Gravid med nr 2 og angrer

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er hormoner, men angrer på at vi skal ha en til. Det skjedde veldig fort å bli gravid med nr 2, for fort til å begynne å ønske det skikkelig.

 

Har aldri vært superbabyperson og leker selvsagt med mitt andre barn,men synes det er herlig når hun leker med seg selv og jeg får sitte i fred. Å traske alene med henne på lekeplassen er en lidelse og jeg jobber med å virke gira. Nå er jeg sliten og kvalm hele tiden og føler jeg ikke kan ta meg skikkelig av henne. Jeg gleder meg til hun skal legge seg og synes det er tungt når hun våkner.

 

Vet ikke hvordan det skal gå med to, kanskje jeg ikke burde hatt barn. En god mor skal vel glede seg til hver ny dag med barna, eller?

 

Anonymous poster hash: 42fb0...9d3

[Anonym bruker]

Fordelen med to er at de kan leke sammen. Jeg gledet meg over hver dag med mine da de var små, men har aldri vært en lekemamma. Alle må ikke leke. Etterhvert har de jo også lekt mye i bhg.

 

Anonymous poster hash: 7dbe8...d62

[Anonym bruker]

Shit!! Det var akkurat mine tanker om oss i dag! Jeg tror jeg er gravid med nr 2😳 og om det er tilfelle vet jeg ikke hva vi skal gjøre 😮 haaater lekeplasser, elsker tiden når nr 1 har lagt seg.. Men jeg tenker at det går over! De vokser og er ikke små for alltid😅 jeg koser meg med nr 1, men noen dager er det kvelden jeg ser frem til😅 men prøv å ikke tenk så mye på fremtiden, ta en dag av gangen, man får panikk om man skal tenke på de neste 10 årene 😅😂 de kan leke med hverandre, du kan slappe av på kveldene når begge er i seng 😃 de fleste klarer 2 og 3 og 4 barn så da klarer nok du 2 😃👍🏻 selvfølgelig skulle du fått barn! Husk at hormoner kan endre personligheten din under et svangerskap, men også det går over 😃 vil tro du er en super mor og at du kommer til å gjøre det super bra men nr 2 👏🏻👍🏻

 

Anonymous poster hash: 95de6...fd4

[Ikkesåallerværst]

Jeg tror mange gode mødre der ute ikke gleder seg til hver dag med barna.

 

Det å være sliten er normalt og da blir det mindre leking med eldste. Pappaen får trå til. Energien kan jo bedre seg utover svangerskapet. Jeg gledet meg ikke til babytid nr to, fryktet gjentakelse av nr en. Det gikk helt greit og gleden over å se to søsken kose seg sammen er virkelig stor!

 

Kanskje du skal prøve å ikke tenke over at følelsene dine er feil, bare akseptere at de er der. De fleste tenker mye rart og forskjellig gjennom graviditet og småbarnstid (og sikkert når de blir større også, men dit er jeg ikke kommet ennå )

[Anonym bruker]

Hormoner

 

Anonymous poster hash: db375...114

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte oppløftende svar, dette trengte jeg virkelig <3

 

Har hatt noen tøffe uker med mye kvalme og oppkast og i dag var virkelig bunnen og jeg satt og gråt og følte meg som verdens verste mor fordi jeg ville at min egen datter skulle la meg være i fred.

 

Å traske alene på lekeplassen og huske med henne i tusen år i dette bedredelige sommerværet kommer nok aldri til å bli kjekt ( er ikke en uteperson, men jenta mi er det), men forhåpentligvis har jeg andre gode kvaliteter. Selv om jeg ikke er en lekemamma er jeg en tullesloss-mamma og en lese bok og synge sang-mamma og det gjelder vel for noe?

 

Skal ta dag for dag og nyte de små seierne jeg orker hver dag.

 

Godt å høre at ikke alle andre forguder hvert eneste sekund med barna og aldri blir slitne/kjeder seg/får kalde føtter

 

 

 

Anonymous poster hash: 42fb0...9d3

[Anonym bruker]

Det er sikkert en blanding av hormoner og dårlig samvittighet. Jeg mener at det i dagens samfunn er et veldig stort press på foreldrene om å serve barna og legge til rette for de, vi skal leke med de, finne på ting med de osv. Jeg synes du skal senke skuldrene, de har godt av å kjede seg litt og leker så mye alene som de blir vant med (det sies man bør leke med barnet sitt 15 min hver dag på barnets premisser). I tillegg vil du når babyen komme ha mer tid, du vil være mindre stresset enn med nr 1 for du har gjort det før, tåler mer gråt osv. Min erfaring er i hvertfall at nr 2 var mye enklere å få inn tidlig i rutiner, man er mindre bekymret for å ikke stimulere nok osv, samvittigheten er ikke like dårlig om man ikke strekker slik man ønsker hele tiden. Jeg virkelig tror at det vil bli mye bedre enn du tror, for nå har du jo bare første barnet å sammenligne babytiden med. For min del gjorde det eldste barnet faktisk babytiden bedre, for jeg måtte jo ut å levere/hente i barnehage, være med ut litt i helga osv. Nå er yngste 1,5 år og de underholder allerede hverandre, så vil tro det er enklere nå med to enn om jeg hadde hatt en og dermed hatt dårlig samvittighet for å ikke aktivisere. Lykke til, dette blir nok mye bedre enn du tror :)Hilsen  tobarnsmor pedleder 

Anonymous poster hash: c8fe6...755

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du sier HI.

Blir så veldig sliten av ungene mine, av skrål og kaos og bråk og ballade. Leverer de i Barnehage nå selv om jeg har fri, skjønt helt fri har jeg ikke jeg skal forberede neste sesong.

Du er sikkert en finfin mor for jenta di, selv om du ikke liker å leke og være på lekeplassen. Du tar henne jo med ut alikevel..

 

Kan ikke huske at mine foreldre lekte noe særlig med meg som barn, de la til rette for at jeg skulle kunne få leke og det mener jeg er det viktigste. Alt trenger ikke være på barnets premisser hele tiden. Ta med jenta på ting som betyr noe for deg. Fokuser på det som du liker og det du gjør bra.

Og husk at småbarnsåragår fort, og at om noen år har du to stykker å ta med på kino, teater eller storbyweekend for den saks skyld.

 

Anonymous poster hash: 9619b...275