Jeg er hu med sjalu kjæreste!!! Jeg er knust :'(

[Anonym bruker]

Han er borte 

Jeg vil bare dele med dere hvor vondt jeg har det nå! Jeg levde et fantastisk år sammen med han. Jeg savner han allerede :'( Jeg vil ikke være et slemt menneske. Når jeg tenker tilbake på all det gode han har gjort og gitt meg så føler jeg at jeg har sviktet kjærligheten vår. Jeg har aldri hatt et godt forhold. alle mine forhold var kortvarige og alle endte som shitt!!! Han derimot kysset meg adjø og dro!! Føler at jeg bare dro fra han for ingen grunn!! Men samtidig vil jeg ikke bo med et sånt menneske, jeg vil ikke at mitt barn og mine fremtidige barn skal ende opp som han. En som skal bestemme alt, tilogmed hva jeg skal ha på meg når jeg skal på jobb, han skal velge mine venner for meg. Han skal ha full oversikt over mobilen, PC-en og alt det andre. Han har tilogmed lest alle barndoms dagbøkene mine som jeg hadde gjemt langt inn i kjelleren. Det kan hende at jeg egentlig ikke elsker han men at jeg bare ble vant til han. Og at jeg for øyeblikket er så ensom som bare det! 

Han var ikke sånn de første 6 månedene vi bodde sammen. Han var noe helt annet. Vet ikke hva som skjedde med han sånn plutselig etter at han fikk vite om fortiden min. Han sviktet ved mange andre områder og ikke bare sjalusi som var i veien. 

 

Jeg trenger trøst, men finner ingen på min side. Ikke engang familien gidder å bry seg!! vennene mine derimot svarer så vidt på telefonen, g når jeg forteller noen av dem om problemene våres så føler jeg at de ikke bryr seg og vil bare skifte tema så fort de får muligheten. Jeg har sluttet å stole på noen av dem. Jeg vil ikke fortelle noen hva som egentlig skjedde mellom oss. Fordi jeg vet og er 100% sikker på at ingen bryr seg!! eneste jeg hadde var han og ingen andre. Nå er jeg helt alene om det

Anonymous poster hash: 31d67...d54

[Anonym bruker]

Du gjorde det rette. Sørg over at det ikke ble slik du hadde håpet, det er lov å gråte. Tørk så tårene, vær sterk og se framover. Framtiden er lys for deg nå. Den mannen ville ødelagt deg i lengden, du skal være glad for at du kom deg unna kontrolltyranniet hans før han klarte å bryte deg ned. Klem til deg 😊

 

Anonymous poster hash: 18290...4cb

[Anonym bruker]

Du skal være glad han gikk. Harde ord,men tru meg det tok meg 25 år å komme ut av et lignende forhold.

 

Anonymous poster hash: ada30...e2f

[Anonym bruker]

Huff, ingen god situasjon å være i.

 

Men det hørtes ut som at det ikke var et sunt forhold. Det kommer helt sikkert bedre tider fremover, selv om det føles tungt og trist nå. Er fint at du skriver litt her inne sånn at du får satt ord på tanker og følelser, og får delt det med noen.

 

Det er ikke sikkert det er sånn at ingen bryr seg, kan hende de bare ikke vet hvordan de skal respondere. Du er ikke alene i verden selv om det kan virke sånn akkurat nå.

 

Gi deg selv lov til å være trist og sørge. Selv om dette sikkert var til det beste kan det selvsagt gjøre vondt. Med tiden vil smertene blekne. Ønsker deg alt godt!

 

Anonymous poster hash: e8303...346

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!!

setter stor pris på det.. Skal være sterk nok å stå for det jeg har bestemt selv!

Anonymous poster hash: 31f33...a37

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar!!

setter stor pris på det.. Skal være sterk nok å stå for det jeg har bestemt selv!

 

Anonymous poster hash: 31f33...a37

Bra! Stor klem herfra også!

 

 

Anonymous poster hash: b3e97...892

[Anonym bruker]

 

Han er borte

Jeg vil bare dele med dere hvor vondt jeg har det nå! Jeg levde et fantastisk år sammen med han. Jeg savner han allerede :'( Jeg vil ikke være et slemt menneske. Når jeg tenker tilbake på all det gode han har gjort og gitt meg så føler jeg at jeg har sviktet kjærligheten vår. Jeg har aldri hatt et godt forhold. alle mine forhold var kortvarige og alle endte som shitt!!! Han derimot kysset meg adjø og dro!! Føler at jeg bare dro fra han for ingen grunn!! Men samtidig vil jeg ikke bo med et sånt menneske, jeg vil ikke at mitt barn og mine fremtidige barn skal ende opp som han. En som skal bestemme alt, tilogmed hva jeg skal ha på meg når jeg skal på jobb, han skal velge mine venner for meg. Han skal ha full oversikt over mobilen, PC-en og alt det andre. Han har tilogmed lest alle barndoms dagbøkene mine som jeg hadde gjemt langt inn i kjelleren. Det kan hende at jeg egentlig ikke elsker han men at jeg bare ble vant til han. Og at jeg for øyeblikket er så ensom som bare det!

Han var ikke sånn de første 6 månedene vi bodde sammen. Han var noe helt annet. Vet ikke hva som skjedde med han sånn plutselig etter at han fikk vite om fortiden min. Han sviktet ved mange andre områder og ikke bare sjalusi som var i veien.

 

Jeg trenger trøst, men finner ingen på min side. Ikke engang familien gidder å bry seg!! vennene mine derimot svarer så vidt på telefonen, g når jeg forteller noen av dem om problemene våres så føler jeg at de ikke bryr seg og vil bare skifte tema så fort de får muligheten. Jeg har sluttet å stole på noen av dem. Jeg vil ikke fortelle noen hva som egentlig skjedde mellom oss. Fordi jeg vet og er 100% sikker på at ingen bryr seg!! eneste jeg hadde var han og ingen andre. Nå er jeg helt alene om det

 

Anonymous poster hash: 31d67...d54

Så bra du kom deg ut av forholdet. Er lov å sørge. Gråt og ver lei deg litt nå, så reiser du deg om ei stund. Da som enda sterkere. Lykke til😀

 

Anonymous poster hash: 3cb9e...0dc

[Anonym bruker]

Bedre med knuste følelser nå enn knust sjel og legeme senere...

 

Anonymous poster hash: 1288f...460

[Anonym bruker]

Hey! Du er TØFF!!! Du satt dypt i det, men likevel så klarte du å gro deg en kraftig ryggrad og gå! *applaus* Klapp deg selv på skuldra! Alt kan bare gå en vei nå: oppover!! Tenk hvor mye fint fremtiden holder for deg

 

Akkurat NÅ har du det vondt, men du, det er greit! Det er lov! Og det er naturlig. Du må bare komme deg gjennom det, og det gjør du!

 

Du elsker ham....tja... Du vet at han ikke elsket deg, han ville EIE deg! Absolutt ikke sunt! Du er vant til å ha ham der, og han har gode kvaliteter... Klart det! Hverdagene tikker avgårde, og selv den grusomste av mordere har gode sider ved dem...

 

Eks'en din hadde noe "farlig" ved seg, og du skal takke din skaper for at du kom deg vekk før han plukket av deg alt som heter selvrespekt, selvtillit og egne tanker!

 

Vet du hva du EGENTLIG sørger over? Du sørger over tapte drømmer, søta!

 

Vondt nok det, men innerst inne er det ganske så irrelevant - for guess what? Du er FRI til å lage nye, bedre drømmer

 

Sørg fra deg, nyt alenetilværelsen, så dukker det nok opp en fin kar etterhvert klem

 

Anonymous poster hash: 79c51...175

[Gjest Antarctica]

Han er borte  :frown:Jeg vil bare dele med dere hvor vondt jeg har det nå! Jeg levde et fantastisk år sammen med han. Jeg savner han allerede :'( Jeg vil ikke være et slemt menneske. Når jeg tenker tilbake på all det gode han har gjort og gitt meg så føler jeg at jeg har sviktet kjærligheten vår. Jeg har aldri hatt et godt forhold. alle mine forhold var kortvarige og alle endte som shitt!!! Han derimot kysset meg adjø og dro!! Føler at jeg bare dro fra han for ingen grunn!! Men samtidig vil jeg ikke bo med et sånt menneske, jeg vil ikke at mitt barn og mine fremtidige barn skal ende opp som han. En som skal bestemme alt, tilogmed hva jeg skal ha på meg når jeg skal på jobb, han skal velge mine venner for meg. Han skal ha full oversikt over mobilen, PC-en og alt det andre. Han har tilogmed lest alle barndoms dagbøkene mine som jeg hadde gjemt langt inn i kjelleren. Det kan hende at jeg egentlig ikke elsker han men at jeg bare ble vant til han. Og at jeg for øyeblikket er så ensom som bare det! Han var ikke sånn de første 6 månedene vi bodde sammen. Han var noe helt annet. Vet ikke hva som skjedde med han sånn plutselig etter at han fikk vite om fortiden min. Han sviktet ved mange andre områder og ikke bare sjalusi som var i veien.  Jeg trenger trøst, men finner ingen på min side. Ikke engang familien gidder å bry seg!! vennene mine derimot svarer så vidt på telefonen, g når jeg forteller noen av dem om problemene våres så føler jeg at de ikke bryr seg og vil bare skifte tema så fort de får muligheten. Jeg har sluttet å stole på noen av dem. Jeg vil ikke fortelle noen hva som egentlig skjedde mellom oss. Fordi jeg vet og er 100% sikker på at ingen bryr seg!! eneste jeg hadde var han og ingen andre. Nå er jeg helt alene om det Anonymous poster hash: 31d67...d54

Hei HI.

Jeg tror venner og familie bryr seg, men du må huske at det er utrolig vanskelig å sette seg inn i den virkeligheten du beskriver. Det du forteller om hans kontrollebehov tilsier at du har levd i et skrekkvelde. Når du deretter sier Jeg levde et fantastisk år sammen med han. Jeg savner han allerede :'( Jeg vil ikke være et slemt menneske. Når jeg tenker tilbake på all det gode han har gjort og gitt meg så føler jeg at jeg har sviktet kjærligheten vår." - da blir det rett og slett så skrudd at veldig, veldig få klarer å leve seg inn i det. Jeg antar at de tenker "håper hun våkner opp og kommer på bedre tanker!"

Det er liksom ikke så mye å kommentere på dine problemer i forholdet, utover "kom deg vekk fra dette forholdet!"

Det er heller ikke så mye å kommenter på din kjærlighetssorg enn "Herlig, endelig er du kvitt ham!"

Hans fine sider er det nok bare du som har sett...

[Anonym bruker]

Så mye trøst å få her. Synes dere er fantastiske alle sammen. Så mye godt å lese, det får meg til å stråle. Jeg har hatt det heldigvis bedre idag. Gikk å gjorde meg selv opptatt. Jeg handlet litt til huset, ryddet og vasket. Det hjalp meg litt å slippe unna tankene. 

Jeg vet at han har klart å kontrollere meg en stund, og vet at jeg kommer til å ha det mye bedre uten han. Men det er bare stillheten og ensomheten jeg ikke klarer å takle, og det særlig om kveldene. Jeg må også innrømme at jeg har tenkt en del på han idag.

Bildene våres fra den siste ferien henger fortsatt på veggen. Jeg tørr ikke å ta dem bort!! Men de skal jeg fjerne når jeg føler virkelig for det! Står på

 

HI

Anonymous poster hash: 31f33...a37

[Anonym bruker]

Veldig bra at du greier å holde deg i aktivitet. Det verste man kan gjøre er jo å sette seg ned å gruble.

 

Å ha litt motstridende følelser etter et brudd er ikke uvanlig, blir lettere å takle når du får dette litt mer på avstand. Ettr hvert kommer du til å bli vant til stillheten, kanskje nyte den til og med. Tiden er inne nå for å prioritere deg selv, så finn på noe du liker å holde på med, snart trives du godt i eget selskap

 

Anonymous poster hash: e8303...346

[nasse nøffen]

hvis du har levd under kontroll, blir friheten skremmende. Du har gått på tåhev, og sikkert grublet og fylt dagene dine med tanker om " det må jeg ikke gjøre, det kan jeg gjøre". Nå bør du ikke tenke slik lenger, og da blir det et tomrom du føler du må fylle. Han vil garantert komme til å mase med deg, om at du skal ta han tilbake.. ikke gjør det!!!!!! Det er hans personlighet, og den kommer til å skinne igjennom uansett.

 

Du har vært kjempe flink som har tatt denne avgjørelsen. Stå på!!!! Tomrommet blir fylt snart, og du vil kjenne mer og mer hvor deilig friheten er=)