Første døgnet har vært et mareritt

[Anonym bruker]

Sønnen min er hos sin far. Det er første helgen uten han etter bruddet. Jeg har aldri vært uten han en helg før. Vi har vært sammen så og si konstant. Får mld fra far at det går fint. Tror det er jeg som sliter mest med seperasjonsangst. Barnet er 3 år... Kan noen si det blir lettere? Etterhvert er det ons kveld til søndag kveld... Skrekk og gru.... 😔

 

Anonymous poster hash: 5158c...136

[Anonym bruker]

sånn er det når du går fra far

Anonymous poster hash: d4e77...560

[Anonym bruker]

Wow for en støttene kommentar. Hvor er medfølelsen din?

 

Jeg har desverre ikke noen erfaring å dele med deg. Men vil regne med det blir lettere

 

Anonymous poster hash: f0d10...131

[Anonym bruker]

Det BLIR lettere kjære deg <3 Det er en tilvennings prosess, som det meste som er nytt her i livet Etter en stund starter du å gjøre ting mens ungen er borte, og ettersom tiden går, så har du frihelga di fylt opp før den kommer Men det vil alltid være en sårhet der når ungen reiser til pappa, og ubeskrivelig glede/lettelse, når du får hjem barnet

Anonymous poster hash: a7219...10c

[*Miss Marple*]

sånn er det når du går fra far Anonymous poster hash: d4e77...560

Er det mulig???

 

Det er faktisk sjelden jeg blir provosert her inne, har nok blitt litt avstumpet med årene, men denne kjente jeg faktis svei. Hos meg som ikke er alene, tenk da hva den potensielt kan gjøre med hi som er i en sårbar situasjon. Hva får du ut av å si noe sånt? Hva gir det deg?

 

Til hi, jeg har ikke vært i situasjonen, men kan tenke meg hvor sårt det må være. Jeg har venner som har vært der, og likt for alle er at det blir enklere etterhvert. Det må nok bare gå seg til litt.

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

 

sånn er det når du går fra far Anonymous poster hash: d4e77...560

Er det mulig???

Det er faktisk sjelden jeg blir provosert her inne, har nok blitt litt avstumpet med årene, men denne kjente jeg faktis svei. Hos meg som ikke er alene, tenk da hva den potensielt kan gjøre med hi som er i en sårbar situasjon. Hva får du ut av å si noe sånt? Hva gir det deg?

Til hi, jeg har ikke vært i situasjonen, men kan tenke meg hvor sårt det må være. Jeg har venner som har vært der, og likt for alle er at det blir enklere etterhvert. Det må nok bare gå seg til litt.

Klem til deg!

jeg er ikke den som kom med kommentaren, slike svar er så unødvendig. Skulle nesten tro det var 13 åringer som var her inne og svarte i ny å ne. At det er voksne mennesker er vanskelig å tro da svarene i alle fall synes å komme fra folk som ikke har utviklet hjerne... Ordet evneveik comes to mind...

 

Anonymous poster hash: 7e053...db8

[februarprins2013]

skjønner det ikke er gøy nei, Glad jeg slipper det . er alenemor,men far har bare samvær 6 timer en gang i uka

[mamma_bergen]

Der er vondt og kjipt, men det blir lettere etterhvert!

[Anonym bruker]

Sønnen min måtte bo i beredskapshjem når jeg var alenemor og ble syk. Perioden han bodde der og avlastning jeg trengte etterpå ble enklere etter hvert. Blir ikke det samme, men man venner seg til det og man ser jo barnet har det bra:)

 

Anonymous poster hash: 3261b...265

[Anonym bruker]

skjønner det ikke er gøy nei, Glad jeg slipper det . er alenemor,men far har bare samvær 6 timer en gang i uka

Kan jeg spørre hvorfor det bare er seks timer?

 

Anonymous poster hash: b6ee4...c7e

[Anonym bruker]

 

skjønner det ikke er gøy nei, Glad jeg slipper det . er alenemor,men far har bare samvær 6 timer en gang i uka

Kan jeg spørre hvorfor det bare er seks timer?

 

Anonymous poster hash: b6ee4...c7e

 

 

 

Og hvorfor det er relevant i denne tråden...

 

Anonymous poster hash: 05cf4...ad8

[Anonym bruker]

 

sånn er det når du går fra far

 

Anonymous poster hash: d4e77...560

Så utrolig ekkel og slem du er. I tillegg til fokuset ditt som er helt feil (og viser en total mangel på empati) kan det da hende det var han som gikk fra henne. Der vet ikke du.

 

Du må ha det vondt når du øser ut så ekle kommentarer til folk, jeg synes synd på deg.

 

 

Anonymous poster hash: eb1d8...fc5

[Anonym bruker]

Jeg syntes også det var grusomt i begynnelsen - og det var far og ikke jeg som tok den avgjørelsen btw. Nå har det gått 7år allerede og det har blitt lettere med tiden. 

Anonymous poster hash: e5541...fb4

[februarprins2013]

 

skjønner det ikke er gøy nei, Glad jeg slipper det . er alenemor,men far har bare samvær 6 timer en gang i uka

Kan jeg spørre hvorfor det bare er seks timer?

 

Anonymous poster hash: b6ee4...c7e

 

 

det nevner jeg ikke her,det har ikke noe med denne tråden og gjøre

[Anonym bruker]

 

sånn er det når du går fra far

 

Anonymous poster hash: d4e77...560

Han gikk fra meg, men ja...

 

 

Anonymous poster hash: 5158c...136

[Anonym bruker]

Håper det blir lettere etterhvert. Han er alt jeg klarer tenke på. Prøvde å se en film, men kjennes bare feil.

 

Anonymous poster hash: 5158c...136

[Gjest]

Kan bare snakke for meg selv og selv syntes jeg også at det var pyton da ungene mine var på sin første samværshelg. Den andre helgen også, tredje helgen, fjerde helgen....... Tok meg nesten 1 år føre jeg klarte å glede meg over å ha noen timer alene på helgen og begynte å leve igjen.

 

Handlet kanskje ikke rasjonelt den gangen og hadde  nok taklet det bedre i dag. Men det blir bedre, det lover jeg deg Klem

[MammantilNurket]

Pust, kjære deg - dette går seg til. Jeg har ikke vært i din situasjon selv, men jeg har trøstet mange foreldre som har vært i dine sko.

Det er fælt å være borte fra barnet sitt. Det føles galt og unaturlig, som en vegg i huset er borte.

Husk at gutten din er det viktigeste i hele verden for pappaen sin og han har det fint. Pappaen vil gjøre alt han kan for at gutten deres skal ha en super helg

Tenk så glad gutten din blir når du får ham hjem på søndag! Planlegg noe ekstra koselig til han kommer hjem

Det rådet jeg gir foreldre som kommer til meg og synes samvær er vanskelig er å fylke tiden med noe fint

Nå skal du benytte anledningen til å pleie deg selv litt, hvile, sove, ta et glass vin, nyt gode måltider, se en film, gå på kino alene (det er herlig!!!), gå på konsert eller teater, besøk en venninne eller ta deg en tur til foreldrene dine om de bor i nærheten

Dette fikser du!

Klem,

MTN <3

Endret 24. juli 2015 av MammantilNurket

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg syntes også det var helt grusomt den første tiden, tok vel ca 6-7 ganger før jeg begynte å vende meg til det, ca 1 år før jeg syns det gikk helt fint og nå, etter tre år syns jeg faktisk det er ganske deilig med den helgen aleine

 

Det går seg til. Første helgen satt jeg å gråt..hele helgen. Andre helgen passet jeg på å holde meg travel, da gikk det mye bedre. Nå trenger jeg ikke ha planer de helgene lenger, jeg bruker fritiden for alt det er verdt og sover leeenge, slik at jeg er helt uthvilt og klar for to nye uker med ungene når de kommer hjem

[Anonym bruker]

Takk alle som har svart. Jeg går bare i en tåke... Det kjennes helt merkelig. Jeg har en tristhetsfølelse som jeg ikke klarer riste av meg. Føler jeg mister så mye tid.. Men jeg venner meg nok til det.. Det må jeg jo. Gleder meg så enormt til imorgen.

 

 

Anonymous poster hash: 5158c...136