Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #1 Skrevet 24. juli 2015 Jeg tenker mye på dere. Hvordan er det med deg? Anonymous poster hash: 2223e...1ee
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #2 Skrevet 24. juli 2015 Takk som spør 😊 Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste.. Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv.. Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger.. Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom.. Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje.. Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans.. Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre.. Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #3 Skrevet 24. juli 2015 Har du også hatt en hemmelighet? Anonymous poster hash: c0b38...7e9
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #4 Skrevet 24. juli 2015 Tenkt så mye på deg. Du er den modigste jeg vet om. Anonymous poster hash: a2afc...6df
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #5 Skrevet 24. juli 2015 Takk som spør Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste.. Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv.. Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger.. Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom.. Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje.. Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans.. Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre.. Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Kjæresten og jeg har et til tider et turbulent forhold, det er endel utenfra som skaper uro og usikkerhet. Jeg blir ofte ganske på tuppa pga dette(det handler bla om en dame som vil bryte oss opp ) og når jeg blir sånn, hadde mannen en tedens til å trekke seg unna meg, noe som bare gjorde det verre, men så fant han ut at sex var som medisin for oss og spesielt for meg. Når jeg er usikker på han og lei meg, klarer han å vise meg med sex hvor glad han er i meg og hvor viktig jeg er for han Anonymous poster hash: e2f87...d30
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #6 Skrevet 24. juli 2015 Har du også hatt en hemmelighet? Anonymous poster hash: c0b38...7e9 Jeg vet ikke om du har lest de andre trådene, men jeg tenker på at jeg ikke har fortalt at jeg var vitne til at min venninnes far forgrep seg på henne da vi var barn.. men det har jeg ikke fortalt til noen andre heller, fordi jeg har sverget til min venninne å "ta det med meg i graven".. Nå er løftet brutt og det også gjør noe med meg.. Hi Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #7 Skrevet 24. juli 2015 Tenkt så mye på deg. Du er den modigste jeg vet om. Anonymous poster hash: a2afc...6df Tusen takk, så hyggelig sagt! 😊 Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #8 Skrevet 24. juli 2015 Takk som spør Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste.. Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv.. Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger.. Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom.. Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje.. Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans.. Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre.. Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Kjæresten og jeg har et til tider et turbulent forhold, det er endel utenfra som skaper uro og usikkerhet. Jeg blir ofte ganske på tuppa pga dette(det handler bla om en dame som vil bryte oss opp ) og når jeg blir sånn, hadde mannen en tedens til å trekke seg unna meg, noe som bare gjorde det verre, men så fant han ut at sex var som medisin for oss og spesielt for meg. Når jeg er usikker på han og lei meg, klarer han å vise meg med sex hvor glad han er i meg og hvor viktig jeg er for han Anonymous poster hash: e2f87...d30 Ja, kanskje det er sånn for han og.. kanskje han kjenner min kjærlighet til han best når vi har sex.. kanskje jeg viser det best når jeg er åpen og naken på den måten.. kanskje det er så enkelt.. 😊 Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #9 Skrevet 24. juli 2015 Takk for svar, HI. Dette virker jo lovende! :-) Jeg tror HIs 'hemmelighet' er at hun ikke fortalte mannen sin om overgrepene venninnen, og tildels også HI, ble utsatt for av faren til venninnen. Selv synes jeg ikke HIs og mannens tilbakeholding av informasjon kan sammenlignes. HI var et lite barn uten evne til verken å protestere eller påvirke overgrepene, mens det mannen ikke fortalte skjedde høyst frivillig, ocer tid og med fullt overlegg av en voksen person. I tillegg ba han i ti år venner og bekjente holde kjeft om aktivitene han og venninna drev med. Det er ikke hemneligheter som veier likt på min vektskål, iallefall. Klem til deg, HI! Anonymous poster hash: 2223e...1ee
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #10 Skrevet 24. juli 2015 Er det at du var et barn et svik mot noen, Hi? Du var et barn som ble utsatt for overgrep, du sviktet på ingen måte din venninne! Har hvem som helst ansvar for å tenke på absolutt alle tenkelige (og utenkelige) scenarier sine medmennesker har opplevd når man omgås andre? Jeg tror du ser at svaret er nei. Derfor sviktet ikke din mann din venninne heller. Det er helt greit at du og mannen ikke forstår hverandre fullt ut enda - dere får hjelp til det når dere begynner i terapien! Jeg tror det kan være greit å ikke gå for mye inn i de dypeste følelsene heller før den tid, siden dere begge er så sårbare nå. Fokuser på det som gjør forholdet deres sterkt, kjærligheten, kommunikasjonen, barna, fysisk nærhet, sex, humor. Det å søke nærhet med partneren som man trodde man kanskje hadde mistet er et helt naturlig behov, Hi. Det betyr at mannen din har behov for å føle den nærheten til deg, det betyr at sex er en av måtene (en av mange) din mann føler seg elsket på og viser han elsker deg. Man er aldri så nær noe annet menneske som når man har sex med den man elsker. Det er ikke noe galt i å ønske den nærheten! Ikke gruble for mye på alle spørsmålene du har og de vanskelige følelsene. Bare fokuser på det som har fungert bra i forholdet deres i ti år, dere synes å ha så mye som fungerer bra! Fokuser på alt det, og ikke heng deg opp i tanker rundt sex. Fokuser på det mannen din også gjør for å vise deg nærhet og kjærlighet. Han synes å være veldig god til å fortelle hva du betyr for ham - du er heldig, altfor mange menn greier ikke si eller vise slike følelser. Fokuser på ting han gjør for deg i hverdagen, fokuser på hvordan han er som familiefar, pappa. Fokuser på at han er din beste venn. Og se hva du gjør for å vise ham det samme... Ta en dag om gangen, dere er godt i gang. Andre ting vil dere få hjelp til. Lykke til hos legen på mandag Anonymous poster hash: a1ec5...aa6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #11 Skrevet 24. juli 2015 Er det at du var et barn et svik mot noen, Hi? Du var et barn som ble utsatt for overgrep, du sviktet på ingen måte din venninne! Har hvem som helst ansvar for å tenke på absolutt alle tenkelige (og utenkelige) scenarier sine medmennesker har opplevd når man omgås andre? Jeg tror du ser at svaret er nei. Derfor sviktet ikke din mann din venninne heller. Det er helt greit at du og mannen ikke forstår hverandre fullt ut enda - dere får hjelp til det når dere begynner i terapien! Jeg tror det kan være greit å ikke gå for mye inn i de dypeste følelsene heller før den tid, siden dere begge er så sårbare nå. Fokuser på det som gjør forholdet deres sterkt, kjærligheten, kommunikasjonen, barna, fysisk nærhet, sex, humor. Det å søke nærhet med partneren som man trodde man kanskje hadde mistet er et helt naturlig behov, Hi. Det betyr at mannen din har behov for å føle den nærheten til deg, det betyr at sex er en av måtene (en av mange) din mann føler seg elsket på og viser han elsker deg. Man er aldri så nær noe annet menneske som når man har sex med den man elsker. Det er ikke noe galt i å ønske den nærheten! Ikke gruble for mye på alle spørsmålene du har og de vanskelige følelsene. Bare fokuser på det som har fungert bra i forholdet deres i ti år, dere synes å ha så mye som fungerer bra! Fokuser på alt det, og ikke heng deg opp i tanker rundt sex. Fokuser på det mannen din også gjør for å vise deg nærhet og kjærlighet. Han synes å være veldig god til å fortelle hva du betyr for ham - du er heldig, altfor mange menn greier ikke si eller vise slike følelser. Fokuser på ting han gjør for deg i hverdagen, fokuser på hvordan han er som familiefar, pappa. Fokuser på at han er din beste venn. Og se hva du gjør for å vise ham det samme... Ta en dag om gangen, dere er godt i gang. Andre ting vil dere få hjelp til. Lykke til hos legen på mandag Anonymous poster hash: a1ec5...aa6 Tusen takk - igjen 😙 Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #12 Skrevet 24. juli 2015 Tusen takk - igjen Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Bare hyggelig Du kommer deg gjennom dette, Hi! Jeg synes du har kommet utrolig langt bare de siste dagene, du er sterk. Det er greit at du/dere ikke er helt i balanse enda, men det får du/dere hjelp til. Klem til deg ( Ps... Den dagen du senere på dagen dro til legevakten sendte jeg pm til Sommerfuggel i Vinterland, så hun vet hvem jeg er hvis det er noe. Og tilbudet står fremdeles åpent om du trenger moralsk støtte til legen.) Anonymous poster hash: a1ec5...aa6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #13 Skrevet 24. juli 2015 Tusen takk - igjen Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Bare hyggelig Du kommer deg gjennom dette, Hi! Jeg synes du har kommet utrolig langt bare de siste dagene, du er sterk. Det er greit at du/dere ikke er helt i balanse enda, men det får du/dere hjelp til. Klem til deg ( Ps... Den dagen du senere på dagen dro til legevakten sendte jeg pm til Sommerfuggel i Vinterland, så hun vet hvem jeg er hvis det er noe. Og tilbudet står fremdeles åpent om du trenger moralsk støtte til legen.) Anonymous poster hash: a1ec5...aa6 Du er så veldig god 😊 Jeg kjenner det som jeg klarer dette på egen hånd nå. Jeg tar medisiner og kjenner hvor mye roligere de gjør meg - søvn hjelper også! Jeg innser at jeg trenger å få snakket om mine barndomsminner.. og om forakten jeg har for meg selv og min feighet, følelsen av totalt ansvar for min venninnes ruin av et liv.. kanskje jeg må prøve å tilgi meg selv tilogmed.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #14 Skrevet 24. juli 2015 Du er så veldig god Jeg kjenner det som jeg klarer dette på egen hånd nå. Jeg tar medisiner og kjenner hvor mye roligere de gjør meg - søvn hjelper også! Jeg innser at jeg trenger å få snakket om mine barndomsminner.. og om forakten jeg har for meg selv og min feighet, følelsen av totalt ansvar for min venninnes ruin av et liv.. kanskje jeg må prøve å tilgi meg selv tilogmed.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Virker som om du greier deg bra Den siste delen av siste setning er veldig viktig! Og det at du ser det, det viser at du har begynt å sette ting på rette plass nå. Bra jobba! Godt du får sove mer også, tenker litt klarere og blir roligere av det. Ta vare på deg selv fremover! Anonymous poster hash: a1ec5...aa6
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2015 #15 Skrevet 24. juli 2015 Nå har jeg tydeligvis gått glipp av noe her. Hva har skjedd? Vil uansett bare ønske deg lykke til videre :-) Anonymous poster hash: dc661...0fd
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #16 Skrevet 25. juli 2015 Det å greie å tilgi en selv for ting er utrolig viktig. Kjempe bra fremskritt du har her HI, og det er viktig at du bruker tiden fremover til å sette ting på sin rette plass i livet ditt. Ta imot og fokusere på det gode mellom mannen din og degselv frem til dere kommer til terapi og la hjelpen der ta seg av det vonde som har kommet frem til dagens lys. Jeg håper inderlig at du kan komme over skyldfølelsen du har for venninnens liv, hverken du eller mannen din har skyld i dette og det er en bør du har båret i mange år nå. Med tider og stunder så kan man greie å gi slipp på disse vonde følelsene og minnene, det å snakke om det hjelper veldig mye. Det letter på trykket og vil gi mer klarhet i hva som er hva og din faktiske rolle i det hele. Barn kan ikke klandres for det voksne gjør mot de, men man kan ta valg senere i livet om hvor mye plass disse opplevelsene får i ens liv videre. Stå på! Dette greier du Anonymous poster hash: 1192b...5fd
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #17 Skrevet 25. juli 2015 Takk som spør Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste..Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv..Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger..Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom..Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje..Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans..Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre..Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid..Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Kjæresten og jeg har et til tider et turbulent forhold, det er endel utenfra som skaper uro og usikkerhet. Jeg blir ofte ganske på tuppa pga dette(det handler bla om en dame som vil bryte oss opp ) og når jeg blir sånn, hadde mannen en tedens til å trekke seg unna meg, noe som bare gjorde det verre, men så fant han ut at sex var som medisin for oss og spesielt for meg. Når jeg er usikker på han og lei meg, klarer han å vise meg med sex hvor glad han er i meg og hvor viktig jeg er for han Anonymous poster hash: e2f87...d30 Det du beskriver kalles sex-avhengighet (sex addiction), og er ikke tegn på et sunt forhold i balanse. Jeg har erfaring fra et forhold med en mann med slike utfordninger selv, men forholdet tok slutt etter gjentatt utroskap, dessverre. Da jeg ba om en kort periods utensex ble han som en hvilken som helst annen rusavhengig som ikke får "dopet" sitt, ble aggressiv og irritabel helt til vi lå sammen. Dette er ikke noe sunnhetstegn. Anonymous poster hash: 17555...579
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #18 Skrevet 25. juli 2015 Takk som spør Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste..Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv..Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger..Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom..Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje..Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans..Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre..Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid..Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Kjæresten og jeg har et til tider et turbulent forhold, det er endel utenfra som skaper uro og usikkerhet. Jeg blir ofte ganske på tuppa pga dette(det handler bla om en dame som vil bryte oss opp ) og når jeg blir sånn, hadde mannen en tedens til å trekke seg unna meg, noe som bare gjorde det verre, men så fant han ut at sex var som medisin for oss og spesielt for meg. Når jeg er usikker på han og lei meg, klarer han å vise meg med sex hvor glad han er i meg og hvor viktig jeg er for han Anonymous poster hash: e2f87...d30 Det du beskriver kalles sex-avhengighet (sex addiction), og er ikke tegn på et sunt forhold i balanse. Jeg har erfaring fra et forhold med en mann med slike utfordninger selv, men forholdet tok slutt etter gjentatt utroskap, dessverre. Da jeg ba om en kort periods utensex ble han som en hvilken som helst annen rusavhengig som ikke får "dopet" sitt, ble aggressiv og irritabel helt til vi lå sammen. Dette er ikke noe sunnhetstegn. Anonymous poster hash: 17555...579 Klarer en sexavhengig person å være trofast da? Ville han klart å leve et familieliv der vi de siste par årene har hatt sex på en ganske rolig måte.. ikke noe "hengende i taklampen" I det siste nå når vi har små barn i hus.. Det er ingenting som tyder på at han har vært utro.. jeg har aldri hatt noen følelse av det ihvertfall.. klart, han kan lure meg, men hvis det er riktig at han har vært trofast kan jeg ikke helt se hvordan han skulle kunne klare dette livet som sexavhengig. . Vi har forresten hatt en periode før uten sex.. da førstemann ble født ble jeg sydd endel og det tok litt tid før vi kom ordentlig i gang igjen.. dvs, flere måneder, nesten et halvt år tror jeg.. da var han bare støttende og søt og fin.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #19 Skrevet 25. juli 2015 Takk som spør Jeg har egentlig fått tilbake troen på oss.. det er fremdeles ganske intenst med vonde følelser og mye tankespinn.. og jeg føler meg litt hudløs. Mannen synes ikke å tenke over at dette jeg var vitne til kanskje var et slags overgrep mot meg også.. eller så tør han ikke helt gå inn på det.. jeg tenker mye på venninnen min og hvordan på en måte både jeg og mannen har sviktet henne, jeg fordi jeg var et barn og ikke var modig nok, mannen fordi han ikke visste..Også tenker jeg mye på hvordan mannen og jeg har levd side om side i alle disse årene med hver vår hemmelighet.. og hvordan jeg har trodd han har vært åpen og ærlig, uten at jeg har vært det selv..Mannen er mest opptatt av å fortelle meg at han elsker meg, hvorfor han elsker meg, hva han elsker med meg, hvor viktig jeg er for han, hvor mye jeg har lært han og formet han, hvor godt vi har det sammen - og det føles bra på en måte, men samtidig er det ikke her tvilen min ligger..Det føles fremdeles som om vi ikke forstår hverandre helt og at vi er litt redde for å snakke helt åpent.. men vi har viljen tror jeg.. men det kjennes som om vi lister oss litt, kjenner etter om grunnen holder før hvert steg liksom..Vi har sex igjen og det er nok det som roer mannen. Det føles fint å være nær han igjen - når jeg er det.. men så hvisker en liten stemme i meg: når jeg legger meg på rygg blir alt bedre mellom oss, hvorfor det? Hvorfor roer han seg bare når jeg ligger med han? Hva er sex for han? Eller... for oss.. eller meg kanskje..Mange mange tanker hele tiden .. det er for skjørt mellom oss til å snakke med han om det, og jeg vet ikke om det ville hjulpet heller.. jeg vet ikke om jeg stoler på svarene hans..Men, altså alt I alt er det mye som kjennes bedre..Dette er vel noe som kommer til å ta litt tid..Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Kjæresten og jeg har et til tider et turbulent forhold, det er endel utenfra som skaper uro og usikkerhet. Jeg blir ofte ganske på tuppa pga dette(det handler bla om en dame som vil bryte oss opp ) og når jeg blir sånn, hadde mannen en tedens til å trekke seg unna meg, noe som bare gjorde det verre, men så fant han ut at sex var som medisin for oss og spesielt for meg. Når jeg er usikker på han og lei meg, klarer han å vise meg med sex hvor glad han er i meg og hvor viktig jeg er for han Anonymous poster hash: e2f87...d30 Det du beskriver kalles sex-avhengighet (sex addiction), og er ikke tegn på et sunt forhold i balanse. Jeg har erfaring fra et forhold med en mann med slike utfordninger selv, men forholdet tok slutt etter gjentatt utroskap, dessverre. Da jeg ba om en kort periods utensex ble han som en hvilken som helst annen rusavhengig som ikke får "dopet" sitt, ble aggressiv og irritabel helt til vi lå sammen. Dette er ikke noe sunnhetstegn. Anonymous poster hash: 17555...579 Klarer en sexavhengig person å være trofast da? Ville han klart å leve et familieliv der vi de siste par årene har hatt sex på en ganske rolig måte.. ikke noe "hengende i taklampen" I det siste nå når vi har små barn i hus.. Det er ingenting som tyder på at han har vært utro.. jeg har aldri hatt noen følelse av det ihvertfall.. klart, han kan lure meg, men hvis det er riktig at han har vært trofast kan jeg ikke helt se hvordan han skulle kunne klare dette livet som sexavhengig. . Vi har forresten hatt en periode før uten sex.. da førstemann ble født ble jeg sydd endel og det tok litt tid før vi kom ordentlig i gang igjen.. dvs, flere måneder, nesten et halvt år tror jeg.. da var han bare støttende og søt og fin.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Det jeg mener er at selv om vi har hatt ganske mye sex så har det ikke vært så allverden spennende I det siste - mer nært og intimt enn spennende. . Og en sexavhengig ønsker vel et kick av sex.. dvs grenseoverskridelser osv.. så dersom han virkelig er sexavhengig så må han vel også ha vært utro? Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #20 Skrevet 25. juli 2015 En sex-avhengig kan være totalt forskjellig fra en annen, slik en gambling-avhengig er forskjellig fra en annen. Det de har til felles er at de bruker sex som selvmedisinering, virkelighetsflukt, etc.., og at de har problemer med intimitet. Les mer om det på nettet, for selv om jeg har levd med dette selv så er jeg ingen ekspert, og vet ikke hvordan det er hjemme hos dere. Anonymous poster hash: 17555...579
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #21 Skrevet 25. juli 2015 En sex-avhengig kan være totalt forskjellig fra en annen, slik en gambling-avhengig er forskjellig fra en annen. Det de har til felles er at de bruker sex som selvmedisinering, virkelighetsflukt, etc.., og at de har problemer med intimitet. Les mer om det på nettet, for selv om jeg har levd med dette selv så er jeg ingen ekspert, og vet ikke hvordan det er hjemme hos dere. Anonymous poster hash: 17555...579 Ok, han har ikke problemer med intimitet.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #22 Skrevet 25. juli 2015 En sex-avhengig kan være totalt forskjellig fra en annen, slik en gambling-avhengig er forskjellig fra en annen. Det de har til felles er at de bruker sex som selvmedisinering, virkelighetsflukt, etc.., og at de har problemer med intimitet. Les mer om det på nettet, for selv om jeg har levd med dette selv så er jeg ingen ekspert, og vet ikke hvordan det er hjemme hos dere.Anonymous poster hash: 17555...579 Ok, han har ikke problemer med intimitet..Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Jeg mener intimitet uten sex, altså. Kanskje du burde lese litt om det. Anonymous poster hash: 17555...579
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #23 Skrevet 25. juli 2015 En sex-avhengig kan være totalt forskjellig fra en annen, slik en gambling-avhengig er forskjellig fra en annen. Det de har til felles er at de bruker sex som selvmedisinering, virkelighetsflukt, etc.., og at de har problemer med intimitet. Les mer om det på nettet, for selv om jeg har levd med dette selv så er jeg ingen ekspert, og vet ikke hvordan det er hjemme hos dere.Anonymous poster hash: 17555...579 Ok, han har ikke problemer med intimitet..Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6 Jeg mener intimitet uten sex, altså. Kanskje du burde lese litt om det. Anonymous poster hash: 17555...579 Han har ikke problemer med intimitet uten sex.. Anonymous poster hash: 4ff8b...5f6
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2015 #24 Skrevet 25. juli 2015 Link til tidligere innlegg? Jeg skjønner lite av dette Anonymous poster hash: 3fac7...3fa
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2015 #25 Skrevet 27. juli 2015 En sex-avhengig kan være totalt forskjellig fra en annen, slik en gambling-avhengig er forskjellig fra en annen. Det de har til felles er at de bruker sex som selvmedisinering, virkelighetsflukt, etc.., og at de har problemer med intimitet. Les mer om det på nettet, for selv om jeg har levd med dette selv så er jeg ingen ekspert, og vet ikke hvordan det er hjemme hos dere. Anonymous poster hash: 17555...579 Hvorfor fjerndiagnostiserer du mannen til Anonym da?!?!Det som beskrives er jo gode gamle "make-up-sex", eller "forsoningssex" på norsk. Har ikke noe med avhengighet å gjøre! Anonymous poster hash: c6b3b...a48
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå