Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #1 Skrevet 23. juli 2015 Har to jenter på snart 5 og 7 år. De krever jo sitt, men syns tkng bare blir bedre og bedre jo eldre de blir men så har jeg et sterkt ønske om et barn til, mannen fortsatt noe usikker så må se hva han nener til slutt. Vi har alt på stell med jobb, hus og bil. Men hvordan er hverdagen deres? Hvordan ble det i forhold hva dere trudde? "Angrer" dere? Jeg blir mer og mer sikker,men er fortsatt litt "redd" for hvordan det blir. Takn for at du delte dine erfaringer Anonymous poster hash: b8ea8...853
Gjest Sekretøsa Skrevet 23. juli 2015 #2 Skrevet 23. juli 2015 Mine var like gamle som din når vi bestemte oss for å prøve på nr 3. Jeg vil ikke si jeg angrer, men hadde jeg visst hvordan det skulle bli hadde jeg fått nr 3 mye før! Det er et slit. Men så blir han større han og :-)
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #3 Skrevet 23. juli 2015 Hvordan ble det siden du kanskje ville prøvd før og få de tettere? Jeg har tenkt at det kanskje blir lettere når de er større, men kanskje jeg tar feil? Takk for svar Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853
Gjest Sekretøsa Skrevet 23. juli 2015 #4 Skrevet 23. juli 2015 Nå er mannen min mye borte så alt faller på meg... men det er vanskelig å skulle få en på trening, en i bursdag mens babyen egentlig et supertrøtt og sur. Som et eks. Eller at de må ta mye hensyn med at man må vente på mini skal sove/spise /skifte hva som helst.... Men nå er mini 2 og utfordringene er egentlig å tilpasse hverdagen sånn at alle får det de trenger. Skal sies at han har vært ekstremt mye syk frem til februar i år og det har ikke hjulpet
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #5 Skrevet 23. juli 2015 Jeg kan aldri si jeg angrer på nr 3. Han har lært meg utrolig mye om meg selv og verden rundt oss.. og jeg elsker han I fillebiter! Han har dessverre et syndrom som legene ikke skjønner allverden av. Han har hjertefeil, vært operert mange ganger, ad/HD og er psykisk utviklingshemmet.. Han er I tillegg veksthemmet og har et uvanlig utseende. Han er 12 år og ser ut og oppfører seg omtrent som en femåring. Vi er usikre på hvordan fremtiden vil bli og hvor langt han vil strekke seg.. for hva slags liv han vil få og hvor vondt han vil ha underveis Dere vet hva dere har, men ikke hva dere får Jeg sier ikke at det er særlig stor sjanse for dette.. og skyt meg, men jeg er ikke helt sikker på om jeg ville beholdt hvis jeg visste dette innenfor abortgrensen.. jeg ville kanskje valgt å skåne gutten min for all denne smerten. . Anonymous poster hash: e4ccf...53b
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #6 Skrevet 23. juli 2015 Har 4 barn, 0 år, 2 år, 9 år og 13 år. Gikk så fint med 3 at det ble 4 😀, og liker å ha tettere alder i forhold til lek og samhold mellom barna. De minste er veldig fleksible da de må bli med på "alt", de er med på håndball, fotballkamp. Anonymous poster hash: 0fe11...236
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #7 Skrevet 23. juli 2015 Ser den ja, er litg sånne ting jeg er "redd" for, men det ordner seg vel..hehe..takk igjen Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #8 Skrevet 23. juli 2015 Uff, leit å høre at barnet ditt har det, som du sier så hvet man hva man har,men ikke får og det er en tanke det og så klart. Skjønner tanken din om abort,hadde gjort det samme selv (beklager å si noe sånt her inne). Lykke til videre med han og håper alt går bra. 4 barn blir det nok ikke..hehe..men da er det kanskje ikke så avskrekkende..hehe.. Takk for svar igjen. Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #10 Skrevet 23. juli 2015 Er i samme situasjon. Jeg har to gutter på 4 og 5 år. Jeg har alltid ønsket meg 3 barn men mannen min er litt usikker... Anonymous poster hash: c6a6c...2cc
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #11 Skrevet 23. juli 2015 Ja så lenge du ikke får tvillinger da Det fikk jeg, det ble veeeeldig hektisk. Anonymous poster hash: 7b25b...d8c
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #12 Skrevet 23. juli 2015 Tvillinger ja...det kan jo alltids skje da hadde jeg blitt stressa..hehe.. Hvorfor er det sånn at det er mannen som stort sett er usikker da? Er ikke de som skal bære fram, føde og alt etterpå..de er rare. Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #13 Skrevet 23. juli 2015 Når yngste ble født var de andre to 8 og 10. Han var et tesultat av "nå eller aldri", hehe:-) veldig kjærkommen og lettvint kar, mennå, som de eldste er 17 og 19, merker vi godt hvor stor forskjell det er for han som er alene og de to som var såpass jevngamle. De hadde hverandre, minste er bare han. De eldste er ikke veldig gira på å bli med i parker o.l. og han er dermed mer avhengig av oss eller at vi har med venner av han... Anonymous poster hash: 974c6...ddb
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #14 Skrevet 23. juli 2015 Vi hadde to gutter som var 4 og 6 da vi startet å prøve, dvs de var rundt 5 og 7 da lillesøster kom. Og det var helt fantastisk! Dette var den desidert enkleste babytiden - hun føyer seg inn i hverdagen, og siden guttene er så store, klarer de seg godt selv. Hun blir med på fotballtrening, kamper og andre aktiviteter. Guttene har stort utbytte av å ha en lillesøster, og den kjærligheten de viser for henne er enorm. Vi hadde planlagt tredjemann, så kjøpte hus med nok soverom og byttet ut bilen med en større. Nå får vi se hvordan hverdagen blir i august når barnehagen og skolen starter, og hverdagen innhenter oss for alvor. Skal heldigvis gå redusert, slik hverdagslogistikken blir enklere. For oss var dette helt riktig valg, og vi angrer ikke. Må bare passe på slik at ønske om fjerdemann ikke melder seg ;-) PS: Skal sies at vi fikk verdens enkleste, blideste, tålmodige lille baby som sov godt fra dag en! Anonymous poster hash: 692f4...32c
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #15 Skrevet 23. juli 2015 Det hørtes helt supert ut, er sånn jeg ser det for meg vi må bare snekkre opø to vegger så har vi et rom til. Ene kollegaen min har tre barn i en ford mondeo som vi og har, så det er mulig ellers så må vi bare bytte ut den nå får heg bare mer og mer lyst..hehe Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #16 Skrevet 23. juli 2015 Jeg synes det var helt fantastisk å få nr tre, det var en mye tøffere overgang å få nr to... Vi fikk nr fire også da, og nå begynner de å bli store alle sammen. De er nå 6, 8, 11 og 14 år gamle. Anonymous poster hash: 2707a...399
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #17 Skrevet 23. juli 2015 Tvillinger ja...det kan jo alltids skje da hadde jeg blitt stressa..hehe.. Hvorfor er det sånn at det er mannen som stort sett er usikker da? Er ikke de som skal bære fram, føde og alt etterpå..de er rare. Hi Anonymous poster hash: b8ea8...853 Det var jeg overrasket over også. Mannen bøe plutselig veldig usikker. Han som ønsket egentlig 4 barn,er usikker om vi skal få 3. Men jeg ser han kilker etter småbarn når vi går tur og kommenterer hele tiden. Anonymous poster hash: c6a6c...2cc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå