Hvordan er deres gutter med asperger?

[Anonym bruker]

og hvordan var de ved 6 års alder?

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

[Anonym bruker]

Min gutt er nå 9 år, fikk diagnosen i januar i år (var da 8). 

Ved 6 år startet han jo skolen, og det var et helvete... Han er ikke god på overganger, og det skjedde dessverre mange store ting samtidig rett før skolestart (flytting og han ble storebror noen mnd før). Hjemme var han som vanlig, men han var en kjempeutfordring å ha med å gjøre for læreren og assistenten (assistent var på plass til skolestart). Det var sinnsykt mange følelsesutbrudd med gråting, løping ut av klasserommet osv. Han har i tillegg en språkvanske, og det var vanskelig for læreren å forstå ham i begynnelsen. Det tok noen uker før ting roet seg litt og han ble kjent med assistenten, læreren og barna i klassen. 

 

Anonymous poster hash: 97a6e...fb1

[Anonym bruker]

 

Min gutt er nå 9 år, fikk diagnosen i januar i år (var da 8).

Ved 6 år startet han jo skolen, og det var et helvete... Han er ikke god på overganger, og det skjedde dessverre mange store ting samtidig rett før skolestart (flytting og han ble storebror noen mnd før). Hjemme var han som vanlig, men han var en kjempeutfordring å ha med å gjøre for læreren og assistenten (assistent var på plass til skolestart). Det var sinnsykt mange følelsesutbrudd med gråting, løping ut av klasserommet osv. Han har i tillegg en språkvanske, og det var vanskelig for læreren å forstå ham i begynnelsen. Det tok noen uker før ting roet seg litt og han ble kjent med assistenten, læreren og barna i klassen.

 

 

Anonymous poster hash: 97a6e...fb1

Takk for svar.

Har en gutt på snart 6 i familien som skal begynne på skolen nå.

Jeg er bekymret for han.

Siden jeg er utdannet innen feltet tenker jeg nok litt dystre tanker.

Moren er utslitt.

Han sliter også med overganger, selv hvor mye han blir forberedt.

Klarer ikke sitte ved bordet å spise, leggetider er et mareritt, klarer ikke ta i mor beskjeder, leker lite med andre barn.

Elsker å tegne og gjør dette store deler av dagen.

 

Han har dog ingen søsken, men foreldrene er likeledes helt utslitte.

 

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

[Anonym bruker]

 

 

Min gutt er nå 9 år, fikk diagnosen i januar i år (var da 8).

Ved 6 år startet han jo skolen, og det var et helvete... Han er ikke god på overganger, og det skjedde dessverre mange store ting samtidig rett før skolestart (flytting og han ble storebror noen mnd før). Hjemme var han som vanlig, men han var en kjempeutfordring å ha med å gjøre for læreren og assistenten (assistent var på plass til skolestart). Det var sinnsykt mange følelsesutbrudd med gråting, løping ut av klasserommet osv. Han har i tillegg en språkvanske, og det var vanskelig for læreren å forstå ham i begynnelsen. Det tok noen uker før ting roet seg litt og han ble kjent med assistenten, læreren og barna i klassen.

 

 

Anonymous poster hash: 97a6e...fb1

Takk for svar.

Har en gutt på snart 6 i familien som skal begynne på skolen nå.

Jeg er bekymret for han.

Siden jeg er utdannet innen feltet tenker jeg nok litt dystre tanker.

Moren er utslitt.

Han sliter også med overganger, selv hvor mye han blir forberedt.

Klarer ikke sitte ved bordet å spise, leggetider er et mareritt, klarer ikke ta i mor beskjeder, leker lite med andre barn.

Elsker å tegne og gjør dette store deler av dagen.

 

Han har dog ingen søsken, men foreldrene er likeledes helt utslitte.

 

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

Men hvis han har diagnosen, får han vel hjelp på skolen?

Jeg har også en sønn med asperger, men han er bare 3,5 år. Han får full pakke i bhg. Det er muligens bare vi som er veldig heldige?

 

Anonymous poster hash: 5c68c...a9f

[Anonym bruker]

Min sønn er akkurat blitt 7 år, og har akkurat fått diagnosen. Han er for å si det slik, unik og orginal, og jeg elsker ham over alt i verden. Men skolen og det sosiale er et pro blem. Ikke for ham, da han ikke føler det det slik. Han har ingen nære venner, og får ikke med seg det faglige på skolen, annet enn matte. Men gutten selv er blid og fornøyd med tilværelsen. Vi håper han får den tilretteleggingen og hjelpen han trenger

 

Anonymous poster hash: 6ea44...16e

[Anonym bruker]

 

 

 

Min gutt er nå 9 år, fikk diagnosen i januar i år (var da 8).

Ved 6 år startet han jo skolen, og det var et helvete... Han er ikke god på overganger, og det skjedde dessverre mange store ting samtidig rett før skolestart (flytting og han ble storebror noen mnd før). Hjemme var han som vanlig, men han var en kjempeutfordring å ha med å gjøre for læreren og assistenten (assistent var på plass til skolestart). Det var sinnsykt mange følelsesutbrudd med gråting, løping ut av klasserommet osv. Han har i tillegg en språkvanske, og det var vanskelig for læreren å forstå ham i begynnelsen. Det tok noen uker før ting roet seg litt og han ble kjent med assistenten, læreren og barna i klassen.

 

 

Anonymous poster hash: 97a6e...fb1

Takk for svar.

Har en gutt på snart 6 i familien som skal begynne på skolen nå.

Jeg er bekymret for han.

Siden jeg er utdannet innen feltet tenker jeg nok litt dystre tanker.

Moren er utslitt.

Han sliter også med overganger, selv hvor mye han blir forberedt.

Klarer ikke sitte ved bordet å spise, leggetider er et mareritt, klarer ikke ta i mor beskjeder, leker lite med andre barn.

Elsker å tegne og gjør dette store deler av dagen.

 

Han har dog ingen søsken, men foreldrene er likeledes helt utslitte.

 

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

Men hvis han har diagnosen, får han vel hjelp på skolen?

Jeg har også en sønn med asperger, men han er bare 3,5 år. Han får full pakke i bhg. Det er muligens bare vi som er veldig heldige?

 

Anonymous poster hash: 5c68c...a9f

Han har ingen diagnose, men jeg tenker i de baner..

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

[Anonym bruker]

Min sønn er akkurat blitt 7 år, og har akkurat fått diagnosen. Han er for å si det slik, unik og orginal, og jeg elsker ham over alt i verden. Men skolen og det sosiale er et pro blem. Ikke for ham, da han ikke føler det det slik. Han har ingen nære venner, og får ikke med seg det faglige på skolen, annet enn matte. Men gutten selv er blid og fornøyd med tilværelsen. Vi håper han får den tilretteleggingen og hjelpen han trenger

 

Anonymous poster hash: 6ea44...16e

Sikker på at gutten din er en fantastisk flott gutt:)!

Har du lyst å fortelle litt hvordan du ante mistanke og hva han slet med?

 

Anonymous poster hash: cd08a...ae6

[Anonym bruker]

Da min gutt var seks år hadde han endel problemer med språket. Han snakket, mens ganske uforståelig. Han hadde da fått hjelp av assistent i barnehagen siden han var ca 3,5 - 4 år på grunn av språklige problemer. Fikk diagnosen da han var 5 år. 

Han hadde den gangen problemer med å forstå sosiale koder og settinger, derfor også problemer med å komme inn i leken. Han er heldigvis en glad gutt, og lar seg ikke affisere av at han ikke har nære venner. Bare han får det på sin måte hjemme, så fungerte han godt på skolen med litt tilrettelegging. Faste rutiner liker han, og skolen har jo mye av det.

 Som seksåring var han svært ensidig i forhold til interesser og i forhold til mat. Han spiste omtrent bare brødskive med brunost, fiskekaker og poteter til middag. Har blitt litt bedre i forhold til maten nå da, for akkurat det var kjempeslitsomt..  

Anonymous poster hash: 592d1...c37