Du som hadde datter med diabetessymptomer...

[Anonym bruker]

Hvordan går det med henne? Har tenkt mye på dere.

Anonymous poster hash: 6b83b...754

[Anonym bruker]

Kanskje du mener oss? Usikker siden du ikke skrev alder, men jeg startet tråden "diabetes, eller hva annet kan det være?! 14 år"

 

Jeg trengte virkelig det "sparket i rumpa" av dere som var så bekymret for datteren min. Jeg ringte legevakten, som sa at vi måtte komme ned med en gang. De sto å ventet på oss og vi fikk komme rett inn. Han tok en vanlig blodsukkermåling med et apparat. Blodsukkeret var på 28, altså garantert diabetes. Vi ble sendt rett opp på barneavdelingen. Vi fikk ikke engang lov til å hente tingene våre hjemme, så de kom mannen med. Jenta gråt og gråt, hun var helt fra seg stakkars. Vi hadde noen fantastiske sykepleiere som klarte å roe henne ned, og hun skjønte at dette var noe hun kom til å leve helt fint med. Vi var på sykehuset i 11 dager. Vi fikk en super opplæring og de gjorde oss trygge på at dette kom vi til å klare.

 

Jeg har abslolutt ingenting vondt å si om sykehuset. Hun var 14 (15 nå) og veldig mye sammen med venninner. Sykehuset ville gjerne at de nærmeste skulle komme så de fikk opplæring i hva de skulle gjøre om hun fikk føling sammen med dem. Kjempefint gjort av sykepleierne!

 

Nå har hun hatt diabetes en stund, og det går bedre og bedre. Hun er blitt trygg på sykdommen sin og alt går mye bedre. Hun er blitt bedre form, orker det hun gjorde før hun fikk symptomene, og er klar for å begynne på turn igjen til høsten.

 

Tusen takk for at dere fikk meg til å innse at jeg måtte ringe til legevakta. Det kunne gått mye verre om jeg hadde gjort som fastlegen sa. Fastlegen er byttet ut for lengst

 

Anonymous poster hash: 8357c...822

[Anonym bruker]

Kanskje du mener oss? Usikker siden du ikke skrev alder, men jeg startet tråden "diabetes, eller hva annet kan det være?! 14 år"

 

Jeg trengte virkelig det "sparket i rumpa" av dere som var så bekymret for datteren min. Jeg ringte legevakten, som sa at vi måtte komme ned med en gang. De sto å ventet på oss og vi fikk komme rett inn. Han tok en vanlig blodsukkermåling med et apparat. Blodsukkeret var på 28, altså garantert diabetes. Vi ble sendt rett opp på barneavdelingen. Vi fikk ikke engang lov til å hente tingene våre hjemme, så de kom mannen med. Jenta gråt og gråt, hun var helt fra seg stakkars. Vi hadde noen fantastiske sykepleiere som klarte å roe henne ned, og hun skjønte at dette var noe hun kom til å leve helt fint med. Vi var på sykehuset i 11 dager. Vi fikk en super opplæring og de gjorde oss trygge på at dette kom vi til å klare.

 

Jeg har abslolutt ingenting vondt å si om sykehuset. Hun var 14 (15 nå) og veldig mye sammen med venninner. Sykehuset ville gjerne at de nærmeste skulle komme så de fikk opplæring i hva de skulle gjøre om hun fikk føling sammen med dem. Kjempefint gjort av sykepleierne!

 

Nå har hun hatt diabetes en stund, og det går bedre og bedre. Hun er blitt trygg på sykdommen sin og alt går mye bedre. Hun er blitt bedre form, orker det hun gjorde før hun fikk symptomene, og er klar for å begynne på turn igjen til høsten.

 

Tusen takk for at dere fikk meg til å innse at jeg måtte ringe til legevakta. Det kunne gått mye verre om jeg hadde gjort som fastlegen sa. Fastlegen er byttet ut for lengst

 

Anonymous poster hash: 8357c...822

Hei! Jeg tror kanskje det var en annen, ettersom det ikke er så lenge siden hun skrev her. (Noen få dager siden.) Likevel takker jeg for svaret ditt, jeg har visst ikke fått med meg det opprinnelige innlegget ditt. Har selv et barn med diabetes, fant det ut for en liten stund siden, og tenker at det er viktig å spre litt informasjon slik at andre også tar symptomene på alvor! Godt å høre at dere også fikk god hjelp før det gikk for langt! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 6b83b...754