Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #1 Skrevet 23. juli 2015 Jeg liker vanligvis og ha en helg for meg selv og merker jeg er sliten av å ha sønnen min så og si 100%. Denne uka er han hos faren sin og første gang så lenge og jeg bare jobber og klarer liksom ikke helt å slå meg til ro for er så bekymret. Merker jeg har blitt mer og mer nedfor som uka har gått og enda verre etter jeg pratet med han og han hylte etter at jeg skulle hente han... Huff måtte bare få ned noen tanker.. Anonymous poster hash: 81804...910
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #2 Skrevet 23. juli 2015 Huff ikke lett ! Hvor gammel er barnet ditt? Han har det sikkert fint hos pappan, kanskje uvant siden han roper etter deg når dere snakker. Har du og barnefaren et ok forhold. Kan du lufte tanker ovenfor han ? Få møte barnet ditt midt i uken eller noe ? Klem Anonymous poster hash: e9c11...667
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #3 Skrevet 23. juli 2015 Huff ikke lett ! Hvor gammel er barnet ditt? Han har det sikkert fint hos pappan, kanskje uvant siden han roper etter deg når dere snakker. Har du og barnefaren et ok forhold. Kan du lufte tanker ovenfor han ? Få møte barnet ditt midt i uken eller noe ? Klem Anonymous poster hash: e9c11...667 Tusen takk 😊 Vi har ett anstrengt forhold jeg kan ikke si noe da alt er galt. Alt er alltid min feil for jeg har ødelagt liv osv visst nok. Han bor ett stykke unna så får ikke sett han og føler ikke faren helt ser hans behov da han er en veldig følsom gutt og faren avviser han hver gang jeg ser de sammen. Men prøver alt jeg kan for at gutten skal få ett godt forhold til faren sin... Kan ikke lufte noen tanker med han da jeg aldri vet hva jeg prater om. Han mener det er så lett å være en og så mye vanskeligere å være to når man har barn. Han bor med en han ble sammen med mens jeg var gravid. Og hans situasjon er mye vanskeligere for de er 2 og jeg er bare meg... det var en liten digresjon Anonymous poster hash: 81804...910
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #4 Skrevet 23. juli 2015 Huff ikke lett ! Hvor gammel er barnet ditt? Han har det sikkert fint hos pappan, kanskje uvant siden han roper etter deg når dere snakker. Har du og barnefaren et ok forhold. Kan du lufte tanker ovenfor han ? Få møte barnet ditt midt i uken eller noe ? Klem Anonymous poster hash: e9c11...667 Tusen takk 😊 Vi har ett anstrengt forhold jeg kan ikke si noe da alt er galt. Alt er alltid min feil for jeg har ødelagt liv osv visst nok. Han bor ett stykke unna så får ikke sett han og føler ikke faren helt ser hans behov da han er en veldig følsom gutt og faren avviser han hver gang jeg ser de sammen. Men prøver alt jeg kan for at gutten skal få ett godt forhold til faren sin... Kan ikke lufte noen tanker med han da jeg aldri vet hva jeg prater om. Han mener det er så lett å være en og så mye vanskeligere å være to når man har barn. Han bor med en han ble sammen med mens jeg var gravid. Og hans situasjon er mye vanskeligere for de er 2 og jeg er bare meg... det var en liten digresjon Anonymous poster hash: 81804...910 Barnet er 4 år Anonymous poster hash: 81804...910
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #5 Skrevet 23. juli 2015 Huff ikke lett ! Hvor gammel er barnet ditt? Han har det sikkert fint hos pappan, kanskje uvant siden han roper etter deg når dere snakker. Har du og barnefaren et ok forhold. Kan du lufte tanker ovenfor han ? Få møte barnet ditt midt i uken eller noe ? Klem Anonymous poster hash: e9c11...667 Tusen takk 😊 Vi har ett anstrengt forhold jeg kan ikke si noe da alt er galt. Alt er alltid min feil for jeg har ødelagt liv osv visst nok. Han bor ett stykke unna så får ikke sett han og føler ikke faren helt ser hans behov da han er en veldig følsom gutt og faren avviser han hver gang jeg ser de sammen. Men prøver alt jeg kan for at gutten skal få ett godt forhold til faren sin... Kan ikke lufte noen tanker med han da jeg aldri vet hva jeg prater om. Han mener det er så lett å være en og så mye vanskeligere å være to når man har barn. Han bor med en han ble sammen med mens jeg var gravid. Og hans situasjon er mye vanskeligere for de er 2 og jeg er bare meg... det var en liten digresjon Anonymous poster hash: 81804...910 Barnet er 4 år Anonymous poster hash: 81804...910
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #6 Skrevet 23. juli 2015 Huff ikke lett ! Hvor gammel er barnet ditt? Han har det sikkert fint hos pappan, kanskje uvant siden han roper etter deg når dere snakker. Har du og barnefaren et ok forhold. Kan du lufte tanker ovenfor han ? Få møte barnet ditt midt i uken eller noe ? Klem Anonymous poster hash: e9c11...667 Tusen takk 😊 Vi har ett anstrengt forhold jeg kan ikke si noe da alt er galt. Alt er alltid min feil for jeg har ødelagt liv osv visst nok. Han bor ett stykke unna så får ikke sett han og føler ikke faren helt ser hans behov da han er en veldig følsom gutt og faren avviser han hver gang jeg ser de sammen. Men prøver alt jeg kan for at gutten skal få ett godt forhold til faren sin... Kan ikke lufte noen tanker med han da jeg aldri vet hva jeg prater om. Han mener det er så lett å være en og så mye vanskeligere å være to når man har barn. Han bor med en han ble sammen med mens jeg var gravid. Og hans situasjon er mye vanskeligere for de er 2 og jeg er bare meg... det var en liten digresjon Anonymous poster hash: 81804...910 Barnet er 4 år Anonymous poster hash: 81804...910 Huff føler veldig med deg. Kan du alliere deg med noen i familien hans? Foreldrene, søsken ? Bare for å få "inside information", hvis du skjønner hva jeg mener. Sånn at du vet at se gjør hyggelige ting meg barnet ditt og du blir beroliget. Mest sannsynlig så har barnet det bra, men klart viktig for deg med bekreftelse på dette. Eller Fv kontoret, samtaler sammen med barnefaren. I lengden kan du jo ikke ha det sånn som dette. Anonymous poster hash: e9c11...667
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå