smurt ut over hele uken, slik at man må gå på jobb (1time kjøring hver vei) for å undervise 1 time..  Det er så unødvendig!

 

Anonymous poster hash: d86db...977

 

Men kan du ikke utvide stillingen? Du må jo bruke uforholdsmessig mye tid på en 50%.

 

Anonymous poster hash: d60bd...fb6

 

Her virker det som om ledelsen ikke har gjort jobben sin. Du som jobber 50% skal ha 50% leseplikt, 50% bunden tid (møter, fellestid osv) og selvfølgelig 50% ubunden tid.

 

Jeg vet jeg kun har 50% bunden tid, men det kommer hele tiden beskjed om at dette møte bør vi prioritere osv. Dessuten hvis jeg først sitter på jobb (må jo bort hver dag siden jeg har undervisning) blir det nesten litt dumt å bare gå når alle går til møte. 

 

Jeg får ikke utvidet stillingen. :-(

Jeg kommer til å bytte jobb så fort jeg får mulighet. Man tar ikke master for å jobbe så lite, jeg gjør hvertfall ikke :-)

 

 

Anonymous poster hash: d86db...977

[Anonym bruker]

 

Angrer ikke på utdannelsen, for det er en fin utdannelse å ta med seg inn i andre yrker (er lektor).. Men er gla jeg ikke jobber som lærer! Når man har små barn, mann, hus og et sosialt liv ønsker man ikke å bruke kvelder og helger på å jobbe - det hjelper ikke hvor mye "fri" man har på sommeren. Mye av høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien går også med til jobbing..

 

Anonymous poster hash: 7ce42...3f3

Er lektor og opplever det samme. Søker meg bort nå.

Angrer ikke på utd, men vil ikke jobbe som lærer. Det er mange yrker som etterspør masterutd min + ped, så jeg håper det skal gå lett. Jeg er utd innen yrkesfag

 

Anonymous poster hash: d86db...977

Jepp! Lykke til på nytt beite

 

Anonymous poster hash: 7ce42...3f3

[**venter**]

 

 

 

 

Ja det er forskjell på skolene. Hvor jeg er nå er det ekstremt mye møter og tvunget samarbeid. Jobber rett over 50%, 9,5 undervisningstimer i uka. I noen uker har jeg i tillegg over 5 timer møtevirksomhet. DET synes jeg er mye. 

Når man jobber lite, så får man og gjerne timene smurt ut over hele uken, slik at man må gå på jobb (1time kjøring hver vei) for å undervise 1 time..  Det er så unødvendig!

 

Anonymous poster hash: d86db...977

 

Men kan du ikke utvide stillingen? Du må jo bruke uforholdsmessig mye tid på en 50%.

 

Anonymous poster hash: d60bd...fb6

 

Her virker det som om ledelsen ikke har gjort jobben sin. Du som jobber 50% skal ha 50% leseplikt, 50% bunden tid (møter, fellestid osv) og selvfølgelig 50% ubunden tid.

 

Jeg vet jeg kun har 50% bunden tid, men det kommer hele tiden beskjed om at dette møte bør vi prioritere osv. Dessuten hvis jeg først sitter på jobb (må jo bort hver dag siden jeg har undervisning) blir det nesten litt dumt å bare gå når alle går til møte. 

 

Jeg får ikke utvidet stillingen. :-(

Jeg kommer til å bytte jobb så fort jeg får mulighet. Man tar ikke master for å jobbe så lite, jeg gjør hvertfall ikke :-)

 

 

Anonymous poster hash: d86db...977

 

Da er det egentlig du som ikke er streng nok. Som lærer må man tidlig lære seg å passe arbeidstiden, ellers blir det fort slik. Min bunden tid sluttet i vår midt i et møte, da viste alle det og vi begynte med det jegskulle være med på. Så gikk jeg. Konsekvent.

[Anonym bruker]

 

Om du har masse energi, elsker barn, er flink faglig (ikke sluntrer gjennom lærerskolen) og bryr deg om det sosiale samspillet med barn - så tror jeg du kan bli en god lærer! Men det krever mye av deg som person. Ikke bare elevene man skal forholde seg til, foreldre, rektor, samarbeid med andre lærere, kanskje samarbeid med barnevern, abup osv osv

 

Personlig tror jeg læreryrket er en av de hardeste jobbene man kan velge etter 4 år på universitet....

 

Anonymous poster hash: e298f...e9a

Det er ikke universitetene som utdanner lærere. Lærere er høyskole kandidater. Vesentlig forskjell der.

 

Anonymous poster hash: 4f118...574