Hvordan bli mer tilfreds og lykkelig?

[Anonym bruker]

Lider ikke av noe depresjon akkurat, men er ikke lykkelig og glad. Smiler og ler sjeldent. Har vært mobbeoffer gjennom hele skolen, ingen venner, ingen invitasjoner i barnebursdager eller overnattingsbesøk til jeg var ferdig på videregående, opplevd vold fra foreldrene (fysisk og psykisk), vært misbrukt seksuelt av en lærer da jeg var 14. Flyttet til helt annen plass, fikk samboer og to barn, men samboeren min hadde ingen venner, slik at det var vanskelig å bli kjent med noen på det nye stedet(lita bygd der alle kjente alle), som utlending er det enda verre da man blir sett ekstra nøye på før noen orker å innlede noe vennskapsforhold til deg. Dessverre viste mannen seg å være fullstendig psycho som holdt på å ødelegge meg, jeg kom meg unna, mest sannsynlig litt for sent. Var alene i 3 år uten avlastning med barna, ingen venner, ingen gode bekjente eller slekt rundt meg, altså fullstendig alene. Prøvd meg på et par forhold, men ble bare brukt for sex. Nå er jeg gift på nytt og har flere barn, mannen er ikke flink til å prate, overraske meg eller tøyse/få meg til å le. Familien hans liker meg ikke så vi har svært lite kontakt for min egen psykes skyld (han har selvfølgelig mye mer utstrakt kontakt med dem, men jeg er bare med på de tilstelninger der det er forventet at jeg er med). Etter å ha blitt dolket i ryggen til de grader av den vennegjengen jeg fikk etter at jeg flyttet sammen med mannen, noe som nesten kostet meg min psykiske helse, tør jeg ikke ha noen venner lenger eller slippe i det hele tatt noen inn på meg.

 

Jeg har alltid vært ensom. Veldig flink på skolen, til og med da jeg kom til Norge og begynte å studere på norsk i veldig avanserte fag, fikk jeg gode karakterer. Tar deltidsstudier nå i tillegg til full jobb (veldig god stilling der jeg blir satt pris på), aldri hatt problemer med å finne og holde på en jobb. Men jeg er veldig lite pen, har vært skikkelig uheldig fra naturens side, og veldig ensom. Har aldri vært med på jenteturer, har vært i EN voksenbursdag i løpet av 34 år, blir aldri invitert noe sted på kaffe, med mindre barna våre skal besøke hverandre eller jeg drar sammen med mannen. Merker at jeg gjerne vil bli mer glad, le mer, være mer lykkelig. Men klarer ikke helt å komme over at her jeg bor er så å si ingen som liker meg, jeg blir aldri noe pen og jeg har bokstavelig talt NULL venner eller mennesker som bryr seg om meg, bortsett fra mannen og barna. Jeg og mannen har også hatt stor krise for 2 år siden som vi kom over, men mine følelser blir aldri det samme (var snakk om langvarig psykisk og fysisk utroskap fra hans side). Han er også en typisk mann - veldig reservert og uinteressert når det gjelder å prate om følelser og sånt pjatt. Vi har det godt på alle andre plan da - som kjærester, partnere og venner, så klager ikke på ham akkurat.

 

Flere i samme situasjon som meg, og hva anbefaler dere for å få det bedre?

Anonymous poster hash: 47ace...b80

[Anonym bruker]

Dytter

Anonymous poster hash: 47ace...b80

[Anonym bruker]

Ingen som har råd til meg?

Anonymous poster hash: 47ace...b80

[Anonym bruker]

Melde deg inn i en forening for å treffe andre og dyrke en hobby?

 

Anonymous poster hash: 6b640...38f

[Anonym bruker]

Det er noko med å bestemme seg for å trives.

 

Anonymous poster hash: 108d5...726