HJELP! Unge som ignorerer beskjeder og lyver

[Anonym bruker]

Vi har en 7åring i huset som den sisste tiden diskuterer alt, h*n klarer ikke å følge den enkleste beskjed. Ikke engang hyggelige ting. Et nei blir ignorert, og med en gang en av oss voksne forsvinner fra rommet eller går i hagen prøver barnet seg på nytt. Man må fysisk være der for å stoppe situasjonen. Barnet lyver også til den andre forelder om hva den andre forelder sier eller gjør. Vi har nå prøvd forskjellige måter for å få bukt med problemet, til ingen nytte. Nå føler jeg meg helt rådvill og er utslitt av situasjonen.

 

Noen som har hatt det lignende? Evt har noen metoder som kan hjelpe oss?

Anonymous poster hash: 2338d...4bc

[Iiiiik]

Først og fremst ville jeg snakket med barnet i rolige situasjoner. Lærte en gang at "det er i fredstid man ruster seg til krig". Veldig nyttig råd. Det har lett for å bli sånn at man ikke snakker med barnet om vanskelige situasjoner i forkant, men prøver å håndtere situasjonene fra gang til gang. Det blir det bare brannslukking av og ikke forebygging. Snakk med barnet om tillit, om forventninger, om hva man tenker på som hyggelig osv. Prøv deretter å gi barnet positive tilbakemeldinger, også for ting som man ellers ofte tenker "det skulle da bare mangle" om. Det er lett å havne i et spor der barnet oppfatter at det bare får kjeft uansett, så da spiller det ingen rolle om det bryter regler eller oppfører seg ufordragelig.

 

Dessuten ville jeg avtalt med ektefellen (hvis det er sånn at dere bor sammen) at nå følger vi barnet veldig tett i en periode. Gi også beskjed til barnet om det. Så lenge du ikke følger regler uten tilsyn, skjønner jeg at vi krever mer av deg enn du klarer. Vi kommer derfor til å passe på mer fremover. Sørg for å overføre informasjon til hverandre, helst mens barnet hører det. "Jeg har sagt til Petter at nå er det ikke mere spilling. Følger du med mens jeg går ut i hagen?" Er du alene er det mer krevende å følge med, men færre muligheter til at den andre forelderen "ødelegger".

[Anonym bruker]

Har en 9 åring uten ører. Han drar med seg småsøsken på 5.

Pratet med han i rolige stunder,forstår da men holder ikke.

Mor og far bor ikke sammen,og de får lov til alt hos sin far. Nytter ikke med samarbeid.

Tungt å være alene med tre.

 

Anonymous poster hash: 426ab...032

[Anonym bruker]

Vår er ikke så ille som beskrevet, men hun kan bli fryktelig sint og fornærmet for ting som er ute av proporsjoner. Vi har snakket med henne om dette og sagt at vi voksne er de som vet mest om hvordan man bør oppføre seg osv. Hun har valgt et stikkord vi skal si når det utarter seg. Har gjort det en ukes tid nå og det fungerer rimelig bra.

Anonymous poster hash: a49d7...f0c