Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #1 Skrevet 25. juli 2015 Ekle i det å være slemme. Da jeg var ungdom, fikk jeg bank av mine foreldre. De sviktet meg på alle måter, lang historie. Svigers banket ikke mannen min, men svigermor har vært (unnskyld meg) et hespetre og gitt ham store psykiske problemer pga psykopatisk oppførsel fra hennes side. Mye "dritt" å snakke om om man gidder det. Har en liten datter som liker besteforeldrene sine, vet selvsagt ikke noe om dette her og besteforeldrene ser ut til å hittil oppføre seg OK mot ungen. Hun synes de er kjempestas og er tydelig glad i alle sammen. Så dette med omsorgssvikt og mishandling burde for alltid være en hemmelighet hun ikke får vite om? Anonymous poster hash: 4ca7e...2a3
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #2 Skrevet 25. juli 2015 Jeg har vokst opp under stor omsorgssvikt, med alkohol og alt som fulgte med. Det var skikkelig ille..I dag har jeg et greit forhold til foreldrene mine, og barnet mitt har et veldig godt forhold til dem. De får passe henne (de drikker ikke da!) og jeg stoler på at de er snill med henne. Jeg tror jeg uansett kommer til å fortelle henne det når hun blir stor/voksen, fordi min oppvekst har preget meg og mitt syn på livet, og jeg føler hun trenger en forklaring. Jeg kommer ikke til å fortelle alt, detaljer og slikt, for det er det ingen vits i, men ja, noe kommer jeg nok til å si. Anonymous poster hash: e4999...0c0
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #3 Skrevet 25. juli 2015 Jeg har vokst opp med en psykisk ustabil, pillemissbrukende og manipulerende mor. Hun er rusfri nå, og psyken hennes virker mye bedre. Selv om hun påførte meg store psykiske belastninger da jeg var barn,tror jeg ikke hun gjorde dette med vilje. Men hun mangler selvinnsikt. Når vi har snakket om det så forsvarer hun seg alltid med at det ikke var sånn ment, at jeg har missforstått, at jeg var så moden at jeg burde tåle mer enn andre på den og den alderen eller et eller annet annet fjas. Hun klarer ikke å gå i seg selv å se at hun burde oppført seg annerledes. Når jeg i tillegg har erfart hvor flink hun er til å få barn (les, meg som liten) til å holde på hemmeligheter, så kommer jeg ikke til å tørre å la henne være alene med mine barn (Har ingen enda,er prøver). Jeg tenker at hun skal få bli kjent med barna, men alltid sammen med meg. Jeg tenker at sålenge barna ikke reagerer på dette, så trenger de heller ikke noen forklaring, men regner med at på et eller annet tidspunkt så kommer det til å komme et spørsmål om hvorfor de ikke får sove over hos bestemor. Da tenker jeg at de skal få en forklaring, tilrettelagt i forhold til alder,og med fokus på at dette ikke er noe bestemor har gjort med vilje. Anonymous poster hash: cbdf1...f67
Willy W Skrevet 25. juli 2015 #4 Skrevet 25. juli 2015 Jeg skjønner ikke at dere tør la de være alene med barna deres eller på overnatting når dere vet hva dere har blitt utsatt for
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #5 Skrevet 25. juli 2015 Jeg FATTER ikke at dere lar barna være sammen med noen dere VET har mishandlet barn(dere) tidligere! Det ville jeg aldri turt! Mannen min har foreldre som har mishandlet ham i barndommen, de får ikke ha kontakt med barnet vårt en gang! Mine egne foreldre har ikke vært de beste og har sine feil, men de har alltid prøvd sitt beste og ikke brukt vold. De har et utrolig godt forhold til sitt barnebarn. Uansett så ville jeg fortalt barna om det som har skjedd i barndommen. En dag skal mitt barn få vite hvorfor han ikke får ha kontakt med familien på farssiden. Hvor gammel er barnet ditt nå? Om hun er veldig liten så er det jo lite å fortelle, men hun burde vel få vite litt etterhvert. Det er jo ikke vits i å fortelle detaljer men sånn generelt. Anonymous poster hash: d3db2...28a
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #6 Skrevet 25. juli 2015 Jeg ble utsatt for vold i hjemmet når jeg vokste opp, av min mor. Hun har ungene på besøk og overnatting, men må nok si det først og fremst er pga stefaren min, han er en real fyr, som jeg VET ikke ville akseptert det om hun prøvde seg på noe tull, samtidig føler jeg at hun ikke ville gjort noe mot ungene mine, hun har endret seg betydelig på de årene fra jeg flyttet ut, til jeg fikk barn.. Det hele tok slutt den dagen jeg la henne i bakken som 17 åring, hadde gått selvforsvars kurs, Jeg gjorde henne ikke noe vondt, men vegret, så hun ikke fikk slå meg. Etter at stefaren min kom i bildet, så ble ting bedre, jeg var 13 år da. Om hun prøvde noe mens han var der, så tok han tak i henne og førte henne ut av rommet, og jeg tror hun var glad for at han gjorde det, for hun sendte han aldri på dør, og hun lærte fort å si unnskyld når hun gjorde meg noe. Min far, får ha kontakt med ungene, men han får aldri ha de alene. Jeg vokste opp med skilte foreldre, om han skulle ha meg, var det ALLTID en sjanse for at han etterlot meg et sted, som hos familie, venner av han, eller alene på et hotellrom. Han viste aldri bedring, jeg besøkte han en sommer når jeg var 19 år, han stakk av, forduftet og ga ikke lyd fra seg på 3 uker. Våre barn vil få vite i fremtiden, hvorfor morfar ikke er aktuelt å overnatte hos, og hvorfor det er primært bestefar (stefar) som har ansvaret for de når de er på besøk der. Heldigvis har de gode, stabile besteforeldre på farsiden, som har vært trygge gjennom hele oppveksten til samboeren Anonymous poster hash: c9e9c...d1d
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #7 Skrevet 25. juli 2015 Hvorfor tror dere at det er snakk om å være alene med dem? Anonymous poster hash: 4ca7e...2a3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå