Er så lei av å ikke kunne fungere!!!

[Anonym bruker]

Er på ferieuke nr 3 (hadde to, jobbet to og ferie igjen nå).

Får ikke gjort noe. Bare ligger her. Klarer ikke leke med ungene. Kan ikke reise noe sted. De to første ukene ble tilbrakt på terassen, alle planer om badeland og tur til Oslo ble lagt vekk. For jeg skulle jo være frisk nå! Jeg skulle kunne gå igjen! Men avstanden begrenser seg så at jeg kan gå til butikken uten smerter, men ikke hjem igjen. 30 år og ha det sånn??

Jeg må virkelig bare beundre de med kroniske smerter som aldri blir bra, men som likevel holder ut. 8 mnd i smerter og humøret synker for hver dag.

 

Måtte bare få det ut! Det regner, tv'n røyk, og jeg bare er...

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3

[Anonym bruker]

Masse god bedring!!

 

Vet du om du kommer til å "være sånn" for alltid eller er det en periode?

Er selv kronisk syk og har vært det i 1,5 år nå.. Begrenser hverdagen og livet veldig. Har vært tøft og har gått noen runder med meg selv, men har innsett at dette er noe jeg må leve med.

Jobber redusert, men kan hende jeg må gi opp jobben etterhvert også.

 

Innsett at noen dager er kjipe, men det kommer alltids en bedre dag senere. Vet bare ikke når.

 

Har bestemt meg for å ta en dag av gangen, fokusere på det positive og ta livet som det kommer.

Være en best mulig mamma og kone ut ifra de forutsetningen jeg har.

 

Ønsker deg alt det beste :-)

 

 

Anonymous poster hash: 5b6da...89b

[Anonym bruker]

Uff... Men hvilke sykdom har du? Kommer du til å bli frisk?

 

Har kronisk sykdom. I begynnelsen visste jeg ikke hvordan je skulle klare det, men nå går det overraskende bra! Det går seg til!

 

Men om man bare er syk og vet man blir frisk er det kjipt å vente på det! Iallfall i ferien!!

 

Ønsker deg god bedring!

 

Anonymous poster hash: fb761...8e2

[Anonym bruker]

Takk for gode råd :-) Og klem til dere begge som må ha det sånn!

 

Aner ikke hvordan utsiktene er. Gikk med det for lenge uten å gjøre noe, kom meg gjennom på et vis. Helt til kiropraktoren sa at hun ikke lenger så noe gnist i øynene mine, og at jeg kunne slutte å late som om det var greit.

Har betennelse i hofta og prolaps i korsryggen. Ikke en dag uten smerte siden november. Gikk for lenge før jeg sykemeldte meg. Tror alltid at Det går over... Nå tror de det er noe som sitter igjen i magen etter graviditet (altså, en muskelknute av noe slag) som de nå prøver å behandle. Er bare så håpløst! Trodde det skulle hjelpe med det som var tilsynelatende riktig medisin, og gleda meg til en smertefri hverdag! Men nei...

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3

[Anonym bruker]

Hold ut, det blir bedre! Har vært kronisk syk siden 2008 og ute av jobb siden 2010 med voldsomme smerter. Det tok ett par år før de fant medisin som virket på smertene og enda noen år med mye behandling, men vil si at de siste to årene har vært veldig, veldig bra og jeg er full fart på vei tilbake i jobb og formen er god. Sykdommen varer evig, men har funnet måter å leve med det på som gjør at det er mer en overkommelig så alt løser seg Jeg var også altfor lenge i jobb før jeg ble sykemeldt og tok dette på alvor og det fikk jeg svi for så det sang etter. Men nå løser det seg altså  

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

[Anonym bruker]

 

Hold ut, det blir bedre! Har vært kronisk syk siden 2008 og ute av jobb siden 2010 med voldsomme smerter. Det tok ett par år før de fant medisin som virket på smertene og enda noen år med mye behandling, men vil si at de siste to årene har vært veldig, veldig bra og jeg er full fart på vei tilbake i jobb og formen er god. Sykdommen varer evig, men har funnet måter å leve med det på som gjør at det er mer en overkommelig så alt løser seg Jeg var også altfor lenge i jobb før jeg ble sykemeldt og tok dette på alvor og det fikk jeg svi for så det sang etter. Men nå løser det seg altså

 

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

Så bra at det har løsnet for deg :-) Men kjenner at jeg blir like sliten av usikkerheten som av smertene. Det er så vondt at jeg mister konsentrasjon, ungene maser fordi jeg ikke svarer med en gang, jeg glemmer hva jeg har spurt om og hva jeg har svart.

Ut av jobb er ikke et alternativ, da må vi flytte :/

Håper bare at jeg snart kan få noe som virker, eller en hverdag med mer hjelp :/

 

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3

[Anonym bruker]

 

Hold ut, det blir bedre! Har vært kronisk syk siden 2008 og ute av jobb siden 2010 med voldsomme smerter. Det tok ett par år før de fant medisin som virket på smertene og enda noen år med mye behandling, men vil si at de siste to årene har vært veldig, veldig bra og jeg er full fart på vei tilbake i jobb og formen er god. Sykdommen varer evig, men har funnet måter å leve med det på som gjør at det er mer en overkommelig så alt løser seg Jeg var også altfor lenge i jobb før jeg ble sykemeldt og tok dette på alvor og det fikk jeg svi for så det sang etter. Men nå løser det seg altså

 

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

Så bra at det har løsnet for deg :-) Men kjenner at jeg blir like sliten av usikkerheten som av smertene. Det er så vondt at jeg mister konsentrasjon, ungene maser fordi jeg ikke svarer med en gang, jeg glemmer hva jeg har spurt om og hva jeg har svart.

Ut av jobb er ikke et alternativ, da må vi flytte :/

Håper bare at jeg snart kan få noe som virker, eller en hverdag med mer hjelp :/

 

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3

 

Sånn var det her også på det verste. Jeg klarte ikke sove eller ta vare på meg selv engang fordi jeg var helt ødelagt av smerter. Jeg måtte dessverre selge leiligheten og flytte hjem til min mor på det verste (men jeg hadde ikke mann og barn da), men det var kun for en kort periode heldigvis. Hukommelsen min var også helt ødelagt og jeg gikk som en zombie i lang tid. Men så snart de fant riktig smertestillende så løsnet mye og ting kom sakte men sikkert tilbake. Skjønner at det er utrolig tungt nå, men det vil bli bedre. Vær flink og benytt deg av alle muligheter, la legene få prøve seg frem om de finner noe som virker på deg og gjør litt research selv dersom du kan (det måtte jeg), er ikke alltid det er enkelt å finne ut hva som virker, så man må prøve og feile litt. Prøv å få avlastning der du kan mtp barna så du kan finne ut av dette fortest mulig.

 

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

[Anonym bruker]

 

 

 

Hold ut, det blir bedre! Har vært kronisk syk siden 2008 og ute av jobb siden 2010 med voldsomme smerter. Det tok ett par år før de fant medisin som virket på smertene og enda noen år med mye behandling, men vil si at de siste to årene har vært veldig, veldig bra og jeg er full fart på vei tilbake i jobb og formen er god. Sykdommen varer evig, men har funnet måter å leve med det på som gjør at det er mer en overkommelig så alt løser seg Jeg var også altfor lenge i jobb før jeg ble sykemeldt og tok dette på alvor og det fikk jeg svi for så det sang etter. Men nå løser det seg altså

 

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

Så bra at det har løsnet for deg :-) Men kjenner at jeg blir like sliten av usikkerheten som av smertene. Det er så vondt at jeg mister konsentrasjon, ungene maser fordi jeg ikke svarer med en gang, jeg glemmer hva jeg har spurt om og hva jeg har svart.

Ut av jobb er ikke et alternativ, da må vi flytte :/

Håper bare at jeg snart kan få noe som virker, eller en hverdag med mer hjelp :/

 

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3

Sånn var det her også på det verste. Jeg klarte ikke sove eller ta vare på meg selv engang fordi jeg var helt ødelagt av smerter. Jeg måtte dessverre selge leiligheten og flytte hjem til min mor på det verste (men jeg hadde ikke mann og barn da), men det var kun for en kort periode heldigvis. Hukommelsen min var også helt ødelagt og jeg gikk som en zombie i lang tid. Men så snart de fant riktig smertestillende så løsnet mye og ting kom sakte men sikkert tilbake. Skjønner at det er utrolig tungt nå, men det vil bli bedre. Vær flink og benytt deg av alle muligheter, la legene få prøve seg frem om de finner noe som virker på deg og gjør litt research selv dersom du kan (det måtte jeg), er ikke alltid det er enkelt å finne ut hva som virker, så man må prøve og feile litt. Prøv å få avlastning der du kan mtp barna så du kan finne ut av dette fortest mulig.

 

Anonymous poster hash: b9a6c...e3a

Jeg er jo såpass samla at jeg forstår hvorfor alt er så tungt nå. Venta liksom hele våren til å bli bra i juni, og enda ingen bedring :/ Jeg har lagt på meg mye fordi jeg ikke får trent (gikk ned 35 kg ifjor) og er snart like feit som jeg var. Alt er bare dritt. Jeg har lyst å spille fotball med ungene igjen!

Er kiropraktoren som har fulgt meg opp og behandlet meg, mens jeg har vært hos legen å fått de pillene jeg har bedt om. Skal til legen på fredag så får be om noe skikkelig hjelp da.

 

Takk for oppmuntrende ord!

 

 

 

Anonymous poster hash: 677b8...9e3