Vi har barn og vi skal gifte oss, men ikke ha bryllup.

[Anonym bruker]

Grunnen til det er at han har voksne barn som ikke er felles. Vi funker greit som stor familie, men de ønsker ikke at vi skal gifte oss. Han var gift med deres mor, og det vet jeg at de liker å se på som er mer skikkelig forhold, enn vårt, siden de tross alt var gift.

Vi har vært sammen og samboere lengre enn hva de var gift.

Vi, og da særlig jeg, ønsker ikke bryllup med gjester som ikke gleder seg over giftermålet. Noe de ikke kommer til å gjøre.

 

Vi kommer ikke til å ha bryllup, vi kommer heller ikke til å involvere våre barn.

Datteren vår har bare sååååå lyst at vi skal gifte oss. Hun har bare såååå lyst å være brudepike. Våre barn hadde syntes det var en stor lykke dag.

 

Nå kjenner jeg meg fanger i en "tap-tap" situasjon. Det blir feil å ikke ha med barna våre. Det blir feil å ha med barna hans. Det blir feil å la dem velge å takke nei.

 

Det blir feil samme hvordan vi gjør det.

Vi har ventet i 15 år med å gifte oss, til de var fløyet redet. Men det blir fremdeles feil.

Det blir også feil å ikke gifte oss.

 

Vi skal i neste måned på tinghuset bare oss to, så en natt på hotell. Jeg har i dag kjøpt fin hvit kjole. Jeg burde glede meg, fryde meg, og jeg er bare irritert på hele greia.

 

Kanskje universet ikke ønsker at vi skal være mann og kone? Kanskje det ikke er ment å bli oss?

 

Vi har forresten et godt liv sammen, et godt forhold på alle vis.

 

 

Anonymous poster hash: 7142a...736

[Anonym bruker]

De er voksne og får velge selv.

Hvis du har gjort ditt for å ha et godt forhold til stebarna, kan dere ha bryllupsfest med god samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 986b5...360

[Anonym bruker]

Kan ikke deres datter få være med å pynte seg?

Og hans barn skal vel ikke bestemme for alle?

Hva med annen familie og gode kjære venner?

 

Anonymous poster hash: 5f9b1...4e1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere lar hans voksne barn bestemme om dere skal være gift eller ikke!?

 

Anonymous poster hash: 70a3d...2c5

[Anonym bruker]

Det virkelig tåpelig at hans voksne barn skal være grunn til at dere ikke har et bryllup.

 

Det er kun du og din tilkommende som bestemmer hvordan dere skal gifte dere.

 

 

 

Anonymous poster hash: b50a0...3cb

[Anonym bruker]

Vet du hva??!Det er det(beklager!):det tåpeligste jeg har hørt!!!!Jeg er stemor selv(men mannen var ikke gift med moren til barna),men jeg kan virkelig si at barna skulle (iallefall ikke VOKSNE barn!)bestemme om vi skal gifte oss eller ikke...eller hvordan.Som stemødre føler jeg vi må ofre mere enn nødvendig og når dette igjen går utover barn man har sammen da blir det feil!!!De er voksne mennesker!!!Kjenner jeg blir skikkelig irritert her😝Bare for å ikke virke som en ond stemor her; jeg er ikke det😜Alltid behandlet dem på lik linje som mine barn.

 

Anonymous poster hash: 86b43...4c0

[Himmel og hav]

Dere har tatt hensyn til dem i 15 - femten!- år.Nå er de voksne og har flyttet hjemmefra. Dere har vært hensynsfulle lenge nok. Nå er det på tide at dere får gjøre det dere ønsker. Gift dere i åpenhet, annonser gjerne til familie og venner når det skjer og si at de som ønsker det er hjertelig velkommen til å møte opp på tinghuset, om det er plass, eller møte dere for en champagneskål på trappa etterpå. Om de voksne barna hans velger å ikke delta, eller lage et nummer ut av det, så sier det noe om dem, og ikke dere.. Jeg tror de aller, aller fleste vil forstå at dere ønsker å bli mann og kone. La datteren deres få pynte seg og være brudepike, og gled deg til å gifte deg. det er rett og slett smålig av barna hans om de ikke unner dere dette, og det er i overkant hensynsfullt av dere å fortsatt føye dere etter dem etter at de har flyttet ut.

[Anonym bruker]

De hadde helt sikkert blitt med, og kommet med et smil, men litt sånn negativ holdning hadde gjennomsyret alt de sa og gjorde. De hadde i alle fall ikke gledet seg.

Særlig den ene kommer med syrlige drypp, og trives med det.

Vet ikke om jeg orker det når jeg skal gifte meg. Vil at det skal være glade mennesker rundt oss.

 

Vi får se hvordan vi gjør det, men blir av og til motløs 😊

 

Anonymous poster hash: 7142a...736

[Anonym bruker]

Hvorfor er det såååå viktig å være gift? (Et paradoks; GIFT)

 

Anonymous poster hash: 1a7aa...786

[Anonym bruker]

Hvorfor er det såååå viktig å være gift? (Et paradoks; GIFT)

 

Anonymous poster hash: 1a7aa...786

❤️💗❤️💗❤️💗❤️

Fordi vi har lyst 💓💕💞

Lettere juridisk om noen skulle falle fra.

Var beste løsning fikk vi beskjed på fra advokat.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 7142a...736

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det såååå viktig å være gift? (Et paradoks; GIFT)

 

Anonymous poster hash: 1a7aa...786

❤️💗❤️💗❤️💗❤️

Fordi vi har lyst 💓💕💞

Lettere juridisk om noen skulle falle fra.

Var beste løsning fikk vi beskjed på fra advokat.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 7142a...736

Tenker du på arv nå?

 

Anonymous poster hash: 1a7aa...786

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke gjøre dette til en romantisk begivenhet bare for dere to? Ingen som kan ødelegge, ingen som blir skuffet.

 

Anonymous poster hash: 1fa7d...c03

[Anonym bruker]

Dere har tatt hensyn til dem i 15 - femten!- år.Nå er de voksne og har flyttet hjemmefra. Dere har vært hensynsfulle lenge nok. Nå er det på tide at dere får gjøre det dere ønsker. Gift dere i åpenhet, annonser gjerne til familie og venner når det skjer og si at de som ønsker det er hjertelig velkommen til å møte opp på tinghuset, om det er plass, eller møte dere for en champagneskål på trappa etterpå. Om de voksne barna hans velger å ikke delta, eller lage et nummer ut av det, så sier det noe om dem, og ikke dere.. Jeg tror de aller, aller fleste vil forstå at dere ønsker å bli mann og kone. La datteren deres få pynte seg og være brudepike, og gled deg til å gifte deg. det er rett og slett smålig av barna hans om de ikke unner dere dette, og det er i overkant hensynsfullt av dere å fortsatt føye dere etter dem etter at de har flyttet ut.

Det hun sa!

 

Anonymous poster hash: ce22f...c6d