Samboere - ulik lønn. Hvordan gjør dere det?!

[Anonym bruker]

Vi har ulik inntekt. Han tjener ca. 800 000 før skatt, jeg 300 000 pga. er fortsatt deltidsstudent. Vi er ikke gift, men har vært sammen i 6 år. Venter vårt første barn. Han har eid mesteparten av boligen, jeg kun en liten del. Som jeg har sagt til han er jeg ikke interessert i å gå hjemme å stelle hus, husdyr og barn samtidig som jeg da ved å gjøre dette legger til rette for at han kan jobbe å tjene så mye som han gjør nå (mye overtid, helg, natt osv.) med mindre han går med på en eierfordeling på huset hvor vi eier 50 % hver. Så. Det jeg ønsker er fellesøkonomi. Hvor jeg også sitter igjen med noe fordi han jobber så mye! Jeg tenker at en god avtale er at han har noe særeie, og enkelte fordeler evt. med tanke på det han allerede har nedbetalt. Men at vi skal være likeverdige er viktig for meg, ønsker at forholdet skal være et samarbeid. Hva tenker dere? Er jeg urimelig? Hvordan gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: dff75...abf

[Anonym bruker]

Vi har det likt ifht lønn. Vi har nå 2 barn og eier alt 50/50. Ja, han betaler dobbelt så mye som meg, men vi er en familie.

 

Anonymous poster hash: 7b87c...a67

[Anonym bruker]

Begge sin lønn går inn på samme konto. Jeg er "økonomisjef" og fordeler slik at det er nok til alle utgifter og moro. Det er VÅRE penger alt sammen. Han har 700000, jeg har 400000.

 

Anonymous poster hash: d5cee...5f1

[Anonym bruker]

Vi har også alltid hatt veldig ulik lønn. Men alltid "delt" helt likt. Vi ser på inntekten som vår inntekt ;-)

Kanskje mannen min er veldig raus, men siden vi er en familie med barn synes både han og jeg at det er helt naturlig. Aldri vært snakk om mitt og ditt, men VÅRT ;-)

 

Anonymous poster hash: 76575...b33

[Anonym bruker]

Vi har også alltid hatt veldig ulik lønn. Men alltid "delt" helt likt. Vi ser på inntekten som vår inntekt ;-)

Kanskje mannen min er veldig raus, men siden vi er en familie med barn synes både han og jeg at det er helt naturlig. Aldri vært snakk om mitt og ditt, men VÅRT ;-)

 

Anonymous poster hash: 76575...b33

Må føye til at vi giftet oss etter 6 år som samboere ;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 76575...b33

[Anonym bruker]

Da vi kjøpte oss hus, la vi lik egenkapital i huset så vi begge eier. Setter lik sum på regningskonto der alle regninger for hus og barn blir betalt.

 

Anonymous poster hash: 90527...413

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi og det har vi hatt siden vi kjøpte vårt første hus for 15-16 år siden, vi har aldri kranglet om penger.

 

Når det kommer til jobb er det også her sånn at mannen jobber mye, han er selvstendig næringsdrivende og er nesten alltid "på jobb" fordi han alltid er tilgjengelig for kundene sine. Han jobber i perioder (sesongpreget bransje) veldig mye, fort 12-14 timer i døgnet sju dager i uken, mens han i roligere perioder har mer fritid og tiden med barna og familien.

 

Pga hans arbeidsmengde kan ikke jeg jobbe fullt, vi har valgt å få 4 barn og noen må være tilstede for dem også.

 

Vi tenker at begges innsats er like mye verdt, jeg gjør mye mer i hus og hjem, jeg tar mye større del av omsorgen for barna, leksehjelp, organiserer fritidsaktiviteter osv Det blir veldig tradisjonelt, han forsørger oss, jeg steller for oss. Jeg jobber jeg også altså, men bare 70%.

 

Siden vi har omtrent like mye (lite) fritid, og investerer all vår tid og energi på å få hjulene til å gå rundt, på hver vår måte, er også husets totale inntekt felles.

 

Vi eier alt likt.

 

Rent praktisk gjør vi det sånn at vi har hver vår personlige lønnskonto og feller regningskonto, matkonto og sparekonto. Vi har faste trekk fra personkontoene våre, han høyere beløp enn meg, og pengene som blir igjen styrer vi selv.

 

Tjener han ekstra en periode med mye overtid overfører han penger til meg også, vi deler på de pengene og de kommer familien totalt sett tilgode. Han hadde ikke kunnet jobbe sånn om ikke jeg tok hovedansvaret hjemme så jeg skal selvfølgelig også ha min del av belønningen.

 

Vi valgte å gifte oss før, så vi har felleseie på alt. Vi flyttet først sammen i leid bolig, så kjøpte vi vår første bolig og valgte da å gifte oss før vi året etter fikk vårt første barn.

Anonymous poster hash: c2d81...d4b

[Anonym bruker]

Så fort vi flyttet sammen var alt mitt hans, og alt hans mitt - inkludert inntekt!!!!  

Hadde det ikke vært sånn, hadde det ikke vært ekte kjærlighet fra min side... 

Anonymous poster hash: c49eb...14e

[Anonym bruker]

Sambo tjener mer enn meg og betaler dermed mer enn meg. Om det skulle bli et brudd, sitter hun igjen med mer enn meg. Rett og rimelig. Vi har samboerkontrakt på det. Jeg betaler 1/3 av lånet (leil) hun resten. Det samme gjelder bilen. Hva gjelder felleskontoen, som går til mat og kos, så vil hun jo sitte igjen med et tap da hun betaler mer enn meg. Men sånn må det nesten være og hun synes det er ok. Vi regner jo med at det ikke blir noe brudd og dermed er det ikke noe tema.

 

Anonymous poster hash: 8c174...6e8

[Anonym bruker]

Vi bruker pengene om hverandre , har ikke jeg penger fører han over og motsatt . Vi deler alt vi har . Han spyttet inn mer enn meg i leiligheten , men jeg har tjent mer enn han de siste ti årene så vi er vel opp i opp. Står 50/50 på leiligheten . Har venner som setter inn likt og har mine og dine penger, blir sliten av å høre på det jeg. Må låne penger av hverandre når de går tomme. Vi er en familie , og sånn var det når vi var barn også. Husker aldri mamma og pappa drev med egne penger .

 

Anonymous poster hash: c6911...3c9

[Anonym bruker]

Mannen tjener ca 200 000kr mer enn meg i året. Huset eier vi 50/50 og ellers fordeles alt likt. Noe annet hadde vært uaktuelt.

 

Anonymous poster hash: 53fbd...586

[Anonym bruker]

Vi eier huset sammen, han tjener en del mer enn meg.

Vi har det slik at vi har en felles regningskonto vi har fasttrekk til hver mnd. Han betaler inn noen tusen mer enn meg, slik at vi sitter igjen med høvelig samme sum. Denne kontoen trekkes alt av lån, forsikringer og alt annet vi har av regninger. Ellers så går liksom alt i det samme sluket, mat og bensin går fra brukskontoen, noen gang betaler han, andre gang jeg..

Men, vi har tenkt på å få en matkonto,der vi setter inn fantasi tusen hver mnd, med eget kort som går til den kontoen. Egentlig mest for å prøve å kutte ned på utgiftene vi har på mat😁

 

Anonymous poster hash: 46daf...46e

[Anonym bruker]

Alt mitt er ditt og alt ditt er mitt

 

Vi bruker bankkort omhverandre, deler på alle utgifter og mat, dette selv om jeg i tillegg har 2 barn fra før. . Vi har nå to sammen også, men alle 4 barna er likeverdige og alt av penger går til felleskassen. Nå tjener vi ca likt, men eier alt felles OG deler på alt. Vi er begge lykkelige med denne ordningen, har egentlig aldri vært oppe til diskusjon, det ble pratet om og begge syntes det var rett.

 

Anonymous poster hash: c28b4...f7c

[Anonym bruker]

Her eide mannen huset før vi giftet oss. Jeg gikk inn med noe egenkapital (bsu) og han overførte 50% av eiendommen på meg da vi giftet oss! Alt mitt er ditt osv......

Han tjener mer enn meg, men vi har felles regningskonto hvor alle utgifter blir trekt fra og sparekonto hvor vi sparer til store butikker, ferieturer osv. Jeg "styrer" betaling av regninger og vi har full tilgang til alle kontier og kort hos hverandre. Kan fint bruke hverandres visa- og MasterCard om nødvendig. I tillegg har vi en fellesonto for husholningsutgifter med to kort på.

 

Anonymous poster hash: 3f6bd...5cf

[Katta82]

Vi har ulik inntekt. Han tjener ca. 800 000 før skatt, jeg 300 000 pga. er fortsatt deltidsstudent. Vi er ikke gift, men har vært sammen i 6 år. Venter vårt første barn. Han har eid mesteparten av boligen, jeg kun en liten del. Som jeg har sagt til han er jeg ikke interessert i å gå hjemme å stelle hus, husdyr og barn samtidig som jeg da ved å gjøre dette legger til rette for at han kan jobbe å tjene så mye som han gjør nå (mye overtid, helg, natt osv.) med mindre han går med på en eierfordeling på huset hvor vi eier 50 % hver. Så. Det jeg ønsker er fellesøkonomi. Hvor jeg også sitter igjen med noe fordi han jobber så mye! Jeg tenker at en god avtale er at han har noe særeie, og enkelte fordeler evt. med tanke på det han allerede har nedbetalt. Men at vi skal være likeverdige er viktig for meg, ønsker at forholdet skal være et samarbeid. Hva tenker dere? Er jeg urimelig? Hvordan gjør dere det?Anonymous poster hash: dff75...abf

Men ka vil du tena når du e ferdigutdanna då? Har du tenkt å jobba redusert?

Viss du ska jobba redusert. E detta då ditt elle begge sitt ønske?

[Anonym bruker]

 

Vi har ulik inntekt. Han tjener ca. 800 000 før skatt, jeg 300 000 pga. er fortsatt deltidsstudent. Vi er ikke gift, men har vært sammen i 6 år. Venter vårt første barn. Han har eid mesteparten av boligen, jeg kun en liten del. Som jeg har sagt til han er jeg ikke interessert i å gå hjemme å stelle hus, husdyr og barn samtidig som jeg da ved å gjøre dette legger til rette for at han kan jobbe å tjene så mye som han gjør nå (mye overtid, helg, natt osv.) med mindre han går med på en eierfordeling på huset hvor vi eier 50 % hver. Så. Det jeg ønsker er fellesøkonomi. Hvor jeg også sitter igjen med noe fordi han jobber så mye! Jeg tenker at en god avtale er at han har noe særeie, og enkelte fordeler evt. med tanke på det han allerede har nedbetalt. Men at vi skal være likeverdige er viktig for meg, ønsker at forholdet skal være et samarbeid. Hva tenker dere? Er jeg urimelig? Hvordan gjør dere det?Anonymous poster hash: dff75...abf

Men ka vil du tena når du e ferdigutdanna då? Har du tenkt å jobba redusert?

Viss du ska jobba redusert. E detta då ditt elle begge sitt ønske?

 

Nå i første omgang (ca. 1 år) kommer jeg til å være i mammapermisjon, og jeg tar 100 % i 39 uker, mens han tar gradert uttak på sine 10 uker. Det betyr at barnet er ca. 9 mnd i August, og vi er enige om at det er for tidlig å begynne i barnehagen. Jeg skal fullføre studiene det året jeg er hjemme i permisjon, så er ferdig utdannet når jeg da er ferdig med permisjonen. I teorien vil jeg da kunne begynne å jobbe 100 %, i full utdanning om jeg får jobb. Men det kommer jeg ikke til å gjøre fordi vi mest sannsynlig ikke får barnehageplass (og innerst inne syns vel jeg at det er for tidlig å sette ungen i barnehagen ved 9 mnds alder... fordi Pappa tar gradert uttak...). Jeg kommer nok da til å jobbe redusert, eller være arbeidsledig om jeg ikke finner jobb til neste August som da er naturlig start for barnehage her i kommunen. Når jeg jobber 100 % vil det bli en startlønn på ca. 430 000 kr (det er uten ansiennitet). Min maksimale lønn blir vel etter mange års jobbing rundt 550 000 sånn det ser ut nå, om jeg ikke tar videreutdanning. Må legge til at hvis han skal jobbe og tjene som han gjør nå blir han mye borte. En 100 % jobb som lærer, med alt av husarbeid og oppfølging av unger som da evt. faller på meg vil jeg tro at vi etter hvert blir enige om at det lønner seg for meg å jobbe redusert! En 100 % jobb med småunger og ALT av det som trengs å gjøres i et hjem blir det for mye for meg alene...

 

Anonymous poster hash: dff75...abf

[Anonym bruker]

Vi har delt likt siden vi ble sammen. Han har alltid tjent mye mer enn meg. Jeg har de siste årene jobbet redusert slik at han har kunne hatt en reisejobb og dermed tjent ganske så bra. I mellomtiden har jeg utdannet meg mye, og nå som jeg er ferdig skal jeg jobbe fult og han redusere litt. Da vil jeg tjene mer enn han. 

 

Vi deler likevel på pengene. Vi har tilgang til hverandres kontoer på nettbank og i banken med kort. 

Vi eier alt 50/50

Anonymous poster hash: a3c24...6ee

[Anonym bruker]

Mannen tjener dobbelt så mye som meg, vi jobber begge 100%

Vi betaler 50/50 på fellesutgifter, men bruker av egne penger til oss selv. Skulle det bli slutt sitter han igjen med mye større "gevinst" enn meg. Men det er helt greit, ønsker ikke at mannen skal betale mer bare fordi han tjener mer!

 

Anonymous poster hash: ba484...f4d

[Anonym bruker]

Vi flyttet sammen med en ungeflokk hver, og fra første stund har det vært "mitt er ditt". Nå begynte vi heldigvis med relativt lik egenkapital, men jeg tror vi hadde eid huset 50/50 uansett altså. Jeg er litt sær på sånt, i min favør akkurat nå, på at vi har økonomien sammen. Den ene skal ikke ha tusenvis av kroner som den kan sløse bort eller spare for seg selv hver mnd mens den andre har akkurat feks. Bor vi sammen så er vi en familie, da ønsker vi det beste for alle i hele familien og for Oss! Vi betaler utfra felles lomme til konfirmasjoner, uansett hvem sitt barn det er. Vi betaler samlet på turer, selvom han har flere barn enn meg. For meg er det rart å ikke ville dele på godene sine med de en elsker mest her på jord.

 

Anonymous poster hash: 73c22...13d

[Anonym bruker]

Mannen tjener dobbelt så mye som meg, vi jobber begge 100%

Vi betaler 50/50 på fellesutgifter, men bruker av egne penger til oss selv. Skulle det bli slutt sitter han igjen med mye større "gevinst" enn meg. Men det er helt greit, ønsker ikke at mannen skal betale mer bare fordi han tjener mer!

 

Anonymous poster hash: ba484...f4d

Bare så det er sagt. Jeg er absolutt ikke ute etter å snyte samboeren min for noe som helst. Men skal vi bo i hus etter hans standard, kjøre biler etter hans standard må han betale mer enn meg. Ellers må vi flytte til mindre bolig, ha billigere bil osv. Jeg sitter ikke med et felles hus og putter inn alt jeg har av penger, null til lommepenger også sitter han igjen med å eie to biler, mesteparten av huset, og han har 20000 igjen på konto som han sløser bort på det han vil. Syns det er urettferdig når jeg går hjemme og rydder, vasker, tar klesvask, unger, husdyr osv. Syns det er rimelig at han da evt. jobber mindre og tar sin del? Så kan jeg jobbe ekstra og faktisk ha lommepenger....?

 

 

Anonymous poster hash: dff75...abf

[Anonym bruker]

 

Mannen tjener dobbelt så mye som meg, vi jobber begge 100%

Vi betaler 50/50 på fellesutgifter, men bruker av egne penger til oss selv. Skulle det bli slutt sitter han igjen med mye større "gevinst" enn meg. Men det er helt greit, ønsker ikke at mannen skal betale mer bare fordi han tjener mer!

 

Anonymous poster hash: ba484...f4d

Bare så det er sagt. Jeg er absolutt ikke ute etter å snyte samboeren min for noe som helst. Men skal vi bo i hus etter hans standard, kjøre biler etter hans standard må han betale mer enn meg. Ellers må vi flytte til mindre bolig, ha billigere bil osv. Jeg sitter ikke med et felles hus og putter inn alt jeg har av penger, null til lommepenger også sitter han igjen med å eie to biler, mesteparten av huset, og han har 20000 igjen på konto som han sløser bort på det han vil. Syns det er urettferdig når jeg går hjemme og rydder, vasker, tar klesvask, unger, husdyr osv. Syns det er rimelig at han da evt. jobber mindre og tar sin del? Så kan jeg jobbe ekstra og faktisk ha lommepenger....?

 

 

Anonymous poster hash: dff75...abf

 

 

Det er helt greit å ikke ønske felles økonomi, men da må hele økonomien rette seg etter den med lavest inntekt. Som du skriver, rimeligere bolig, bil, ferie, you name it slik at den med lav inntekt også har pusterom til å unne seg noe, ikke bare så vidt klare betaler regninger.

 

Og selvfølgelig må da begge bidra like mye hjemme. At den ene forventer å kunne jobbe 60 timer i uken og dermed tjene veldig godt og lempe arbeidsoppgaver til den andre skal ikke godtas.

 

Utover det hadde jeg aldri villet ha adskilt økonomi med ektefellen. Kanskje det er rettferdig for noen, men for meg høres det slitsomt ut og ikke minst gjerrig å sitte med kvitteringene og dele etter mitt og ditt for så gå å legge seg i samme seng.

 

Anonymous poster hash: a4e1d...fc5

[Anonym bruker]

Mannen tjener 420.000, jeg tjener ca 1,1 mill (selvstendig næringsdrivende). Vi gjør det sånn at han betaler mest mulig regninger som han klarer og jeg betaler også en del regninger, men dekker livsoppholdet vårt. Vi har aldri regnet på hvem som betaler mest, men jeg sitter jo igjen med ganske mye mer penger enn han hver månede, de deler jeg ikke med han da det er mine penger. Men det går jo stort sett til felkesskapet til slutt uansett, sparer mye på sparekontoen så det går til oppussing, reiser osv. Har ikke noe imot at jeg finansierer mest, men noe har jeg på særeie i huset i tilfelle brudd.

 

Anonymous poster hash: 35f28...966