Skal flytte fra samboer

[Anonym bruker]

Og det er forsåvidt greit da det er mye krangling inn i bildet.

Det verste er jo at jg ikke får se barna mine hver dag vil aldri nekte samboer og ha barna sine,de er like mye hans som mine.men dere som har vært gjennom dette,hvordan taklet dere og ikke se barna hver dag 😞?? Kjenner jg er heeelt knust av og tenke på det 😢

 

Anonymous poster hash: 5fc6a...c50

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd det, men jeg tenker at det er en overgang. Etter hvert blir det den nye hverdagen, og selv om det ikke er slik du ideelt ønsker å ha det så blir du vant med det. Det er i hvert fall det de jeg kjenner, som har gått gjennom det, har sagt.

 

Klem til deg <3

Anonymous poster hash: d6687...5ea

[Anonym bruker]

Heisann. 
Jeg var gjennom akkurat det samme for 4 mnd siden. Dette er nok blant det tøffeste man kan gå i gjennom i livet tror jeg.
Det føles grusomt, samtidig som det er den eneste løsningen om man har prøvd alt og det fortsatt oppleves som om konflikter preger hverdagen. Her var det også mye krangling og drittslenging fra en annen verden som til slutt gjorde det umulig å fortsette sammen, sett fra mitt ståsted i hvertfall. 
 

Det ER grusomt å være borte fra barna til å begynne med, men man blir vandt til det etter hvert. Det går seg til og etter 4 mnd, begynner jeg å like den fritiden jeg faktisk får uten barna også. 
 

Stålsett deg og vær tøff. Her er det harde bud og is i magen som gjelder. Men det blir bedre og lettere...det gjør det.
God klem <3

Anonymous poster hash: faee5...014

[aanonym]

Det viktigste er å legge dine egne og samboers følelser fullstendig til side, og tenke på hva som er det beste for barna. Det slett ikke sikkert at 50/50-deling er til det beste for dem, selv om det er det for dere.

Kanskje er det beste at de blir boende og at den som flytter ut har helgsamvær?

Endret 26. juli 2015 av aanonym

[Gjest Marge Simpson]

Var gjennom det samme for et år siden..

Vi bestemte oss for at barna skulle komme først, uansett! Vi satt alle følelser til side.

Jeg besøker barna eller har de litt når det er han som har samvær.

Dette funker ypperlig for oss i vår situasjon i hvertfall 😊

 

Det er trist å ikke kunne våkne opp med de hver dag og legge de hver kveld, men det var sånn det måtte bli og da må man bare godta det.

Det vil bli lettere med tiden og man blir vant med den nye hverdagen..

Lykke til framover 😊

Endret 26. juli 2015 av Marge Simpson