Jeg valgte feil mann

[Anonym bruker]

http://www.huffingtonpost.com/inside-weddings-/grooms-seeing-their-sweethearts-first-time_b_7788270.html?section=parents&ncid=fcbklnkushpmg00000037

 

jeg så på bildene i denne artikkelen, og det gjorde meg trist. Han vil aldri se sånn på meg, og om vi gifter oss hadde ingen av oss sett så lykkelige ut.

 

Vi har 3 barn sammen så forholdet har gitt meg det beste i livet mitt, men jeg skulle gjerne hatt den kjærligheten, det samholdet, med partner også.

 

Vi har det ikke fælt, men kjedelig, lever ganske separate liv, lite latter , lidenskap og samhold - vi har vokst fra hverandre. Vet at det er lite vits i å angre, men skulle ønske jeg hadde vært mer grundig i mitt valg.

 

 

 

Anonymous poster hash: f6a88...8da

[Anonym bruker]

1) det er ikke for seint å snu

2) du kan la andre ting/personer enn mannen din gi deg et rikt liv

 

Anonymous poster hash: 1d7a5...7a1

[Anonym bruker]

Kan dere ikke prøve å få det bedre sammen, finne tilbake til forelskelsen. Det tar på å få flere barn for forholdet.

 

Jeg har vært i et forhold hvor vi hadde ekstrem lidenskap, vi kunne aldri få nok av hverandre. Jeg elsket denne mannen så mye, at det var fysisk vondt å være for lenge borte fra han. Og med denne sterke lidenskapen fra oss begge, så kom det og mye krangling. Mer sjalusi og usikkerhet fra oss begge. Selv om ingen av oss egentlig fantes sjalue. Vi klarte ikke å få det til å fungere, det ble nok for mye for oss begge, for intenst og slitsomt i lengden. Tok meg lang tid å komme over han. Han er i et forhold hvor han valgte etter fornuften. Jeg er fortsatt singel 4 år etterpå.

Anonymous poster hash: b2f39...1e8

[Anonym bruker]

Men liv med samhold, latter, opplevelser, lidenskap osv kommer jo ikke av seg selv, det krever innsats, arbeid og en bevissthet og vilje for å få det sånn.

 

Når satte dere dere sist ned ved siden av hverandre ute på verandaen etter at barna var lagt, langt fra tv, mobiler, nettbrett og pc. Tvunget til å senke skuldrene og faktisk snakke sammen?

 

Når tøyset du sist med mannen din, kilte han litt, smilte og lo til han?

 

Når tok du på mannen din sist, det lille kjærtegnet, stryket på armen, eller skøyeraktige klapset på baken når dere møtes i døråpningen til kjøkkenet?

 

Tror du virkelig at folk som bare lar hverdagen rusle og gå, og ikke tar vare på forholdet sitt har det som på film?

 

Ingenting i livet er gratis, du må ta bevisste valg for hvordan du vil ha det.

 

Jeg har vært sammen med mannen min i 18 år, alt er ikke perfekt, men vi har det bra. Vi ønsker begge å ta vare på forholdet vårt og da kan vi ikke la oss kvele av hverdagens trivialiteter. Vi må velge å ta vare på det fine vi har også, huske å være gode mot hverandre, skru av tv og sette av tid til samtalene, samholdet og de gode opplevelsene.

 

Anonymous poster hash: a482f...569

[Anonym bruker]

Jeg går nesten daglig og tenker slike tanker. Hadde det slik nr tre skrev, og slo opp pga mye krangling og tull, enda vi fortsatt var full av kjærlighet, lidenskap, sex og godhet for hverandre. Savner han hver dag, selv i forhold med ny mann. Nå har vi begge barn med andre, så jeg ser ingen løsning for oss å bli sammen igjen.

 

Anonymous poster hash: b1193...4ed