Kreft og komplikasjoner før cellegiftbehandling

[boid <3]

Hei alle sammen.

 

Pappaen min ringte meg den 8. mai 2015 (det var min bursdag).

Han spurte : kjører du?

Jeg sa : Ja

Han sa : kjør inn til siden.

 

Jeg kjente at hjertet mitt stoppet

Han fortalte at han hadde fått kreft med spredning overalt.

 

Jeg var som "den gode sønn" ultrapositiv og sa til han at forskningen har kommet veldig langt og at dette kom til å gå bra.

 

 

Pappa hadde fått beskjed fra en eller annen idiot på diakonhjemmet sykehus i Oslo den 11. mai at han hadde 2 måneder igjen å leve. Personen som sa det var ikke kreftlege og hadde ikke grunnlag for å si noe sånn siden kreftlegene på St.Olavs hospital sa at de trodde at dette var noe de kunne fikse.

 

Saken er den at vi flyttet mamma og pappa nordover til Trøndelag i starten på juni. De flyttet da inn i huset de skulle bli gamle i.

 

Den 17 juni skulle pappa begynne på cellegift men han hadde i løpet av natten fått vondt i en tann.

Han hadde en kul på kinnet.

 

Sykehustannlegene så ingenting på røntgen men før de gikk for 3D røntgen så pirket en av tannlegene på tanna (de var 3 tannleger). Da delte tanna seg på midten og masse gruff og gørr kom ut.

De valgte å trekke tanna.

 

Mamma og pappa dro tilbake til kreftlegen hvor pappa fikk en resept på antibiotika i 6 dager mot infeksjonen i munnen.

 

Jeg kom ned til sykehuset for å kjøre dem til hurtigbåten.

 

Jeg gikk med dem til sykehusapoteket slik at pappa fikk tatt ut medisinen sin.

I det han fikk utlevert medisinen, han hadde akkurat betalt, så fikk han et epilepsi lignende anfall.

Jeg ringte umiddelbart 113.

 

Selv om vi var på et sykehus så vet jeg at man SKAL ringe 113.

Pappa ble hentet av 2 vektere med rullestol på apoteket og trillet direkte på akutten.

Han ble umiddelbart satt under intravenøst behandling for sepsis (blodforgiftning)

 

Etter akutt behandling av infeksjonen ble han sendt opp til infeksjonsposten på sykehuset.

 

Han ble på den avdelingen i nesten 3 uker.

De klarte aldri å finne bakterien som angrep pappa.

 

Pappa ble tungpust etterhvert og ble sendt ned til intensiven.

Pappa ble liggende på intensiven i nesten en uke hvor alt ble bare verre og verre.

 

jeg begravde pappa i går, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg vil at andre pårørende i fremtiden skal kunne si til legene : medisinèr mot pneumocystis.

Pneumo cystis er en utrolig ekkel sykdom.

Den rammer kun sterkt immunsvekkede.

Det være seg personer med HIV som går over til AIDS eller personer som går på kortison preparater som medrol. Det gikk pappa på fordi han gikk til stråling 5 ganger før han flyttet til trøndelag.

 

 

Han døde den 13. juli 2015

 

Hilsen Bård

 

Tags tungpust feber høyfebril kreft  

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Så vondt, stor klem til deg! ❤

 

Anonymous poster hash: ee76f...a9e

[Gustav Klitt]

Så forferdelig trist å lese. Jeg er lei for at du mistet pappaen din på denne måten.

[Anonym bruker]

Dessverre er det slk at det norske helsevesenet fremdeles har en del igjen på dette feltet. Det er en god del ting som burde utelukkes før man setter i gang med cellegiftbehandling, men som dessverre ikke sjekkes foreløpig.

Så om man vet om risiko man har på forhånd så har man i hvert fall en mulighet.

 

Jeg leste akkurat at dødeligheten for kreftpasienter som får (har) dette er så høy som 30-60 %

 

Veldig trist å høre om din pappa. Håper du og dine tar godt vare på hverandre nå i sorgen.

 

Stor klem til deg ❤

Anonymous poster hash: 4710c...d2c