Barn nr 2...

[Anonym bruker]

Samboeren min har veldig lyst på et barn til, nå er førstemann blitt 2 år. Jeg har også veldig lyst på et barn til, så der er vi enige. Men han holder allikevel tilbake, sier han vil, gjerne nå, men synes det virker utrygt.... Han mener vi krangler for mye...?! Vi har våre uenigheter, som vi kan sitte og diskutere lenge uten å komme frem til en enighet. Jeg tror heller vi aldri kommer til å bli enige om de tingene, og sier til han at det er ingen vits i å diskutere mer for vi blir uansett ikke enige. Men han skal absolutt prate om det, for han synes det er viktig å prate om det, og så kaller han det for en krangel i ettertid. Det er for meg småting om hverdagslige ting som renslighet, hvor ofte vi bør rydde osv. Mens han mener dette er store ting... Han forklarte også i dag at dersom det skulle bli slutt mellom oss, så er det lettere at vi har bare en istedenfor to, og da tenkte han dersom vi ville ha barn sammen med den nye vi ble sammen med blir det enklere for alle om vi bare har ett barn fra før..... Og så avsluttet han med at det er jo meg han vil være sammen med, og meg han vil ha barn sammen med... Kjenner jeg ble veldig lei meg av den forklaringen til hvorfor han ikke vil ha barn nå. Han mener han bare er realist. Jeg forklarte da at vi aldri kan få et barn til sammen, for vi kan jo ikke spå fremtiden....  

Anonymous poster hash: f095f...a7b

[Anonym bruker]

Dere høres litt unge ut?

 

Slike diskusjoner ble jeg ferdig med tidlig i forholdet, de fører ingen steder. Det er vanlig å ikke være 100% enig om hver minste lille detalj, men så lenge det ikke er store viktige ting kan dere sikkert lære dere å leve med det.

 

Lev litt mer i nuet. Nyt barnet deres og gå for nr 2 uten å tenke hvis-om-atte-dersom-atte...

 

Anonymous poster hash: 2a163...554

[Anonym bruker]

Dere høres litt unge ut?

 

Slike diskusjoner ble jeg ferdig med tidlig i forholdet, de fører ingen steder. Det er vanlig å ikke være 100% enig om hver minste lille detalj, men så lenge det ikke er store viktige ting kan dere sikkert lære dere å leve med det.

 

Lev litt mer i nuet. Nyt barnet deres og gå for nr 2 uten å tenke hvis-om-atte-dersom-atte...

 

Anonymous poster hash: 2a163...554

Jeg er 30 og han 35.... Vil ikke akkurat kalle oss unge... Jeg føler meg ferdig med slike diskusjoner, nettopp fordi de ikke fører noen steder. Men han skal på død og liv prate om det. Og han tenker alltid på mulige "konsekvenser" ulike handlinger kan ha, fordi han er så "realist" som han kaller seg selv. Jeg vil heller si han er mer pessimist, som vrir og vender på ting for å få frem at det kan komme noe negativt ut av det. Om jeg f.eks. velter et glass med vann som står på stuebordet, blir han veldig oppgitt, ikke fordi jeg veltet det, men fordi jeg hadde plassert det der, fordi han aldri ville latt det glasset stå der i utgangspunktet nettopp fordi sannsynligheten var der for at noen kunne velte det.... Hi

 

Anonymous poster hash: f095f...a7b