Hvordan håndtere 4-åring som hyler og sutrer?

[Anonym bruker]

Han ville at jeg skulle bære ham ned trappa fra 2. til 1. etasje, men akkurat da han skulle ned så var jeg på do. Så glemte han seg og gikk ned selv, og da jeg kom etter så begynte han å kjefte og sutre for at jeg ikke hadde båret ham ned. Jeg måtte jo ikke være på do når han ville at jeg skulle bære ham! Så ble jeg kommandert til å gå opp igjen for å bære ham ned, og da jeg sa nei til dette så begynte han å hyle.

 

Jeg har lest at jeg skal bekrefte følelsene hans, selv om jeg ikke er enig i dem, fordi de er reelle for ham, han skal få føle det han føler osv. Men ville ikke det være å forsterke denne typen oppførsel? Skal han få inntrykk av at det er greit å kjefte og hyle fordi vi ikke danser etter hans pipe hele tiden?

 

Hva ville du gjort? Og er dette normal oppførsel fra en 4-åring?

Anonymous poster hash: 2e827...748

[Pobie]

Personlig ville jeg oversett og gått derifra.

[Anonym bruker]

Helt normalt å sjekke ut hva de kan bestemme i denne verden og ikke.

 

Jeg ville sagt noe slikt:

'Jeg skjønner at du vil at jeg skal bære deg ned, men det er kun de som ikke kan gå selv som blir båret i trapper. Babyer kan ikke gå selv, og derfor blir de båret. En på 4 klarer å gå selv, så du må nok gå selv.'

 

Hvis han ikke hadde gitt seg ville jeg avhengig av hva han sier sagt:

'VVil du egentlig bli båret av mamma for å bli kost med? Kom så kan du sitte på fanget, og så koser vi litt'.

 

Er han skikkelig trassig ville jeg sagt at jeg vil også bli båret ned trapoa fordi det er behagelig, men ser du noen børe meg? Nei det er fordi jeg kan gå selv, og det må du også.

 

Anonymous poster hash: 66477...232

[MammaTilNick]

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel. Hadde han ikke hørt på meg og bare hylte så hadde han måtte ta time-out en plass for seg selv til han hadde roet seg. Så hadde jeg forklart han rolig om hvorfor. Man skal ikke sy puter under armene på barna! Da risikerer man å få barn som slår seg vrange. Jeg hadde perioder da min var 3 år, at han prøvde å slå seg vrang, kastet leker i veggen og hylte. Da bærte jeg han i gangen og der fikk han sitte og hyle til han roet seg. Etterpå forklarte jeg han om hvorfor han fikk time-out. Dette ble til slutt kjedelig 😂 Så ble det bedre tider

[MarianeA]

Ingen av mine fireåringer ville tenkt tanken på at jeg skulle bære dem ned trappa. Rett og slett fordi jeg aldri har gjort det. Barn som finner på slikt må jo ta det et sted fra? Eller...?

[Anonym bruker]

Ingen av mine fireåringer ville tenkt tanken på at jeg skulle bære dem ned trappa. Rett og slett fordi jeg aldri har gjort det. Barn som finner på slikt må jo ta det et sted fra? Eller...?

 

Han sliter veldig med søvn av og til, og når han har sovet dårlig og er veldig trøtt, så kan jeg bære ham ned i sofaen så han får sitte der og våkne litt.

 

Men er det egentlig relevant for spørsmålet mitt? Jeg synes ikke det gjør det greit å oppføre seg sånn fordi han ikke blir båret akkurat i dag. Spesielt når grunnen var at han selv gikk ned før jeg var klar.

 

Uansett, tusen takk for svar alle sammen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

[Anonym bruker]

Ingen av mine fireåringer ville tenkt tanken på at jeg skulle bære dem ned trappa. Rett og slett fordi jeg aldri har gjort det. Barn som finner på slikt må jo ta det et sted fra? Eller...?

Var det nødvendig å svare slik??

Ingen som har spurt hva dine 4-åringer ber om!!!

 

Ikke HI - bare provosert av slike svar...

 

Anonymous poster hash: 5ebe7...558

[<3Barn&Engler<3]

Forstår frustrasjonen Hi... Er ikke lett å vite om man skal gi forståelse, overse eller annet.

 

Her har 4åringen et "opplegg" hvor han prøver å herse over lillesøster, han blir rasende, gråter og vrir seg unna om man prøver å snakke med han.. Men enn så lenge har vi klart å finne løsning, vi stangerer det ved å snakke med han.. Senest i dag tidlig, når han mente ene bamsen til søsteren hans var der for hans bruk... Sint som en furie når jeg sa ifra, satte meg ned med han og forklarte at enda han ønsket den der og da, så er den søsteren hans sin, vil han bruke den, så må han spørre henne, ikke forlange. Etter litt frem og tilbake, så roet han seg, men om det er som resten av uka, så har vi 1-5 runder til utover dagen

 

Jeg prøver å vise at "joda, jeg forstår at du føler det sånn, men det er ikke slik det funker". Håper det holder hele veien, i fjor hadde han en runde om noe annet, og for hver ting vi løste det med, fant han en måte å overgå det på..

Men merker jeg, etter 4 uker ferie (1 av de u planlagt pga. sykdom) håper dette snart er over.. Men blir nok bedre når de starter opp i bhg igjen i morgen, flere barn å leke med

[Anonym bruker]

Jo det dere sier virker jo logisk, men godtar man bare kjefting fordi ting ikke blir som de vil, uten å gi noen reaksjon på det? Jeg kjenner at jeg får så lyst til å "plukke av ham" denne oppførselen, så han ikke skal bli oppfattet som en av disse "ufyselige ungene" som har blitt diskutert i andre tråder her...

 

HI

Anonymous poster hash: 2e827...748

[Anonym bruker]

 

Jo det dere sier virker jo logisk, men godtar man bare kjefting fordi ting ikke blir som de vil, uten å gi noen reaksjon på det? Jeg kjenner at jeg får så lyst til å "plukke av ham" denne oppførselen, så han ikke skal bli oppfattet som en av disse "ufyselige ungene" som har blitt diskutert i andre tråder her...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

Det er jo du som bestemmer hvilken mamma du selv vil være. Jeg hadde sannsynligvis blitt så provosert av oppførselen at jeg hadde ignorert ham og gått derfra. Å sutre og mase trenger man ikke forsterke, han er ikke nødvendigvis full av sarte og verdifulle følelser som skal bekreftes først. Litt realitetsorientering tåler en fireåring også; i dette tilfellet "ingen vil gjøre deg en tjeneste når du er gretten og ekkel mot dem"

 

 

Anonymous poster hash: ed9aa...399

[Anonym bruker]

 

Jo det dere sier virker jo logisk, men godtar man bare kjefting fordi ting ikke blir som de vil, uten å gi noen reaksjon på det? Jeg kjenner at jeg får så lyst til å "plukke av ham" denne oppførselen, så han ikke skal bli oppfattet som en av disse "ufyselige ungene" som har blitt diskutert i andre tråder her...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

Det er jo du som bestemmer hvilken mamma du selv vil være. Jeg hadde sannsynligvis blitt så provosert av oppførselen at jeg hadde ignorert ham og gått derfra. Å sutre og mase trenger man ikke forsterke, han er ikke nødvendigvis full av sarte og verdifulle følelser som skal bekreftes først. Litt realitetsorientering tåler en fireåring også; i dette tilfellet "ingen vil gjøre deg en tjeneste når du er gretten og ekkel mot dem"

 

 

Anonymous poster hash: ed9aa...399

 

 

Ja, det er det jo, men jeg vil gjerne gjøre det "riktige" overfor barnet mitt da. Og jeg har bare ett barn og tenker andre med mer erfaring og større barn kanskje vet mer om hvilken reaksjon som er mest hensiktsmessig. For alt jeg vet er kanskje det at han ikke får det som han vil, nok til å stoppe denne oppførselen (over tid)?

 

Det eneste jeg vet er at det ikke nødvendigvis går over av seg selv uansett hva man gjør, for jeg har sett store barn også oppføre seg sånn, og det er ikke en situasjon jeg har lyst til å havne i. Men jeg aner jo ikke hva disse foreldrene eventuelt har gjort galt. Huff, føler meg helt blank her.

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

[Anonym bruker]

 

 

 

Jo det dere sier virker jo logisk, men godtar man bare kjefting fordi ting ikke blir som de vil, uten å gi noen reaksjon på det? Jeg kjenner at jeg får så lyst til å "plukke av ham" denne oppførselen, så han ikke skal bli oppfattet som en av disse "ufyselige ungene" som har blitt diskutert i andre tråder her...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

Det er jo du som bestemmer hvilken mamma du selv vil være. Jeg hadde sannsynligvis blitt så provosert av oppførselen at jeg hadde ignorert ham og gått derfra. Å sutre og mase trenger man ikke forsterke, han er ikke nødvendigvis full av sarte og verdifulle følelser som skal bekreftes først. Litt realitetsorientering tåler en fireåring også; i dette tilfellet "ingen vil gjøre deg en tjeneste når du er gretten og ekkel mot dem"

 

 

Anonymous poster hash: ed9aa...399

Ja, det er det jo, men jeg vil gjerne gjøre det "riktige" overfor barnet mitt da. Og jeg har bare ett barn og tenker andre med mer erfaring og større barn kanskje vet mer om hvilken reaksjon som er mest hensiktsmessig. For alt jeg vet er kanskje det at han ikke får det som han vil, nok til å stoppe denne oppførselen (over tid)?

 

Det eneste jeg vet er at det ikke nødvendigvis går over av seg selv uansett hva man gjør, for jeg har sett store barn også oppføre seg sånn, og det er ikke en situasjon jeg har lyst til å havne i. Men jeg aner jo ikke hva disse foreldrene eventuelt har gjort galt. Huff, føler meg helt blank her.

 

Anonymous poster hash: 2e827...748

Du vil gjøre det riktige, og det vil vi alle. Men det innebærer at du må slutte å ha dårlig samvittighet hver gang du sier nei eller tar en bestemmelse. Si til deg selv: "Det er riktig å være en tydelig voksen, ha autoritet og ta ledelsen. Det er ikke riktig å la barnet vokse opp til en liten bølle som ingen kan like."

 

Anonymous poster hash: ed9aa...399