Om å be nabo barn gå hjem!

[Anonym bruker]

Jorda, jeg er glad for at ungene har venner, og jeg liker at vi har et hjem som er populært å være i, men det kan bli for mye av det hode også.

Tenker ikke foreldre at nå kan vi ha dem i når hage litt? Nå har de lekt hos naboen hele dagen i hele sommer, kanskje vi skal invitere på en is hos oss? Eller tenker de bare, så fint å være kvitt avkommet!

 

Våre unger oppsøker aldri noen av nabounger, de går aldri til andre å ringer på, de leker fint srg i mellom når de er alene, men de tar i mot når de kommer.

 

Jeg blir faktisk sliten av å ha Hagen og huset fullt av unger hele dagen. Nå kommer jeg atter en gang til å ta ungene med meg å rømme huset. Har bare lyst til å sitte i Hagen med egne unger, og ikke alskens andre barn også.

 

Om våre har besøk av klassevenner så blir det jo ikke det samme når nabo ungene alltid kommer. To av nabo ungene tar til og med ditt besøk, fra klassen, fetere og kusiner etc med til oss.

 

Forstår ikke foreldre at de faktisk kan gå inn å snakke med ungene sine om sosiale spilleregler? Om at det kan bli litt mye?

 

Må legge til at i begge de to sistnevnte tilfellene er det stefedre, kanskje de helst er glad for at ungene er vekke så de får konsentrere srg om den nye familien? Vet ikke.

 

Og ja, jeg kan be de om å gå, jeg gjør det når vi skal spise, gå på butikken, eller får mer formelle besøk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 12066...b9d

[Anonym bruker]

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?

 

Anonymous poster hash: aa33b...e42

[Anonym bruker]

Med mindre vi får planlagt besøk, skal spise middag osv så ber jeg aldri spesifikke unger om å gå hjem om de kommer for å leke med ungene vår i vår hage!!

Hadde de oppført seg ufint osv hadde saken vært annerledes, men jeg ber ikke unger om å gå så lenge de leker greit og oppfører seg OK!

 

Bor man. Nærheten av andre barnefamilier så må man nesten regne med at ungene farter rundt. Jeg er litt usikker på hvilke "spilleregler" du mener at foreldrene i nabohuset skal snakke med ungene sine om?? Er det slik at om de kom i hagen deres i går så må de vente x antall dager eller timer før de kan komme igjen? Hva er egentlignfor mye?

Eller kanskje du burde snakke med egene unger om at DE kan bevege seg utenfor egen hage også - utvide radiusen sin litt? Hvorfor oppfordrer de ikke egne unger til å gå å ringe på hos naboungene? Greit at de leker fint alene, men....

 

Anonymous poster hash: 9fce2...5ce

[Anonym bruker]

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?

 

Anonymous poster hash: aa33b...e42

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: 909a4...4ae

[Anonym bruker]

Jeg gjør heller ikke det, ber de om å gå hjem, MEN..... Jeg har av og til lyst. Det er faktisk mye styr med 5,6,7 unger i Hagen. De må ha plaster, de setter seg fast i trær, de tråkker skeivt, de vil ha samme leken, de går inn i garasjen, de maser om is.

 

Jeg er glad for at de har venner etc, det motsatte hadde vært mye verre. Det sitter faktisk langt inne å be de om å gå hjem. Om derimot de andre foreldrene hadde holdt litt igjen, sagt at du trenger ikke gå dit, du kan vente til de kommer å spør etter deg.

 

Våre unger får aldri sjangser til å oppsøke noen, de blir alltid oppsøkt. Jeg oppmuntrer til å gå på besøk, i dag vil jeg at de skulle komme de andre i forkjøpet, men de ville ikke. De er over sosialiserte, de har ikke behov. De ønsker av og til å bare være hjemme, gjerne i fred.

 

Jeg hadde ikke likt det om mine unger var løs i fire timer, fordi om jeg visste hvem de var hos, om det ikke var avtalt med foreldrene. Hadde ikke likt at de ble bedt om å gå. Kanskje nettopp fordi jeg vet hvordan det er, det er en belastning, fordi om det også er et gode.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 12066...b9d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er et interessant tema, og kan gjerne sammenlignes med det å sende unger hjem for å spise/vente på rommet mens familien spiser. 

Vi bor i et trygt område med mange barnefamilier, og i sommertiden sender jeg som regel åtteåringen ut og ser han som regel når han kommer hjem for å spise, hente noe eller gå på do (foretrekker å gjøre "nr to" hjemme heldigvis ). Nå som det er sommer er rutiner rundt middag og faste tider også litt flytende. Derfor krever jeg ikke at han skal komme hjem til visse klokkeslett for ditt og datt (bortsett fra at jeg prøver å få han inn til faste tider på kvelden).

 

Jeg prøver å lære han at folk flest liker litt fred og ro på formiddagen i helger og ferier, sånn at man ikke går på besøk til de før litt utpå dagen. Men om ungene er ute i hagen og leker er det greit. Prøver også å lære han at han skal gå hjem og spørre om det er greit først dersom han blir invitert på middag når han er hos andre. 

 

Men jeg synes det er litt vanskelig rundt dette med å henge for mye eller for lenge hjemme hos noen. Vil helst ikke gå å hente han eller de (dvs lekegjengen) fordi jeg vet at de gjerne er inne i en god rolle eller fantasilek som kan bli avbrutt om jeg henter dem. Samtidig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal lære han å tenke rundt at han kanskje "invaderer" de han er på besøk hos med å være der for lenge. 

Anonymous poster hash: f5dd8...d2f

[Anonym bruker]

Leker ungene kun i hagene? Finnes det ikke en felles lekeplass? En skog e.l?

Det er vel mulig å si at i dag kan dere lekeplassen.

 

Anonymous poster hash: 6eccf...df3

[Anonym bruker]

Leker ungene kun i hagene? Finnes det ikke en felles lekeplass? En skog e.l?

Det er vel mulig å si at i dag kan dere lekeplassen.

 

Anonymous poster hash: 6eccf...df3

 

Jeg er hun som "sender ut ungen min" i innlegget over. Vi bor i et område med lekeplass, fotballbane og andre fine friområder som egner seg for lek. Så når jeg "sender han ut" er det med tanke på at han skal finne noen å leke med ute, ikke at han nødvendigvis skal oppholde seg hjemme hos noen. 

 

Anonymous poster hash: f5dd8...d2f

[Anonym bruker]

Send dine ut. Jeg var et barn som aldri gikk til andre. Det var vanskelig å lære dette når jeg ble eldre. Jeg syns foreldrene mine kunne pushet meg ut. Jeg hadde det alltid fint alene eller med søstra mi, men det er helt annerledes i ungdomstiden og når man blir voksen.

 

Anonymous poster hash: bfb70...a63

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?

 

Anonymous poster hash: aa33b...e42

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: 909a4...4ae

Helt enig!

 

 

Anonymous poster hash: c818d...19d

[Oktavia]

Nå bor vi i utlandet og savner flere venner. Håper sårt at skolen nå i september endrer dette.

Jeg personlig lager nok mat til 2 voksne + 2 barn....mannen må ha en posjon ekstra på kvelden (standard, og jeg vil gjerne ha lunsj til meg og barna dagen etter.

Kommer det barn så har jeg nok av mat!

Og har jeg ikke planlagt noe så er det alltid nok til å smekke sammen en pizza, grove pannekaker, burger med egg/poteter i panna..

Brødmat!

 

Jeg sier ifra til foreldrene når mine skal i seng. 30 min etter denne tiden så blir mine lagt om de andre barna har gått hjem eller blitt hentet -spiller ingen rolle.

Mine blir lagt mens du blir budt på en skive og et glass melk. Så ringer jeg foreldrene og sier de har spist kveldsmat og at mine er i seng.

Når mine er borte så tilbyr jeg dagen før, om mulig, pannekaker/vafler/muffins medsendt. Samme dag tilbyr jeg penger.

Kontakter foreldrene ca hver 2 time om det ikke er avtalt tider.

Avtaler mat ved levering.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg hadde det som deg. Veldig hyggelig med venner, men det kostet krefter, tid og penger å være barnevakt for så mange.

 

Nå får vi mindre besøk fordi vi setter flere grenser. Jeg jager de ikke hjem, men jeg gir de et kl slett når de må dra hjem. Barna spør: kan x være hos oss, og jeg svarer: ja det passer frem til kl 15, for etter det skal vi ha familietid.

 

Barna mine har vlitt lært opp til at om nabobarna spør om å få være med i leken, så kan de si nei. Vårt hus, våre regler. På skolen må de lwke med alle, men ikke her.

 

Er barna bråkete, ber jeg dem gå ut.

 

Om nabobarna vil ha ditt og datt, ber jeg de hente det hjemme fordi de bor så nærmere.

 

Kommer de små nabobarna, sier jeg at om de skal leke med dem, så må de dra til dem, for jeg er ikke interessert i å være barnevakt (da sier de heller nei til dem om å være med i leken).

 

Grensesetting er det du må lære deg HI for å overleve. Du mister noen, men det er ikke alle som er kommer til å bli fremtidige venner uansett.

 

Jeg tar best vare på de som har potensiale til å bli gode venner på sikt.

 

Anonymous poster hash: 21d65...83c

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?

 

Anonymous poster hash: aa33b...e42

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: 909a4...4ae

Helt enig!

 

 

Anonymous poster hash: c818d...19d

Jo, men hva når det alltid kommer barn på besøk før barna rekker å gå til andre?

Jeg er ikke HI, men har et barn som nesten alltid har besøk så han får sjelden mulighet til å besøke andre

 

Anonymous poster hash: bd0f7...53f

[Anonym bruker]

Enig med anonyme 83c . Er også sånn, får heller bli litt upopulær hos noen, men merkelig er det at de jeg muligens er upopulær hos er de foreldrene som aller helst vil at ungene skal leke hos andre og hjemme hos dem selv. Så de av alle burde jo forstå😉 men nei de synes nok det er irriterene av meg å ikke ha åpent hus for alle ungene alltid, hender tilogmed de må underholde og passe egne barn for deres kjeder seg alene når de ikke henger med andre. Og nettop sånne foreldre kan bli så furtne de vi, glad jeg er sær og kan si både ja og nei til ting i livet !

 

Anonymous poster hash: 25487...769

[Anonym bruker]

Error mista et ord der, disse foreldrene vil aldri at ungene skal leke hjemme hos dem.

 

Anonymous poster hash: 25487...769

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?

 

Anonymous poster hash: aa33b...e42

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: 909a4...4ae

Helt enig!

 

 

Anonymous poster hash: c818d...19d

Jo, men hva når det alltid kommer barn på besøk før barna rekker å gå til andre?

Jeg er ikke HI, men har et barn som nesten alltid har besøk så han får sjelden mulighet til å besøke andre

 

Anonymous poster hash: bd0f7...53f

Når de kommer, sier dere at nå har dere vært her så mye, så kan dere dra hjem til x en tur. Det er gøy for dere å gjøre litt forskjellig og ikke bare være her. Dere har sikkert noen leker vi ikke har.

 

Anonymous poster hash: 21d65...83c

[Anonym bruker]

Hadde aldri orket å ha barnehage i mitt eget hjem. Det er jo der jeg skal slappe av og lade batteriene!

 

Selvfølgelig koselig at barna har besøk, men du må lære deg å sette grenser.

 

Anonymous poster hash: 3c48b...c58

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje dere må øve ungene deres i å komme seg litt ut av huset og besøke andre barn?Anonymous poster hash: aa33b...e42

Veldig enig med degAnonymous poster hash: 909a4...4ae

Helt enig!Anonymous poster hash: c818d...19d

Absolutt enig jeg også

 

Anonymous poster hash: e1ec2...946

[Anonym bruker]

Forstår deg Men ååååååå, du er så heldig... Mine barn får aldri besøk  

De går på besök alltid. Om vi inviterar så kommer de... men de blir aldrig invitert tilbake... 

 

 

Nyyyyyt sier jeg bare... Kan du ikke be de leke på den andre siden av huset? Sette deg ut å nyte en kopp te - mens dine barn leker - og ikke sitter på rommet og føler seg verdiløs fordi INGEN egentlig vil leke med de... at man må nærmest presse seg på for å ha noen å leke med? 

Anonymous poster hash: 9beae...fed

[Anonym bruker]

Jeg gjør heller ikke det, ber de om å gå hjem, MEN..... Jeg har av og til lyst. Det er faktisk mye styr med 5,6,7 unger i Hagen. De må ha plaster, de setter seg fast i trær, de tråkker skeivt, de vil ha samme leken, de går inn i garasjen, de maser om is.

Jeg er glad for at de har venner etc, det motsatte hadde vært mye verre. Det sitter faktisk langt inne å be de om å gå hjem. Om derimot de andre foreldrene hadde holdt litt igjen, sagt at du trenger ikke gå dit, du kan vente til de kommer å spør etter deg.

Våre unger får aldri sjangser til å oppsøke noen, de blir alltid oppsøkt. Jeg oppmuntrer til å gå på besøk, i dag vil jeg at de skulle komme de andre i forkjøpet, men de ville ikke. De er over sosialiserte, de har ikke behov. De ønsker av og til å bare være hjemme, gjerne i fred.

Jeg hadde ikke likt det om mine unger var løs i fire timer, fordi om jeg visste hvem de var hos, om det ikke var avtalt med foreldrene. Hadde ikke likt at de ble bedt om å gå. Kanskje nettopp fordi jeg vet hvordan det er, det er en belastning, fordi om det også er et gode.

HiAnonymous poster hash: 12066...b9d

Hvis ungene dine faktisk ikke vil ha besøk, så er det vel bare å si ifra når nabounga kommer og ringer på; "nei, akkurat nå passer det ikke". DET er noe helt annet enn å sende hjem noen som leker fint bare fordi du er lei!.

Hvis de vil ha is, så be de spørre om det hjemme hos seg selv. Lokk garasjen og si klart at ingen får gå inn der. Og har virkelig naboene 5,6,7 unger eller er dette kun unntaksvis? Krangel om samme leke bør de kunne lære seg å ordne opp i selv, de tåler å falle eller stykke skjevt uten at du rykker ut ved den minste anledning.

 

Kanskje du trenger å slippe taket litt, la de lære å ordne opp i ting selv?

 

Anonymous poster hash: 9fce2...5ce

[Anonym bruker]

Vi har tre barn så hos oss kan det fort befinne seg rundt 10 barn og mer i hagen. Jeg lukker døra og setter meg innendørs mens det står på som værst

 

Anonymous poster hash: d03f8...342