Gå til innhold

Mister man omsorgsrett og foreldreansvar ved påvist depresjon?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har gradvis nådd bunnen. Smelt rett i betongen i kjelleren.
Jeg trodde jeg kunne håndtere meg selv etter et vondt samliv med påfølgende samlivsbrudd, men dette går bare en vei og jeg har nå begynt å vurdere å ta mitt eget liv av flere underliggende årsaker.
Jeg vil ikke dø, så jeg kommer ikke til å prøve meg på noenting, men bare det at tankene har kommet snikende er ekkelt.

Jeg må ringe legen i dag og få hjelp. 
Det eneste jeg lurer på, er om det å innrømme en langvarig depresjon (ca 2 års varighet, etter jeg fikk siste barnet), vil føre til at jeg mister noen rettigheter ifht barna? Da vil jeg ikke ha hjelp eller få stemplet noen diagnose i pannen....


Det eneste i verden som gir meg en følelse av verdi og mening, er barna mine. Jeg kan til og med føle genuin glede når jeg er med dem. Det er de dagene barna er hos far og på nettene (jeg sover ikke lengre omtrent) at jeg kjenner mest på dette "mørket"...

Jeg smiler foran barna, tar de med på ting, følger dem opp, tar godt vare på dem og har dem hovedparten av tiden, 70/30 fordeling. Men det begynner å bli fryktelig vanskelig å stå opp om morgenen og jeg begynner å bli en amper versjon av meg selv...et menneske jeg ikke vil være.
 
Jeg går rundt på gata med et smil og ingen av mine venner eller familie ser på meg at jeg sliter. Jeg er tvers i gjennom falsk og den type person som folk skryter av fordi "hun fikser alt" eller "er ei tøff dame".

Jeg vil ikke ha noe sympati, så det er kanskje derfor jeg driver med fasade-leken, men jeg kjenner at det går ikke så mye lengre, jeg opplever at jeg bare blir mer og mer trist og redd for fremtiden, føler meg svært uro-preget, rastløs, fortvilet, gråter hele kveldene og nettene, føler meg mer panikkslagen og ensom for hver dag nå.

 



Anonymous poster hash: 3e8c6...3e6
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Absolutt ikke :) du viser t du tar ansvar ved åfå hjelp.

 

Anonymous poster hash: 64eff...3bd

Skrevet

Det skal du ikke være redd for.

 

Det er ikke omsorgssvikt å bli syk og få behandling for det!

 

Om barnevernet skulle involveres hver gang legen hjalp en deprimert person kunne de ikke gjort annet.

 

Anonymous poster hash: 66783...c77

Skrevet

Flott du innser at du trenger hjelp,da har du allerede kommet et godt stykke på vei. Du mister ikke barna dine pga depresjon. Masse lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 9121d...8fd

Skrevet

Jeg skjønner at du spør, for jeg har hatt samme bekymring selv. Forrige gang jeg ble diagnostisert med og medikamert for depresjon, ble jeg også sendt til DPS for samtaler, og da bet jeg meg merke i at de fylte ut på et ark at jeg har barn, samt stilte spørsmål om barnet hadde annet nettverk å lene seg på. Jeg oppfattet at de ville forsikre seg om at barnet ble ivaretatt - MEN, et stort MEN: det ble ikke satt iverk noen tiltak av noe slag, og de slo seg raskt til ro både med min omsorgsevne og det faktum at barnet hadde andre voksenpersoner i livet. Så jeg tror dette kommer til å gå helt fint for deg også.

 

Håper du oppsøker hjelp, det er helt jævlig å ha det slik.

 

Anonymous poster hash: 99b0e...2ed

Skrevet

Masse lykke til med å kontakte legen idag! Det er et vanskelig skritt å ta, men så fantastisk deilig å få det gjort. Så håper jeg du får hjelp raskt! Du skal ikke bekymre deg for barnevernet altså.

Skrevet

Absolutt ikke, det skal sees på som en styrke at du klarer å be om hjelp😊💖 de vil kanskje spørre om nettverk o.lign fordi du og barna skal ha noen å lene dere på...

 

Anonymous poster hash: 0c580...92f

Skrevet

Godt du skal ta kontakt med legen! Ved å søke hjelp, viser du at dette klarer du. Det er det første, tyngste skrittet, synes jeg. 

Ønsker deg lykke til.



Anonymous poster hash: 9fc54...df5
Skrevet

Jeg har motsatt erfaring, min lege ville sende melding til barnevernet fordi jeg var deprimert (på grunn av langvarig og tung skilsmisse med trusler fra eksen, ikke noe nettverk rundt osv. Fordi han mente at mødre ikke skal være triste, men kun glad og happy hele tiden, ellers er man en dårlig mor.



Anonymous poster hash: e6b9b...bbf
Skrevet

 

Jeg har motsatt erfaring, min lege ville sende melding til barnevernet fordi jeg var deprimert (på grunn av langvarig og tung skilsmisse med trusler fra eksen, ikke noe nettverk rundt osv. Fordi han mente at mødre ikke skal være triste, men kun glad og happy hele tiden, ellers er man en dårlig mor.

 

Anonymous poster hash: e6b9b...bbf

Det må være en stokk dum lege!

Jeg har vært deprimert, hatt angst og hatt alvorlige spiseforstyrrelser der helsa mi var blitt svært dårlig.

Fikk hjelp for depresjonen og angsten, og ble hjelpt et stykke med sf, (var litt lite mottakelig for hjelp der) men nok til at det gikk fremover..

ALDRI ble bv nevnt, for barna mine led ikke noen nød..

 

TS, søk hjelp, da kan det bare bli bedre💜

 

Anonymous poster hash: 77d1d...2d6

Skrevet

Omfanget av personer med lette til moderate depresjoner her i landet er så stort, at det ville vært umulig å skaffe alternative bosteder til barn som har foreldre som er deprimerte. Du skylder deg selv og barna å prøve å endre tilstandsbildet ditt, så håper du klarer å ta kontakt med legen din i dag og få den hjelpen du trenger. Lykke til! 

Skrevet

Du mister ingen rettigheter i forhold til barna.

 

Dersom du fungerer dårlig og har lite nettverk eller andre som kan bistå med barna, kan det hende noen i helsevesenet vil anbefale at dere kontakter barneverntjenesten sammen. Det vil i så fall være snakk om bistand/frivillige hjelpetiltak derfra, ikke noe omsorgsovertakelse. Forutsatt selvfølgelig at barna ivaretas sånn noenlunde. Aktuelle ting kan f.eks være støttekontakter, besøkshjem, samtaler med deg, samtaler med barna osv.



Anonymous poster hash: 9c0f2...aa1
Skrevet

Du mister ikke barna dine.

 

Søk hjelp, for selv om du ikke tror det så merker barna dine at du ikke er deg selv. Det er god hjelp å få. Kanskje du trenger medisiner en periode, kanskje noen støttesamtaler hos psykolog. Du sier ikke så mye om hva som har gjort deg deprimert, men det kan uansett være godt å få snakket med noen for å få sortert litt i hodet. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 54372...01e

Skrevet

Om din depresjon går utover din foreldreevne så kan barnevernet blir koblet inn. Det er foreldreevnen som vurderes som grunnlag for melding - ikke depresjon eller andre sykdommer.

Barn som pårørende av psykisk syke har også sine rettigheter. Så din depresjon handler ikke bare om deg, men også om barna dine.

 

Men barnevernet blir neppe koblet inn. Leger verner stort sett om de voksne uten å se de barna som kan lide fordi foreldrene har svekket foreldrekompetanse på grunn av sykdom(mer).



Anonymous poster hash: 89703...3ea
Skrevet

 

Om din depresjon går utover din foreldreevne så kan barnevernet blir koblet inn. Det er foreldreevnen som vurderes som grunnlag for melding - ikke depresjon eller andre sykdommer.

Barn som pårørende av psykisk syke har også sine rettigheter. Så din depresjon handler ikke bare om deg, men også om barna dine.

 

Men barnevernet blir neppe koblet inn. Leger verner stort sett om de voksne uten å se de barna som kan lide fordi foreldrene har svekket foreldrekompetanse på grunn av sykdom(mer).

 

Anonymous poster hash: 89703...3ea

Du hørtes sarkastisk og bitter ut.

 

 

Anonymous poster hash: 99b0e...2ed

Skrevet

 

Om din depresjon går utover din foreldreevne så kan barnevernet blir koblet inn. Det er foreldreevnen som vurderes som grunnlag for melding - ikke depresjon eller andre sykdommer.

Barn som pårørende av psykisk syke har også sine rettigheter. Så din depresjon handler ikke bare om deg, men også om barna dine.

 

Men barnevernet blir neppe koblet inn. Leger verner stort sett om de voksne uten å se de barna som kan lide fordi foreldrene har svekket foreldrekompetanse på grunn av sykdom(mer).

 

Anonymous poster hash: 89703...3ea

Du hørtes sarkastisk og bitter ut.

 

 

Anonymous poster hash: 99b0e...2ed

 

 

 

 

Nei, jeg er verken sarkastisk eller bitter. Beklager om du oppfattet det slik.

 

Anonymous poster hash: 89703...3ea

Skrevet

Jeg har mange deprimerte mammaer i terapi. Du mister ikke noen rettigheter til barna dine.

 

Hilsen psykolog.

 

Anonymous poster hash: 47331...e1b

Gjest Darwinia:-)
Skrevet

En bekjent har gått til psykolog og fått behandling for depresjon. Var aldri noe snakk om barnevernet. Søk hjelp du:-)

Skrevet

Jeg bekymret meg for det samme. Og spurte legen.

Hun sa at det skulle jeg ikke tenke på. Det var ingenting som skulle tilsi at noen ville kontakte BV. Og om noen gjorde det. Skulle hun støtte meg fullt ut.

 

Men det er utrolig viktig at du får pratet med nærmeste familie om dere har et greit forhold og de kan hjelpe deg.

 

Har selv vært igjennom et helvete med samlivsbrudd for 2 år siden.

 

Anonymous poster hash: 9a86c...161

Skrevet

Tusen takk for oppmuntrende ord og konstruktive tilbakemeldinger alle sammen.
Jeg har fått time på fredag og gru-gleder meg til å fortelle diverse til legen. 
Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne eller hvor mye jeg trenger å si? 

Omsorgsevnen min overfor barna er veldig god, det får jeg tilbakemeldinger om hele tiden, kjærligheten er på plass den og, men selvsagt er det mye jeg skulle vært flinkere til og hatt mer energi til i fht ungene, enn det jeg klarer i nåværende situasjon! 
Jeg har et godt nettverk rundt meg, både venner, kolleger og familie, så jeg er heldig sånn sett. 

Håper dette føles som et mareritt etter en tid med behandling! Utrolig ekkelt å leve i ei boble og utenfor seg selv med masse negative tanker og tankekjør....

Hi


 



Anonymous poster hash: 3e8c6...3e6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...