Tenåringer og spilling

[Anonym bruker]

15-åringen brukte en del av konfirmasjonspengene til å kjøpe seg en skikkelig gamer-PC. Vi har en avtale om Max timer per uke, men det er ikke lett å kontrollere. Han har for lengst sluttet på alle andre fritidsaktiviteter, og kompisene hans er ca like opptatt av spilling som han.

 

Det blir nye masing vedr denne spillingen, har mer enn nok med å få ham ut av huset en sjelden gang og til å gjøre leksene sånn noenlunde.

 

Er det andre som har store "spilleavhengige" barn? Hvordan gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: 733f7...38c

[Anonym bruker]

Vi har gitt opp nå. Han får bare spille.

På denne tiden når vi foreldre var like gamle drakk vi...var dritings med alt det fører med seg.. De sitter heller inne på hver sin data og prater sammen i øretelefoner!Ting har virkelig forandret seg (dette er ikke nerder, de er opptatt av kule klær/solbriller osv.)

 

Men vi river ut Internettkabelen innimellom, for å vise at vi bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 74182...c30

[klg,2 boys now:)]

Vi har gitt opp nå. Han får bare spille.

På denne tiden når vi foreldre var like gamle drakk vi...var dritings med alt det fører med seg.. De sitter heller inne på hver sin data og prater sammen i øretelefoner!Ting har virkelig forandret seg (dette er ikke nerder, de er opptatt av kule klær/solbriller osv.)

 

Men vi river ut Internettkabelen innimellom, for å vise at vi bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 74182...c30

Må si meg enig i den taktikken.

Tror ikke en løser noe med og nekte de(innafor rimelighetensgrenser selvfølgelig).

Vi drakk og alt som hører med rundt det så heler pc og hjemme på rommet da

[Anonym bruker]

Men siste året på ungdomsskolen drakk vi innimellom, mens dagens ungdom spiller i timevis hver eneste dag uken om, vet ikke hva som er mest usunt jeg......

 

Min 14-åring får ikke spille i det hele tatt om han ikke trener to ganger i uken, spiller ingen rolle hva han trener, om det er å sykle i skogen, jogge eller drive organisert idrett, men frisk luft og bevegelse må han ha.

 

Han velger da 2.laget i fotball, er ikke så opptatt av kamper, men trener med fotballgutta 2-3 ganger i uken. 

 

Men spilling, og sosial omgang via kabler har kommet for å bli, så vi må nok bare akseptere en del spilling gitt...

Anonymous poster hash: 60e5d...d65

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt enig, bare drakk og røyka og klinte:)

På den annen side var vi jo sosiale, da. Det vet jeg ikke helt om jeg synes disse guttene er.

Han er for øvrig minimalt opptatt av klær osv, ikke særlig "kul" (men ikke håpløs nerd, heller)

 

Er bare redd han skal bli en av dem som dropper ut av skolen og blir sittende sitte å spille bort hele ungdomstida si...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 733f7...38c

[Anonym bruker]

Men siste året på ungdomsskolen drakk vi innimellom, mens dagens ungdom spiller i timevis hver eneste dag uken om, vet ikke hva som er mest usunt jeg...... Min 14-åring får ikke spille i det hele tatt om han ikke trener to ganger i uken, spiller ingen rolle hva han trener, om det er å sykle i skogen, jogge eller drive organisert idrett, men frisk luft og bevegelse må han ha. Han velger da 2.laget i fotball, er ikke så opptatt av kamper, men trener med fotballgutta 2-3 ganger i uken.  Men spilling, og sosial omgang via kabler har kommet for å bli, så vi må nok bare akseptere en del spilling gitt... Anonymous poster hash: 60e5d...d65

Har forsøkt meg med slike ting, men han nekter å bli med på noe som helst form for trening. En sjelden joggetur. Kompisene trener selvsagt heller ikke. Han sykler noen km per dag, da til skolen, kino, og andre steder. Det er alltids noe.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 733f7...38c

[Anonym bruker]

Den ene tenåringen her satt opp til langt på natt og spillte, laget innstillinger på hoved PCen som koblet fra nettet til bestemte klokkeslett.

 

Anonymous poster hash: 6e2be...7a9

[Anonym bruker]

I og med at jeg selv spilte aktivt og var på lan da jeg var yngre (er ikke så gammel, med andre ord), så vet jeg faktisk at det er utrolig lærerikt og sosialt (ja, det ER det). Jeg er så utrolig glad i den tiden, og tenker ofte tilbake til da jeg gamet masse, folk jeg ble kjent med og det jeg lærte. Man blir god på pc (som trengs i dagens samfunn) og masse hjernetrim og man må lære seg å tenkte taktisk/strategisk. Savner den tiden masse. Jeg hadde både kjæreste og venner, de årene. Og traff mange folk gjennom spilling, som jeg ble kjent med på lan rundt omkring.

 

Så om min datter blir en gamer - så syns jeg det er innmarig kult! For jeg vet hvor vanvittig gøy det er!

 

Det er selfølgelig forskjell på spill, og avhengighet. Om det går ut over skolen, for noen er det kanskje ikke så sosialt (kommer jo an på hvordan type spill)

Men mange foreldre idag, forstår ikke så mye av spill-verden, og tror det bare er negativt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 681ba...894

[Anonym bruker]

Vil bare påpeke at spilling er ikke nødvendigvis dårlig. Ja, det er flere negative sider mtp avhengighet og inaktivitet, men det trenger ikke være krise av den grunn. 

Selv har jeg blitt god i engelsk, muntlig og skriftlig.

Fått mange nye venner.

Lært å ta og gi kommandoer (ganske strengt hiarki enkelte steder, vi må samarbeide og være synkroniserte),

blitt bedre til å jobbe i team,

fått bedre forståelse for hvordan andre mennesker fungerer(det er 2 autister,  2 kronisk syke og 1 deprimert person i gruppa).

Det 2 stk med barn i gruppa vår,

2 kjærestepar som møttes via denne spillegruppa (som har flyttet over landegrenser og etablert seg)

Lært mye om teknologi og hvordan tweake, overclocke og bygge maskiner

Blitt bedre i hoderegning og bedre i programmering. 

Og det gir en enorm selvfølelse og glede (når man vinner...! :D :D

 

Vi støtter hverandre og hjelper der vi kan. Selv om vi ikke møtes i virkeligheten, så vil jeg påstå at jeg har fått mange venner. 

 

 

Nå vet jeg ikke hva ungen din spiller, men hvis du skal ta internettet, værsåsnill å spørre om han er i et raid/gruppe først.

Under "raid" (i WOW) så kan det samles opptil 25 mennesker som er satt sammen etter hva og hvordan de er (dvs noen som gjør skade, noen som beskytter, noen som reparerer etc) .

25 mennesker som har funnet et tidspunkt som passer alle, men som da plutselig mister en person. Er sønnen din en vital del av dette, så vil de andre slite om de ikke har en backup.

 

Min bror er raid leader og en av grunnelggerene av et bra Guild, kan ikke tenke meg hvor forbanna folk hadde blitt om min mor (på den tiden) skulle plutselig dratt ut kabelen... 

Anonymous poster hash: ec6c5...a64

[Gjest Antarctica]

Det dere beskriver er veldig vanlig!

Det bekymret meg en stund, men gjør det ikke lenger.

Her fikk tenåringen en fase rett etter konfirmasjonen (ja, pengene gikk til det samme som hos HI 😉) da han drev kun med én ting.

 

Men så var det skole og litt annet, og han oppdaget hvor utrolig trøtt og støl man blir av det. Vi fikk oss en god prat om hva det innebærer å bl a være i vekst, hva kroppen trenger osv.

 

Mine betingelser var disse: fast leggetid som jeg bestemte, hver dag. Kveldsmat en halvtime før dette. En time senere i helgene. Oppmøte på skolen presis hver dag, og ta ansvar for leksene uten min innblanding. Nettbruk godkjent av meg (jeg satt med passordet!) og alle felles måltider sammen med familien, samt de oppgavene som allerede var definert som hans (slå plenen, passe småsøsken, hjelpe til på kjøkkenet når vi trenger det osv).

 

Utover dette ville jeg ikke styre fritiden hans. Vi hadde noen krasj innimellom, og jeg snakka mye om tilliten - at jeg kan styre det mye mer hvis jeg ville, endre passord, ta fra ham ladekabelen, sjekke at han la seg o.l, men at det ikke var min oppgave å være politi. Han fikk kjenne sjøl hvordan det var å stå opp etter å ha spilt til klokka ett, og han fikk oppleve hvordan det var å ha slumset bort tida på spilling når en viktig innleveringsoppgave på skolen hadde deadline.

 

Nå har det snudd i en ny retning - han spiller fortsatt, men har begynt å trene igjen og har blitt vekket til litt bedre innsats på skolen. Jeg minner ham fortsatt på å gå og legge seg, men han prøver ikke lenger å lure meg. Det straffer jo bare ham selv.

[Anonym bruker]

Han får spille maks 1 time om dagen.

 

Anonymous poster hash: 83002...f22

[Anonym bruker]

Jeg mener overhodet ikke at all spilling er negativt altså, selv om jeg setter grenser for min 14-åring.

 

Jeg ser at det er sosialt, jeg ser at det er lærerikt og jeg ser at det er gøy.

 

Men det er noen men, denne såkalt popcorn-generasjonen, som ikke aner hva det vil si å kjede seg, som alltid blir underholdt av alt fra spill til nettflix osv, som etterhvert mister evnen til å leke, til å være kreativ (annet enn i et spill), til å finne på ting, er litt skummel. Man må finne en mellomting, så man får det gode fra denne teknologiske verden vi lever i, men også klarer å bruke kropp og sinn til andre ting....

 

Ta dagen i går f.eks, min 14-åring våknet i halv ni tiden, spilte til klokken 12 da han spiste frokost. Da sa jeg han måtte ta en pause fra spilling og gjøre noe annet, da ringte han en kompis som han møtte og de var ute noen timer. Klokken 17 spiste vi middag og etter den satte han seg å spille igjen, og spilte til jeg sa han måtte skru av klok 23.15 når jeg skulle legge meg. Dvs at i går spilte han i 9 timer, det er mer enn en full arbeidsdag med spilling det. Hadde ikke jeg bedt han ta en pause på dagtid, eller bedt han skru av når jeg la meg, så hadde han sikkert spilt minst dobbelt så lenge.

 

Så jeg lar han spille, ganske mye også, men jeg forlanger at han også gjør andre ting.

Han må faktisk trene, jeg lar han overhodet ikke få nettilgang om han ikke trener. Dørstokkmila er lang noen ganger, men han skjønner hva jeg mener og er enig når vi snakker om det. Ikke lenge siden han fortalte at det faktisk var et par av guttene i klassen hans som ikke klarte løpe, de orker overhodet ikke å løpe, 14 år gamle! Det er skremmende altså.

Gymlæreren hadde en apell til oss foreldre på siste foreldremøte, da hadde hun tatt klassen med for å gå en runde som er 4 km. De skulle ikke jogge eller løpe, de skulle gå en tur, og etter 5-10 min begynte noen av ungdommene å klage, det var så sliiiiiitsomt å gå, de oooooorket ikke gå hele runden osv. Hun sa at hun hadde kjent godt etter selv, men nei, det var ikke slitsomt, de gikk i rolig tempo.... Flere av disse ungene skulker unna gymtimene, og rører seg overhodet ikke i fritiden. 

De sitter rolig 6-7 timer på skolen, så sitter de rolig og gjør lekser, så sitter de hele kvelden og gamer.

 

Jeg nekter å akseptere det!

Det er greit at de gamer, jeg sier ikke noe negativt om gaming, men de kan ikke bare game. De må bruke kroppen, de må holde seg i bevegelse, få frisk luft. En god rutine på å trene 2-3 dager i uken må alle tenåringer ha, så jeg forlanger at mine gutter gjør det, og de gjør det.

 

Min 14-åring sier uff og stønn før han reiser på trening, men når han nydusjet etter trening tar med seg kveldsmaten og setter seg foran dataen så sier han at det er deilig å ha trent, det er godt å ha brukt kroppen. Da er vi begge fornøyd

 

 

Anonymous poster hash: 60e5d...d65