Elsker 50 shades

[Kathrine.]

Ser den om igjen og om igjen. Og leser bøkene parallelt.

Andre som elsker kjemien mellom Ana og Christian?

[Anonym bruker]

Beklager, jeg synes boken er et makkverk. Så dårlig at jeg ikke klarte å lese lengre enn 60 sider.

 

Anonymous poster hash: 9ca00...607

[Anonym bruker]

Jeg også Hi!!!

 

Anonymous poster hash: b572f...b70

[Anonym bruker]

Jeg liker de:-)

 

Anonymous poster hash: 09a1d...618

[Anonym bruker]

Bøkene er elendig skrevet, iallefall den norske versjonen. Jeg er sikker på at det også gjelder orginalen.

 

En av frasene jeg irriterte meg over, var  `min indre gudinne`  - en frase forfatteren gjerne brukte med en setnings mellomrom.

Selve storyen er jo heller ikke noe bra. Ikke den mye omtalte husmorpornoen heller.

Jeg måtte lese de ferdig da, for jeg måtte jo vite hvordan galskapen endte  . 

Anonymous poster hash: 56b16...611

[Anonym bruker]

 

Bøkene er elendig skrevet, iallefall den norske versjonen. Jeg er sikker på at det også gjelder orginalen.

 

En av frasene jeg irriterte meg over, var `min indre gudinne` - en frase forfatteren gjerne brukte med en setnings mellomrom.

Selve storyen er jo heller ikke noe bra. Ikke den mye omtalte husmorpornoen heller.

Jeg måtte lese de ferdig da, for jeg måtte jo vite hvordan galskapen endte .

 

Anonymous poster hash: 56b16...611

Det er jo en oversettelse. Aner ikke engang hva du sikter til der i originalen.

Jeg har kun lest de på engelsk.

 

Anonymous poster hash: 3cd8f...598

[me_87]

Ser også filmen om og om igjen å går ikke lei av den

[skjotta]

 

 

Bøkene er elendig skrevet, iallefall den norske versjonen. Jeg er sikker på at det også gjelder orginalen.

 

En av frasene jeg irriterte meg over, var `min indre gudinne` - en frase forfatteren gjerne brukte med en setnings mellomrom.

Selve storyen er jo heller ikke noe bra. Ikke den mye omtalte husmorpornoen heller.

Jeg måtte lese de ferdig da, for jeg måtte jo vite hvordan galskapen endte .

 

Anonymous poster hash: 56b16...611

Det er jo en oversettelse. Aner ikke engang hva du sikter til der i originalen.

Jeg har kun lest de på engelsk.

 

Anonymous poster hash: 3cd8f...598

Da tror jeg nesten ikke på at du har lest dem "my inner goddess" må være den mest brukte betegnelsen i boka. Det og "fuck" og "oh my".... Ikke verdens beste ordforråd den forfatteren der...

[Anonym bruker]

http://i.gr-assets.com/images/S/photo.goodreads.com/hostedimages/1380238788r/681619._SY540_.jpg

 

Anonymous poster hash: 1f2c1...677

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest bøkene to ganger. Også den siste som vinkler det fra Christian sin side. Som deg ble jeg betatt av kjærlighetshistorien, og jeg ser nok på "volden" i bøkene på en helt annen måte enn mange andre. En del av dem som kritiserer mest mistenker jeg for ikke å ha lest bøkene en gang, for da ville de i så fall sett at Christian aldri noen gang "mishandler" Ana uten at hun først samtykker/kan si nei. At han er en kontrollfreak er en annen sak, men i motsetning til virkelig mishandling, er det Ana som hele tiden har makten. Sier hun nei, kan han ikke røre henne, noe han da heller ikke gjør. De gangene han spanker henne, er det fordi hun samtykker eller enda til ber ham om det.

 

Ellers er jeg helt enig i at språket er dårlig og at plottet på ingen måte er noe videre bra. Det er bare noe ved den som av en eller annen grunn berører meg likevel. Og det er absolutt min guilty pleasure, for jeg hadde aldri innrømmet til en levende sjel IRL at jeg liker dem. At jeg har lest dem, greit nok, men ikke at jeg fascineres av dem. Jeg er nemlig det som må kalles en svært litterær person (mastergrad i nordisk), og denne bokserien ligger rimelig langt unna kvalitetslitteratur. Selv på engelsk, som er språket jeg leser dem på.

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

[Anonym bruker]

Hatet skuespillerne! Gadd ikke se mer enn en halv time. Har lest bøkene..lett underholdning. Ble forferdelig skuffa over filmen! Snååål kar

 

Anonymous poster hash: 9948a...e57

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest bøkene to ganger. Også den siste som vinkler det fra Christian sin side. Som deg ble jeg betatt av kjærlighetshistorien, og jeg ser nok på "volden" i bøkene på en helt annen måte enn mange andre. En del av dem som kritiserer mest mistenker jeg for ikke å ha lest bøkene en gang, for da ville de i så fall sett at Christian aldri noen gang "mishandler" Ana uten at hun først samtykker/kan si nei. At han er en kontrollfreak er en annen sak, men i motsetning til virkelig mishandling, er det Ana som hele tiden har makten. Sier hun nei, kan han ikke røre henne, noe han da heller ikke gjør. De gangene han spanker henne, er det fordi hun samtykker eller enda til ber ham om det.

 

Ellers er jeg helt enig i at språket er dårlig og at plottet på ingen måte er noe videre bra. Det er bare noe ved den som av en eller annen grunn berører meg likevel. Og det er absolutt min guilty pleasure, for jeg hadde aldri innrømmet til en levende sjel IRL at jeg liker dem. At jeg har lest dem, greit nok, men ikke at jeg fascineres av dem. Jeg er nemlig det som må kalles en svært litterær person (mastergrad i nordisk), og denne bokserien ligger rimelig langt unna kvalitetslitteratur. Selv på engelsk, som er språket jeg leser dem på.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

Dette er jeg helt enig i...

 

 

Anonymous poster hash: 09a1d...618

[skjotta]

 

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest bøkene to ganger. Også den siste som vinkler det fra Christian sin side. Som deg ble jeg betatt av kjærlighetshistorien, og jeg ser nok på "volden" i bøkene på en helt annen måte enn mange andre. En del av dem som kritiserer mest mistenker jeg for ikke å ha lest bøkene en gang, for da ville de i så fall sett at Christian aldri noen gang "mishandler" Ana uten at hun først samtykker/kan si nei. At han er en kontrollfreak er en annen sak, men i motsetning til virkelig mishandling, er det Ana som hele tiden har makten. Sier hun nei, kan han ikke røre henne, noe han da heller ikke gjør. De gangene han spanker henne, er det fordi hun samtykker eller enda til ber ham om det.

 

Ellers er jeg helt enig i at språket er dårlig og at plottet på ingen måte er noe videre bra. Det er bare noe ved den som av en eller annen grunn berører meg likevel. Og det er absolutt min guilty pleasure, for jeg hadde aldri innrømmet til en levende sjel IRL at jeg liker dem. At jeg har lest dem, greit nok, men ikke at jeg fascineres av dem. Jeg er nemlig det som må kalles en svært litterær person (mastergrad i nordisk), og denne bokserien ligger rimelig langt unna kvalitetslitteratur. Selv på engelsk, som er språket jeg leser dem på.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

Jeg har faktisk aldri snakket med noen som reagerer på "volden" (altså sexen) i bøkene, men heller på den psykologiske volden som gjennomsyrer hele greia.

 

Dersom jeg hadde skrevet her inne om mannen som var sinnsykt kontrollerende, som skulle bestemme hva jeg gikk kledd i, hvem jeg tilbrakte tid med, om jeg trente eller ikke, som la inn sporing på telefonen min (ulovlig forresten), som truet med fysisk avstraffelse (ikke i forbindelse med sex), som krevde skriftlig kontrakt i forkant av innledes av forhold (som han ønsket i utgangspunktet) og mye mer ville der jo vært en generell enighet om at jeg måtte komme meg bort fra ham så fort som mulig, men i 50 shades bøkene blir dette glorifisert ved å stadig påpeke hvor kjekk og rik han er (og en evig masing om hvordan han lukter ...)

 

Personlig synes jeg det sier en del om samfunnet vi lever i når disse makkverkbøkene har blitt så populære som de har blitt.

 

For kvinner som har levd i forhold med psykopatiske trekk blir det litt som når en prostituert ser pretty woman... det er bare ikke sånn livet er og det er skummelt når noe så nedbrytende glorifiseres.

[Elsker livet]

Har lest den første boka, eller skumlest. Syns den var veldig kjedelig og dårlig skrevet.

[Anonym bruker]

Leser ikke sånn dritt

 

Anonymous poster hash: 900ea...3c0

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest bøkene to ganger. Også den siste som vinkler det fra Christian sin side. Som deg ble jeg betatt av kjærlighetshistorien, og jeg ser nok på "volden" i bøkene på en helt annen måte enn mange andre. En del av dem som kritiserer mest mistenker jeg for ikke å ha lest bøkene en gang, for da ville de i så fall sett at Christian aldri noen gang "mishandler" Ana uten at hun først samtykker/kan si nei. At han er en kontrollfreak er en annen sak, men i motsetning til virkelig mishandling, er det Ana som hele tiden har makten. Sier hun nei, kan han ikke røre henne, noe han da heller ikke gjør. De gangene han spanker henne, er det fordi hun samtykker eller enda til ber ham om det.

 

Ellers er jeg helt enig i at språket er dårlig og at plottet på ingen måte er noe videre bra. Det er bare noe ved den som av en eller annen grunn berører meg likevel. Og det er absolutt min guilty pleasure, for jeg hadde aldri innrømmet til en levende sjel IRL at jeg liker dem. At jeg har lest dem, greit nok, men ikke at jeg fascineres av dem. Jeg er nemlig det som må kalles en svært litterær person (mastergrad i nordisk), og denne bokserien ligger rimelig langt unna kvalitetslitteratur. Selv på engelsk, som er språket jeg leser dem på.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

Jeg har faktisk aldri snakket med noen som reagerer på "volden" (altså sexen) i bøkene, men heller på den psykologiske volden som gjennomsyrer hele greia.

 

Dersom jeg hadde skrevet her inne om mannen som var sinnsykt kontrollerende, som skulle bestemme hva jeg gikk kledd i, hvem jeg tilbrakte tid med, om jeg trente eller ikke, som la inn sporing på telefonen min (ulovlig forresten), som truet med fysisk avstraffelse (ikke i forbindelse med sex), som krevde skriftlig kontrakt i forkant av innledes av forhold (som han ønsket i utgangspunktet) og mye mer ville der jo vært en generell enighet om at jeg måtte komme meg bort fra ham så fort som mulig, men i 50 shades bøkene blir dette glorifisert ved å stadig påpeke hvor kjekk og rik han er (og en evig masing om hvordan han lukter ...)

 

Personlig synes jeg det sier en del om samfunnet vi lever i når disse makkverkbøkene har blitt så populære som de har blitt.

 

For kvinner som har levd i forhold med psykopatiske trekk blir det litt som når en prostituert ser pretty woman... det er bare ikke sånn livet er og det er skummelt når noe så nedbrytende glorifiseres.

 

Men litt av poenget er jo at han vil ha et kontraktbelagt forhold der han skal dominere og dermed faktisk kontrollere og bestemme absolutt alt. Det er dette han ønsker i utgangspunktet, men Ana vil ikke og siden Christian er blitt forelsket endrer han seg. Utover i bokserien kommer det jo tydelig fram at hun selv bestemmer ang både trening, klær, hvem hun kan møte osv, men at hun bruker en del tid på å endre dette hos ham. Han er en kontrollfreak ja, men han er villig til å endre seg og endrer seg også en god del til å bli mer "normal".

 

Det med lukten er nok noe som henger igjen fra forfatterens idol. Hun har tross alt baser bøkene sine løst på kjærlighetshistorien mellom Bella og Edward hvor Edward i egenskap av vampyr har en berusende lukt Leser du "Grey" vil du fort oppdage at han om mulig er enda mer opphengt i lukten hennes enn hun er i hans.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

[skjotta]

 

 

 

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest bøkene to ganger. Også den siste som vinkler det fra Christian sin side. Som deg ble jeg betatt av kjærlighetshistorien, og jeg ser nok på "volden" i bøkene på en helt annen måte enn mange andre. En del av dem som kritiserer mest mistenker jeg for ikke å ha lest bøkene en gang, for da ville de i så fall sett at Christian aldri noen gang "mishandler" Ana uten at hun først samtykker/kan si nei. At han er en kontrollfreak er en annen sak, men i motsetning til virkelig mishandling, er det Ana som hele tiden har makten. Sier hun nei, kan han ikke røre henne, noe han da heller ikke gjør. De gangene han spanker henne, er det fordi hun samtykker eller enda til ber ham om det.

 

Ellers er jeg helt enig i at språket er dårlig og at plottet på ingen måte er noe videre bra. Det er bare noe ved den som av en eller annen grunn berører meg likevel. Og det er absolutt min guilty pleasure, for jeg hadde aldri innrømmet til en levende sjel IRL at jeg liker dem. At jeg har lest dem, greit nok, men ikke at jeg fascineres av dem. Jeg er nemlig det som må kalles en svært litterær person (mastergrad i nordisk), og denne bokserien ligger rimelig langt unna kvalitetslitteratur. Selv på engelsk, som er språket jeg leser dem på.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

Jeg har faktisk aldri snakket med noen som reagerer på "volden" (altså sexen) i bøkene, men heller på den psykologiske volden som gjennomsyrer hele greia.

 

Dersom jeg hadde skrevet her inne om mannen som var sinnsykt kontrollerende, som skulle bestemme hva jeg gikk kledd i, hvem jeg tilbrakte tid med, om jeg trente eller ikke, som la inn sporing på telefonen min (ulovlig forresten), som truet med fysisk avstraffelse (ikke i forbindelse med sex), som krevde skriftlig kontrakt i forkant av innledes av forhold (som han ønsket i utgangspunktet) og mye mer ville der jo vært en generell enighet om at jeg måtte komme meg bort fra ham så fort som mulig, men i 50 shades bøkene blir dette glorifisert ved å stadig påpeke hvor kjekk og rik han er (og en evig masing om hvordan han lukter ...)

 

Personlig synes jeg det sier en del om samfunnet vi lever i når disse makkverkbøkene har blitt så populære som de har blitt.

 

For kvinner som har levd i forhold med psykopatiske trekk blir det litt som når en prostituert ser pretty woman... det er bare ikke sånn livet er og det er skummelt når noe så nedbrytende glorifiseres.

Men litt av poenget er jo at han vil ha et kontraktbelagt forhold der han skal dominere og dermed faktisk kontrollere og bestemme absolutt alt. Det er dette han ønsker i utgangspunktet, men Ana vil ikke og siden Christian er blitt forelsket endrer han seg. Utover i bokserien kommer det jo tydelig fram at hun selv bestemmer ang både trening, klær, hvem hun kan møte osv, men at hun bruker en del tid på å endre dette hos ham. Han er en kontrollfreak ja, men han er villig til å endre seg og endrer seg også en god del til å bli mer "normal".

 

Det med lukten er nok noe som henger igjen fra forfatterens idol. Hun har tross alt baser bøkene sine løst på kjærlighetshistorien mellom Bella og Edward hvor Edward i egenskap av vampyr har en berusende lukt Leser du "Grey" vil du fort oppdage at han om mulig er enda mer opphengt i lukten hennes enn hun er i hans.

 

Anonymous poster hash: 7d234...3f7

Som en som har levd sammen med en kontrollerende og misbrukere mann kan jeg fortelle deg at det du sier her er cirka like realistisk som at Legolas skal komme ridende gjennom stua mi...

 

Hun burde holdt seg til glitrende vampyrer.