Bekymret for en venn av barnet.

[Anonym bruker]

Hva skal jeg gjøre her?

 

Vi har i år hatt med oss en venn av det eldste barnet vårt på ferie i nesten 3 uker.

 

Etter denne ferien, klør vi oss i hodet, og er sterkt bekymret for 2 ting.(vi er begge utdannet innenfor psykologi og pedagogikk, så vi er faglig kompetente til å ha et slikt syn på dette, hvis noen lurer).

 

1. Barnet bør helt klart utredes for noe innenfor autismespekteret. Og det som undrer oss er, hvorfor ikke dette er tatt tak i før. Jeg har lenge tenkt at det er noe med barnet, men da jeg faktisk var så freidig og spurte foreldrene rett ut før vi dro, om det var noe jeg burde vite om barnet, f.eks om h*n hadde en diagnose, så fikk jeg nei til et svar. At h*n bare var litt spesiell. 

Da vi hadde dratt, kom det fram mer og mer merkelig oppførsel og vi er helt utmattet etter ferien. For å ikke bryte sammen helt, og takle dette best mulig for meg selv, dette barnet og våre egne barns skyld, måtte jeg "ta på meg jobbrollen min" og da så jeg mange tegn på autisme.

 

2. Barnet viser tegn på at h*n ikke har det så ok hjemme. Og dette er jo bekymringsverdig, i sær om barnet har en diagnose, og ikke får riktig veiledning.

jeg har hatt denne følelsen før, derfor ba jeg barnet med på ferie, for å lette litt på foreldrene og bidra til en god sommer for barnet. Jeg slo det litt fra meg, men nå er bare alt forsterket. Barnet hadde ikke med seg klær som passet. De var hullete og ALT for små. Mye skittent. Blant annet.... Kan ikke gå i detaljer.

 

Hvordan går jeg fram her...? Jeg er så usikker. Jeg vet at foreldrene gjør sitt beste, men det er vanskelig å nå igjennom har jeg erfart meg. Det er uansett vanskelig å "blande seg inn for mye". 

 

Anonymous poster hash: ffea5...267

[Anonym bruker]

Jeg finner det litt betenkelig at dere som to fagpersoner tyr til dib for råd i denne saken. Jeg vil tro dere har mer seriøse plasser dere kan henvende dere.

 

Anonymous poster hash: fc196...b32

[Anonym bruker]

Hvordan du går frem?? Du som fagperson må da for svarte vite at om du er så bekymret for et barn, så plikter du å kontakte barnevernet!

Anonymous poster hash: ff003...acf

[Anonym bruker]

Dere har tre alternativer, som jeg ser det.

 

Alvorsprat med foreldrene.

 

Bekymringsmelding til barnevernet.

 

Ingenting.

 

Jeg vil anbefale a etterfulgt av b, noe avhengig av respons fra foreldrene.

Anonymous poster hash: 01cbb...969

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet?

 

Anonymous poster hash: badf6...1fb

[Nyttårs barn]

Send bekyringsmelding.

Foreldre kan bli blinde for sitt eget barn og ikke se det åpenbare.

Ev ta en prat med dem og spør rett ut, hvorfor har ikke skolen tatt tak om det er et stort problem?

[klg,2 boys now:)]

Tenker at du bør meldte til barnevernet og si at du tenker at foreldrene trenger veiledning

[Anonym bruker]

Du må være en jævlig dårlig psykolog hvis du ikke skjønner selv at du skal ringe barnevernet og melde fra.

Anonymous poster hash: ffd4f...ef1

[Anonym bruker]

Ta kontakt med lærer?

 

Anonymous poster hash: 0a663...7b2

[Anonym bruker]

Er du lærer og har lært om Asperger, eller autismespekteret på jobb? Er lærer selv, og har siste årene sett på at kollegaer har sett diagnoser i øst og vest. I ett tilfelle ble det så galt at foreldrene til ene barnet kjørte løpet helt ut, barnet ble testen på barnepsykiatrisk for både det og andre lignende diagnoser uten resultat. Det ble påklaget og sak. Pinlig, skolen fikk påpakning og beskjed om å ta vare på barna istedenfor å leke leger og psykiatere.

Anonymous poster hash: 73d66...147

[Anonym bruker]

Tenker at du bør meldte til barnevernet og si at du tenker at foreldrene trenger veiledning

er det ikke passelig spesielt å invitere et barn med på ferie i tre hele uker, for deretter komme hjem og melde foreldrene til barnevernet? På grunnlag av dere mistenker en diagnose..

 

For alt dette foreldreparet vet kan barnet allerede være utredet uten sterke nok  funn til å sette en diagnose. Det er meget spesielt å ta med seg et barn man ikke kjenner særlig godt på en så lang tur. Særlig om barnet er usosialt i utgangspunktet. Så synes jeg det er helt sykt å råde dem til å kontakte barnevernet! Man må da vel kunne ta seg en prat sammen å fortelle hva man har opplevd, når man har lånt barnet i tre uker! 

 

Dere risikerer å drite dere saftig ut om dere følger rådene om å kontakte barnevern før foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 73d66...147

[Anonym bruker]

3 ukers ferie med et barn dere så og si ikke kjenner er merkelig. Og hvem sender vel barnet sitt med fremmede så lenge?

Anonymous poster hash: f65a9...821

[Nyttårs barn]

Jeg synes også det er rart at dere tar med et litt merkelig barn på en så lang ferie, regner med det var hyttetur. Og litt rart at foreldrene også tillater det om barnet er så spesielt.

Jeg tenker at det ligger mer bak denne saken og kanskje ting du ikke sier noe om her. Selv om det på en måte er illojalt å bruke denne ferien mot foreldrenes evner til å ta vare på barnet så tror jeg at magefølelsen gjerne stemmer.

Endret 28. juli 2015 av Nyttårs barn

[Gjest Antarctica]

Det er da flott at du tar med et barn for å glede barnet og avlaste foreldrene.

Typisk buruglene å henge seg opp i detaljer her, skit i dem.

 

Syns du skal be dem på kaffe og sette deg ned og snakke med dem på en god måte, snakke om hva du observerte, hva som virker inadekvat/unormalt, men uten å anklage eller høres dømmende ut. Si det bekymrer deg som fagperson at barnet ikke er utredet. Ikke snakk om hullete klær osv, det er ikke måten å skape tillit på; men snakk om hvordan det kjære, flotte barnet deres kan få en bedre hverdag med riktig hjelp.

[Anonym bruker]

Syns det er fantastisk at dere tar med dere et barn på en tre uker lang ferie!

 

Meg jeg klarer bare ikke å forstå at foreldrene ville sende barnet bort i tre uker!? Var de desperat etter barnevakt pga jobbsituasjon? Ikke en gang da hadde jeg fått meg til å gjøre det!

 

Uansett.. Når barna skal noe, med eller uten oss, pakker jeg alltid de peneste klærne vi har! Vi har ikke god råd, men de har rene og pene klær! Enten eier ikke de nåla i veggen, ellers bryr de seg ikke hva barnet går med! Og bare det er bekymringsverdig i mine øyne!

 

Vert du at de ikke har utredet barnet? Å si om sitt eget barn at "han er bare rar" er ganske merkelig også... Håper de ikke sa det foran ham...:/

 

Hvor gammelt er barnet?

 

Anonymous poster hash: 319d1...5d1

[Anonym bruker]

Invitere med et kompis barn på ferie for å diagnostisere han? Finne ut hva som er saken med han?

For så å melde bekymring til barnevernet? På hvilket vis har han det ikke godt hjemme?

 

Anonymous poster hash: 9acc5...dbf

[Gjest Antarctica]

Invitere med et kompis barn på ferie for å diagnostisere han? Finne ut hva som er saken med han?

For så å melde bekymring til barnevernet? På hvilket vis har han det ikke godt hjemme?

 

Anonymous poster hash: 9acc5...dbf

 

Les på nytt, du. Så får du svar.

[Anonym bruker]

Syns det er fantastisk at dere tar med dere et barn på en tre uker lang ferie!

 

Meg jeg klarer bare ikke å forstå at foreldrene ville sende barnet bort i tre uker!? Var de desperat etter barnevakt pga jobbsituasjon? Ikke en gang da hadde jeg fått meg til å gjøre det!

 

Uansett.. Når barna skal noe, med eller uten oss, pakker jeg alltid de peneste klærne vi har! Vi har ikke god råd, men de har rene og pene klær! Enten eier ikke de nåla i veggen, ellers bryr de seg ikke hva barnet går med! Og bare det er bekymringsverdig i mine øyne!

 

Vert du at de ikke har utredet barnet? Å si om sitt eget barn at "han er bare rar" er ganske merkelig også... Håper de ikke sa det foran ham...:/

 

Hvor gammelt er barnet?

 

Anonymous poster hash: 319d1...5d1

Hvorfor er det rart å si at h*n er litt rar? Det har jeg gjort med mitt eget barn. Jeg ønsker ikke at andre foreldre, lærere, familie og venner skal tror at jeg er blind for mitt eget barns særheter. Det betyr IKKE at jeg ikke elsker mitt barn, godtar hele ham, tar godt vare på ham og vil ham det aller, aller beste. Det handler om å godta særheter, ulikheter osv og ikke fornekte dem. Jeg tror ikke det gagner barnet å late som om h'n er en annen enn h*n faktisk er. Jeg tror det er viktig at man ser barnet for den h'n eller h'n er, med styrker, svakheter og det hele. Mitt barn har f.eks litt sære interesser og er sjenert. Han har utrolig mange fine kvaliteter og vi ser og setter pris på hele han.

 

Anonymous poster hash: f4981...de4

[Anonym bruker]

Det er da flott at du tar med et barn for å glede barnet og avlaste foreldrene.

Typisk buruglene å henge seg opp i detaljer her, skit i dem.

 

Syns du skal be dem på kaffe og sette deg ned og snakke med dem på en god måte, snakke om hva du observerte, hva som virker inadekvat/unormalt, men uten å anklage eller høres dømmende ut. Si det bekymrer deg som fagperson at barnet ikke er utredet. Ikke snakk om hullete klær osv, det er ikke måten å skape tillit på; men snakk om hvordan det kjære, flotte barnet deres kan få en bedre hverdag med riktig hjelp.

 

Enig med Pashla at dette trolig er riktig måte å begynne på. Jeg ville trolig ha tilbydt meg å hjelpe dem i prosessen med å få en utredning også.

 

Om foreldrene setter seg helt på bakbeina så ville jeg gått til bv.

 

Til dere som synes det er rart at Hi skriver her... Også fagpersoner kan ha behov for å uformelt lufte tanker rundt en vanskelig situasjon i privatlivet. Det at hun og mannen har utdannelse som gjør dem kompetente til å ta en ganske god faglig vurdering av dette barnet, det betyr ikke at de nødvendigvis har jobber hvor de forholder seg til prosessen med utredning av barn.

Hi skrev her først og fremst som en mor som er bekymret for en venn av sitt barn, det bør hun roses for. Ikke alle som bryr seg slik hun og mannen tydeligvis gjør. Og det er jo tydelig at noe trolig ikke er helt som det skal i hjemmet til barnet, så det er godt noen tar tak i det!

 

Anonymous poster hash: eca41...969

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at de sender barnet med urene, hullete klær som er for små. Har familien dårlig økonomi? Du forteller ikke alt dere har opplevd, og det er forståelig. Men hvis der er mange nok tegn til at barnet ikke har det bra hjemme (vanskelig av ungen) så ville jeg fulgt opp og eventuelt meldt til barnevernet. Det er ikke sikkert barnet har en diagnose, det kan like gjerne være at barnet ikke har fått riktig stimuli hjemme og dermed ikke har lært sosiale koder og andre ting. Altså vanskjøtsel. Hold nær kontakt med barnet når dere kommer hjem og snakk mye med det for å få oversikt over situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 994a2...21b

[Anonym bruker]

 

 

Syns det er fantastisk at dere tar med dere et barn på en tre uker lang ferie!

 

Meg jeg klarer bare ikke å forstå at foreldrene ville sende barnet bort i tre uker!? Var de desperat etter barnevakt pga jobbsituasjon? Ikke en gang da hadde jeg fått meg til å gjøre det!

 

Uansett.. Når barna skal noe, med eller uten oss, pakker jeg alltid de peneste klærne vi har! Vi har ikke god råd, men de har rene og pene klær! Enten eier ikke de nåla i veggen, ellers bryr de seg ikke hva barnet går med! Og bare det er bekymringsverdig i mine øyne!

 

Vert du at de ikke har utredet barnet? Å si om sitt eget barn at "han er bare rar" er ganske merkelig også... Håper de ikke sa det foran ham...:/

 

Hvor gammelt er barnet?

 

Anonymous poster hash: 319d1...5d1

Hvorfor er det rart å si at h*n er litt rar? Det har jeg gjort med mitt eget barn. Jeg ønsker ikke at andre foreldre, lærere, familie og venner skal tror at jeg er blind for mitt eget barns særheter. Det betyr IKKE at jeg ikke elsker mitt barn, godtar hele ham, tar godt vare på ham og vil ham det aller, aller beste. Det handler om å godta særheter, ulikheter osv og ikke fornekte dem. Jeg tror ikke det gagner barnet å late som om h'n er en annen enn h*n faktisk er. Jeg tror det er viktig at man ser barnet for den h'n eller h'n er, med styrker, svakheter og det hele. Mitt barn har f.eks litt sære interesser og er sjenert. Han har utrolig mange fine kvaliteter og vi ser og setter pris på hele han.

 

Anonymous poster hash: f4981...de4

Fordi "å være rar" alltid har et noe negativt. Iallfall i min verden.. Det er ikke snakk om å være blind for sitt eget barns særheter, men å ikke sette "merkelapp" på barnet foran andre foreldre. Hvis han er rar, bare godta det, men ikke si det til alle andre. Jeg hadde følt det som om foreldrene baksnakket barnet. Men det er meg...

 

Jeg er rar, og har følt på det hele barndommen. Har godtatt det nå i voksen alder, men det henger nok igjen som en negativ greie...

 

Anonymous poster hash: 319d1...5d1