Mannen har vært borte i en mnd, og jeg savner han ikke!

[Anonym bruker]

Det skal bli godt å få avlastning med ungene og husarbeid, men ellers ser jeg ingen fordel med å få han hjem.

 

Dette gikk plutselig opp for meg og jeg ble livredd. Er dette begynnelsen på slutten?

 

Han er en snill og normal mann som tar seg godt av ungene og mer enn sin del av arbeid både ute og inne. Han er veldig høflig og oppmerksom mot andre, men mot meg er han ganske likegyldig og rask til å kritisere alt som ikke blir gjort etter hans mal. Jeg nyter å ha kveldene for meg selv, ta husarbeid i mitt eget tempo og etter egen standard osv.

 

Vi har vært sammen lenge og hatt våre opp og nedturer, men denne likegyldigheten er ny og skremmer vettet av meg. Er kjærligheten borte, og hva kan jeg gjøre for å finne tilbake til følelsene igjen?

 

Anonymous poster hash: 1bbd0...321

[Anonym bruker]

Da får du prøve å prioritere kjæreste tid å se om føles fomler tilbake. Det kan jo være begynnelsen på slutten, men kan også være begynnelsen på et bedre der dere jobber med problemene:)

 

Anonymous poster hash: 85ce0...de7

[Anonym bruker]

Da får du prøve å prioritere kjæreste tid å se om føles fomler tilbake. Det kan jo være begynnelsen på slutten, men kan også være begynnelsen på et bedre der dere jobber med problemene:)

 

Anonymous poster hash: 85ce0...de7

Det høres så enkelt ut, men kjærestetid er ikke så enkelt siden vi ikke har noen til å passe ungene.

 

Men kanskje litt ferie kan gjøre underverker -det er lov å håpe ihvertfall.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 1bbd0...321

[Anonym bruker]

Hvor store er barna eller barnet da? Etter leggetid, benke barna foran tvn, date på ikea eller ett sted der det er barnepass(strømmen storsenter foreksempel) Få til masse kos og fysisk kontakt i hverdagen, prøv å alt gi hadekyss:) spør om hverandres dag og lag en ekstra kopp kaffe til han når du skal ha. Gi komplimenter, da tenker du selv mer over hva som er bra med partner. Men selvfølgelig, man må jo være to om det, men prøv å være et bra eksempel... når man har det fint er det ikke så vanskelig når andre må ta opp ting som er vanskelige.

 

Anonymous poster hash: 85ce0...de7

[Anonym bruker]

Noen ganger er det bare godt med fri fra mannen også! Det at du ble redd for at dette kunne være begynnelsen på slutten beviser bare at det fremdeles er noe der.

 

Kjærestetid kan være på kvelden vel?

Litt snacks i sofaen og litt kos?

 

Anonymous poster hash: dd927...0a1

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg også det da minsten var ca 1 år. Mannen min gikk fra meg rett etter og jeg tenker etterpå at han nok hadde glidd mer og mer fra meg. Gadd ikke kle seg og stelle seg ordentlig, ryddet aldri etter seg og var lat. Jeg fikk det såååå mye bedre uten denne ekstra "ungen" i hus

Anonymous poster hash: 5817a...1b3

[Anonym bruker]

Jeg savner aldri mannen når han er borte.. Faktisk gruer jeg til han skal komme hjem også.

 

Anonymous poster hash: 1a811...509