Du som hadde barn som gikk inn i et nytt forhold

[Anonym bruker]

Hvor lenge var dere sammen før du introduserte barna for kjæresten?

Hvor lang tid tok det før dere flyttet sammen? 

 

Har det gått bra? Ser mange artikler i aviser osv, om at det er ekstra vanskelig med mine/dine barn. 

 

Takk for svar. :-) 

Anonymous poster hash: 64c57...528

[Anonym bruker]

Skal vi se... han kom på besøk 1 uke etter vi traff hverandre, to uker etter det igjen flyttet han inn. Nå er vi gift og har to felles barn i tillegg, som de eldre søsknene forguder.

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

[Anonym bruker]

Vi datet i 4 mnd før han møttes dem. Vi "datet med barna" for å se om dette også passet dem i 3 mnd før vi ble kjærester. Vi flyttet sammen etter 2 år. Bodde sammen i 1.5 år og venter nå vårt første barn.

Han flyttet ut i 8 uker i starten pga uenighet om å beholde barnet.

Pga en tidligere abort mellom oss valgte jeg å beholde. Han er tilbake nå, og vi har mye å jobbe med..

Sex er ikke et problem men resten av selve nærheten, følelser, tilitt og respekt.

 

Mine 2 barn fra før forguder jorda han går på.

 

Jeg ønsker at dette skal fungere, men han skal også være lykkelig.

Det kan hende han går når han har bestemt hva som er riktig for han, og da må jeg bare respektere det.

 

Anonymous poster hash: 9f485...377

[Anonym bruker]

Tok vel noen uker før han møtt datteren min. Men her har jo alder noe å si. Hun var 2 år og skjønte ikke helt forskjellen på mine kamerater og kjæresten. Så i begynnelsen var han bare en venn.

 

Etter å ha Vært kjærester i 2 år flyttet han inn til oss. Nå har vi vært sammen i 7 år og har kjøpt hus sammen og har to hunder 😊😊

 

Anonymous poster hash: 3c1a9...285

[Anonym bruker]

Jeg har to, han har en fra før av.

 

Han skulle egentlig ikke møte mine før på veldig lenge. Men, min eldste som da var rundt 2 år hadde en "vil ikke dag" og nektet å sove på kvelden. Så når min nåværende samboer kom så møtte han min sønn på to år. Samboeren min ble litt tatt på senga 😂

 

Anonymous poster hash: 5bcb4...c7b

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, han ingen og vi var venner før vi ble sammen, så barna kjente han allerede fra sammenkomster med venner og de likte han godt. Vært sammen i 2 år, men ingen planer om å flytte sammen eller få barn sammen. Trives slik vi har det nå

 

Anonymous poster hash: 5c3ff...f3a

[Anonym bruker]

Møtte datteren min 3 mnd etter at jeg flyttet ut fra faren, men bare 2 uker etter at vi ble kjærester. Hun var da akkurat fylt 2. Nå har vi vært sammen i 9 år og fått 2 barn sammen og har vært gift i 5

 

Anonymous poster hash: afb39...dfb

[Anonym bruker]

Jeg har to, han har en fra før av.

 

Han skulle egentlig ikke møte mine før på veldig lenge. Men, min eldste som da var rundt 2 år hadde en "vil ikke dag" og nektet å sove på kvelden. Så når min nåværende samboer kom så møtte han min sønn på to år. Samboeren min ble litt tatt på senga 😂

 

Anonymous poster hash: 5bcb4...c7b

Vi ble sammen for 2 år siden og har det enda godt. Har vært litt knuter ift barna men det er noe som løses ved å kommunisere med hverandre.

 

Vi flyttet sammen ca 8 mnd etter vi ble sammen. Det var da fordi vi var sammen hele tiden uansett med og uten barn. Han og barnet var bare hos meg så ikke noe vits i å betale to husleier.

 

 

Anonymous poster hash: 5bcb4...c7b

[Anonym bruker]

Takk for svar. :-) 

Anonymous poster hash: 64c57...528

[smiia]

Min erfaring er at i tillegg til alle utfordringer som også finnes i "vanlige" forhold, så har du en del som andre slipper å tenke på.

Du har dynamikken i selve nyfamilien: hvordan går alle barna og de voksne sammen, forskjellsbehandlingsproblematikk, bli enige om felles regler i forhold til barna etc.

Den største utfordringen synes jeg likevel har vært i forhold til ekser, det at de skal ha så mye å så for ditt liv og din familie. Min erfaring - mulig jeg har vært uheldig - er også at det er mange som er mye mer opptatt av å få det på sin måte enn å samarbeide, og som ikke evner å se at det som gavner barna er å være smidig og kunne gi og ta.

Stor andel av nyfamilier som ender i samlivsbrudd, så tenk deg godt om. Les gjerne litt inne på dine-mine-våre.

[Gjest Antarctica]

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

[Jordbærblomst]

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

 

Enig! Tenker man overhodet over sine barna behov når man putter en ny mann i hus etter kun 14 dager?

 

Vi datet i 1 år før han møtte barnet mitt. Og vi ventet enda 1 år til før vi flyttet sammen.

[Anonym bruker]

Her så møtte jeg kjæresten 1,5 år etter bruddet med far. Han møtte barna da det var gått litt over 2 mnd, dette fordi det største barnet fant ut at jeg hadde kjæreste, da hun overhørte en telefonsamtale, og dermed fant ut at jeg hadde kjæreste. Og maste om å møte han. Vi startet med korte møter. Og vi var sammen i 2 år, og bodde ikke sammen på denne tiden. Noe jeg er glad for, siden det ble slutt etter 2 år. Hadde vært verre for barna om han hadde bodd sammen med oss en stund. Nå var det ikke så leit for barna, da han uansett ikke var på besøk mer enn 2 ganger i uken, og da gjerne på kvelden rett før deres leggetid. Så de hadde ikke et nært forhold til han.

Anonymous poster hash: 2bc56...cf5

[Anonym bruker]

1år, er går barnet først uansett og han har en far,og vi er skilte, nå er jeg og nye mannen gift og har en datter sammen.. min gutt var 3 år når det ble slutt mellom meg og faren og ,var nesten 4,5 år når han treff min nåværende mann, idag er han 16 år og de har et godt forhold, lillebror er snart 7

Anonymous poster hash: 79f38...379

[Anonym bruker]

 

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

 

Enig! Tenker man overhodet over sine barna behov når man putter en ny mann i hus etter kun 14 dager?

 

Vi datet i 1 år før han møtte barnet mitt. Og vi ventet enda 1 år til før vi flyttet sammen.

 

 

 

Da får jeg skille meg igjen da siden jeg var for rask og dere mener det er skadelig for barna? Vitsen med å kritisere forhold som har gått bra i mange år? Ja, jeg tenkte på barna. Mannen bodde da 7 timer unna så "komme når barna sover" gikk ikke. Jeg hadde null nettverk av venner eller familie, far hadde ikke samvær, fars familie kuttet barna ut, slik at jeg hadde dem 100 % hele året. Ikke akkurat mulig å date i 1 år før man presenterer for barna eller være særboere.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

Enig! Tenker man overhodet over sine barna behov når man putter en ny mann i hus etter kun 14 dager?

 

Vi datet i 1 år før han møtte barnet mitt. Og vi ventet enda 1 år til før vi flyttet sammen.

 

Da får jeg skille meg igjen da siden jeg var for rask og dere mener det er skadelig for barna? Vitsen med å kritisere forhold som har gått bra i mange år? Ja, jeg tenkte på barna. Mannen bodde da 7 timer unna så "komme når barna sover" gikk ikke. Jeg hadde null nettverk av venner eller familie, far hadde ikke samvær, fars familie kuttet barna ut, slik at jeg hadde dem 100 % hele året. Ikke akkurat mulig å date i 1 år før man presenterer for barna eller være særboere.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

Nei, men hva skjedde med å ta en langhelg først...?

[Anonym bruker]

 

 

 

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

Enig! Tenker man overhodet over sine barna behov når man putter en ny mann i hus etter kun 14 dager?

 

Vi datet i 1 år før han møtte barnet mitt. Og vi ventet enda 1 år til før vi flyttet sammen.

 

Da får jeg skille meg igjen da siden jeg var for rask og dere mener det er skadelig for barna? Vitsen med å kritisere forhold som har gått bra i mange år? Ja, jeg tenkte på barna. Mannen bodde da 7 timer unna så "komme når barna sover" gikk ikke. Jeg hadde null nettverk av venner eller familie, far hadde ikke samvær, fars familie kuttet barna ut, slik at jeg hadde dem 100 % hele året. Ikke akkurat mulig å date i 1 år før man presenterer for barna eller være særboere.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

Nei, men hva skjedde med å ta en langhelg først...?

 

 

 

Hadde uansett måttet ta barna med.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Syns egentlig de fleste i denne tråden har vært rimelig raske på labben. Når en ny kjæreste flytter inn etter 14 dager spiller man temmelig høyt spill!

 

Min samboer kom inn i livet mitt kort tid etter skilsmissen, men ikke inn i mine barns liv likevel. Vi var sammen (med barna også) i kortere perioder, først middager sammen, så helger her og der og etter hvert ferier. Denne formen hadde vi i to år før han flyttet inn fast. Å argumentere med at to husleier er dyrt, syns jeg blir korttenkt. Barnas trivsel skal ikke utsettes for større omkostninger!

Enig! Tenker man overhodet over sine barna behov når man putter en ny mann i hus etter kun 14 dager?

 

Vi datet i 1 år før han møtte barnet mitt. Og vi ventet enda 1 år til før vi flyttet sammen.

Da får jeg skille meg igjen da siden jeg var for rask og dere mener det er skadelig for barna? Vitsen med å kritisere forhold som har gått bra i mange år? Ja, jeg tenkte på barna. Mannen bodde da 7 timer unna så "komme når barna sover" gikk ikke. Jeg hadde null nettverk av venner eller familie, far hadde ikke samvær, fars familie kuttet barna ut, slik at jeg hadde dem 100 % hele året. Ikke akkurat mulig å date i 1 år før man presenterer for barna eller være særboere.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

Nei, men hva skjedde med å ta en langhelg først...?

 

Hadde uansett måttet ta barna med.

 

Anonymous poster hash: 3f0d7...44c

Ja - nettopp.

En helg i ny og ne med en person før han blir en fast del av livet deres.