Store barn og banning

[Anonym bruker]

12 åringen banner og kaller oss foreldre forferdelige ting hvis han ikke får det som han vil eller får et nei. Det gjelder småting som 30 kr til spillgreier, eller 20 kr til is. Vi gir selvfølgelig ikke etter. Dette har skjedd omtrent over natten. Han har i løpet av sommeren kommet i puberteten. Humørsvingninger til tusen og mye sinne. Vi er litt rådvill nå for han er liksom blitt så likegyldig til tilsnakk, konsekvenser og alvorsprater. Det gjør oss veldig provosert og det hender derfor vi mister hodet helt.

 

I det ene øyeblikket er han verdens snilleste, men så skal det ingen ting til før han bikker over. Jeg er redd lillesøsken skal ta etter han. Han er alltid snill, høflig og grei blant andre voksne og barn.

 

Noen råd før det sklir helt ut hos oss?

 

Anonymous poster hash: 3e085...477

[Anonym bruker]

Sende ham et annet sted? Her er regelen veldig enkel og grei. Det er ikke lov å banne innenfor hørevidde for voksne eller yngre barn. De eldste er 13 og 11 år. At de gjør det sammen med kamerater er greit nok, det er en del av sjargongen, men ikke slik at vi foreldre, lærere, besteforeldre, småsøken osv hører det. Dersom de glipper en sjelden gang sier de unnskyld, blir det mye (veldig sjeldent), blir de sendt ut eller på rommet med tydelig beskjed om å ikke vise seg før de kan snakke "ordentlig" igjen.

 

Nå skal det også sies at vi vektlegger å være gode forbilder. Jeg banner aldri så barna hører meg, og mannen så godt som aldri. Jeg har snakket mye med dem om dette med språkføring, og etter noen skikkelige korreksjoner er de blitt flinke.

 

Nå var mine litt yngre da de prøvde seg mye med å banne, og da ble de altså sendt enten ut eller på rommet med streng beskjed om å bli der til de hadde bannet fra seg.

Anonymous poster hash: 27c28...a87