Mannen tok helt avstand i svangerskapet..

[Anonym bruker]

Jeg gledet meg veldig til dette svangerskapet for jeg var alene sist jeg gikk gravid og fikk da heller ingen hjelp annet enn fra foreldrene mine. Denne gangen gledet jeg meg til å bli litt dullet med, at han skulle elske magen life høyt som meg, susse og kose med den, ha sex med meg selv om vi gjorde det forsiktig, passe på at jeg og magen hadde det bra. Men der skjedde altså ikke. Med en gang jeg fikk positiv test så trakk han seg unna. Sa at han ikke orket å glede seg før vi var over 12 uker. Tenkte at han skulle få lov til det, det er jo alltid en sjanse for at det ikke vil gå bra og jeg maste ikke noe på han. 12 uker kom og gikk men ingen forandring i sikte.. Han synes det var gøy å kjenne første sparkene men var ikke veldig interessert senere.. Han hjalp ikke til med NOE, jeg skrudde opp skap, kjøpe seng, skrudde opp lekegrind, hentet vognen hos foreldrene mine, fant frem bilstol, handlet klær, vasket tøy og gjorde alt klart. Den første hjelpen jeg fikk var da jeg pusset opp soverommet til storesøster (7mnd på vei) og jeg ikke orket å legge alt gulvet alene.. Snupp er nå 8 mnd og en skikkelig solstråler i pappas liv. Må sies at han var stødig som et fjell under fødselen og har stort sett vært fantastisk siden hun kom til verden.

 

Nå er jeg gravid igjen men har ikke fortalt det til han ennå, er så trist at jeg ikke kan forvente noe av han.. Forandret mannen din seg??

 

Anonymous poster hash: 047e3...c13

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. Eller, han spurte mer om det gikk greit, men oppførte seg ikke annerledes eller tok noe ansvar for babyutstyret... 

Anonymous poster hash: 6fc08...fe6

[Gjest Antarctica]

Huff, dette var sørgelig. Syns du kan ta tak i det på en forsiktig måte, fortelle ham hvor stor pris du setter på den fantastiske papparollen han har bygd og hvordan han utøver den, snakk om din tillit til ham - og forklar ham så at for DEG starter relasjonen til babyen mye tidligere; og det å glede seg er noe du lengter veldig etter å dele med nettopp ham?

[Anonym bruker]

Godt å høre at han i det minste har stilt mye opp etter fødselen om ikke annet, men utrolig trist at du måtte være alene i graviditeten. 

Min samboer har vært veldig flink i svangerskapet, han passer på meg konstant og tar så godt vare på meg som han kan. Ganske overbeskyttende og spørr hele tiden hvordan det går og om det er noe han kan gjøre. Jeg er 7 mnd på vei nå og har knapt lagd middag en eneste gang siden jeg ble gravid. Han er ikke så ivrig som jeg skulle ønsket når det kommer til magen, men han har stunder der han tar på den og snakker til den og gleder seg med meg når mini sparker mye.Han har ett barn fra før, så for han er dette gammelt nytt føler jeg, men det må jeg bare tåle. Han er med å handler det vi trenger, men han er ikke spesielt engasjert (noe som forøvrig er greit, for da slipper jeg å ta hensyn til han når jeg bestemmer hvilke ting jeg vil ha ) Sex eksisterer nesten ikke, men det er mye min feil siden jeg har mye vondt og lite lyst. Alt i alt er jeg veldig fornøyd og ser på meg selv som heldig. Skulle ønske mannen din ga deg like mye, men om ikke annet så er jeg glad for å høre at han er flink nå i ettertid. Men sett deg ned med han og forklar hva du føler og at du vil han skal prøve å anstrenge seg mer denne gangen så du føler dere er to om det. Det er lett å føle seg alene om graviditeten, det kjenner jeg på selv uten at jeg har noe grunn til å klage.

Anonymous poster hash: c2e4c...404