Gå til innhold

kan dere gi oss noen gode råd?? gleder far sine problemer til sønnens diagnose....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vår sønn har adhd. han er 12 og, og en blid og fornøyd gutt. han er ikke agressiv eller voldelig, men blir fort en liten "klovn"... han kan godt fortelle samme vits 10 ganger på en kveld, og syntes vitsen er like morsom gver gang. og han bruker en eeeeevighet på å fortelle ting, da alle detaljene I fortellingen hans må være helt presise.... han er en liten kløne, og velter ting eller glemmer/mister saker og ting nesten før han har fått det...

 

saken er at mannan min har en bror som også har adhd. og I deres ungdomstid ble mannen drittlei av brorens utfordringer, og fikk hele diagnosen I halsen. og det ble ikke bedre da broren fikk en mer utagerende atferd som ung voksen og gjemte seg bak adhd-diagnosen så fort det ble mulighet for det....

 

nå sliter mannen med vår sønns utfordringer og blir altfor fort irritert! om sønnen vår prøver å forklare ting, blir mannen irritert allerede etter to min... og om han forteller samme vits to ganger, irettesetter mannen med en gang. det er mange slike episode...

 

jeg veit mange her vil ai at mannen rett og slett bare bør skjerpe seg, ta seg sammen og huske hvem som er den voksne her! og gjett om ikke jeg har sagt akkurat det samme til han!!!

men det er nok ikke så let.....

 

så jeg lurer på om noen her har noen tips til oss, for mannen blir kjempelei seg på kveldene om det har vært mye diskusjonen mellom han og sønnen vår...



Anonymous poster hash: 7a499...91f
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Syns det er bra mannen prøver å lære en 12 åring at man ikke trenger fortelle samme vits 2 ganger. Det handler om sosiale koder.

 

En 12 åring skjønner det selv om han har ADHD. Høres slitsomt ut for kompiser og andre dersom du syns det er greit at en 12 åring skal gjenta alt hele dagen uten å lære hva som er vanlig.

 

Anonymous poster hash: 9a378...d19

Skrevet

Mannen din trenger å innse at enda broren hans var "slik og sånn", så er sønnen deres et eget individ, alle med ADHD er ikke like.

Kanskje det kunne hjelpe han å snakke med noen som er godt faglærte innen ADHD? Eller snakke ut med noen ang oppveksten med broren, så han kan legge det bak seg, og på den måten tilnærme seg sønnen deres sin diagnose på en ny måte.

 

Men samtidig vil jeg nok legge til, at det er bra mannen din gir beskjed ang slikt som vitser osv. Man må bare ha en bedre måte å si det på, uten at irritasjonen trenger gjennom.



Anonymous poster hash: b5056...c7a
Skrevet

Beklager, men her er jeg enig med mannen din. Også barn med ADHD må oppdras, og hvordan skal sønnen din lære seg å stoppe med samme vitsen om ingen forteller han det? Å bli sint er ikke en god løsning, men om du motarbeider han på dette viktige området så skjønner jeg jo også at han blir frustrert.

 

De med ADHD er like forskjellige som resten av oss, men husk at han har gjort seg endel erfaringer med diagnosen, og ønsker ikke den samme fremtiden for sin sønn som for sin bror.

Skrevet

 

Mannen din trenger å innse at enda broren hans var "slik og sånn", så er sønnen deres et eget individ, alle med ADHD er ikke like.

Kanskje det kunne hjelpe han å snakke med noen som er godt faglærte innen ADHD? Eller snakke ut med noen ang oppveksten med broren, så han kan legge det bak seg, og på den måten tilnærme seg sønnen deres sin diagnose på en ny måte.

 

Men samtidig vil jeg nok legge til, at det er bra mannen din gir beskjed ang slikt som vitser osv. Man må bare ha en bedre måte å si det på, uten at irritasjonen trenger gjennom.

 

Anonymous poster hash: b5056...c7a

 

tusen takk for et godt svar :)

 

jeg er helt enig I at vi skal kunne snakke til sønnen vår, og det gjør vi forsovidt begge to. jeg er Ganske streng, men kan forklare ting på en rolig mate og forklare hvorfor. jeg har sagt til sønnen vår at folk kan rett og slett bli lei hele han om han ikke prøver å dempe sin egen iver noen ganger.

 

men ta I dag som ett eksempel. vi kjørte bil og sønnen vår skulle fortelle oss om da han fikk fisk på kroken da han var på ferie med sine besteforeldre. og allerede da han begynte å snake, ristet mannen på hodet og sukket irritert...

 

Anonymous poster hash: 7a499...91f

Skrevet

Beklager, men her er jeg enig med mannen din. Også barn med ADHD må oppdras, og hvordan skal sønnen din lære seg å stoppe med samme vitsen om ingen forteller han det? Å bli sint er ikke en god løsning, men om du motarbeider han på dette viktige området så skjønner jeg jo også at han blir frustrert.

 

De med ADHD er like forskjellige som resten av oss, men husk at han har gjort seg endel erfaringer med diagnosen, og ønsker ikke den samme fremtiden for sin sønn som for sin bror.

joda, jeg er helt enig, men det er måten det blir sagt på. " nå har vi hørt den f..... vitsen I hele dag! har skjønt det nå!!!

eller: kom til poenget da!!!!! (I en skikkelig sur tone)

 

jeg er 100% enig I at han på hjelpes litt på veien ift sosiale koder, men det å få sønnen til å virke som en plagsom dust, er ikke ok. sønnen har selv sagt at han ikke kan si noenting uten at papa blir irritert. og det er litt sant.

 

jeg er veldig nøye med at han skal være høflig, se hvordan andre oppfører seg når han er I nærheten osv. og han har kommet langt. men lunta til mannen er lik null, og det fungerer ikke :(

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7a499...91f

Skrevet

.



Anonymous poster hash: 7a499...91f
Skrevet

Sjekk med BUP (tror jeg det er) som ser på forhold i familien og hjelper med kommunikasjon. Kanskje familievernkontoret eller andre kan hjelpe? Mannen din bør lære seg sosiale koder han også. Det er greit å si ifra om ting går på repeat mange ganger, men man snakker ordentlig til hverandre. Mannen din kan også oppsøke psykolog for å få snakket ut om broren sin og om hvordan håndtere sønnen.

 

Anonymous poster hash: 964b3...cfc

Skrevet

Sjekk med BUP (tror jeg det er) som ser på forhold i familien og hjelper med kommunikasjon. Kanskje familievernkontoret eller andre kan hjelpe? Mannen din bør lære seg sosiale koder han også. Det er greit å si ifra om ting går på repeat mange ganger, men man snakker ordentlig til hverandre. Mannen din kan også oppsøke psykolog for å få snakket ut om broren sin og om hvordan håndtere sønnen.

 

Anonymous poster hash: 964b3...cfc

ja, kanskje familievernkontoret kan hjelpe oss (de to ;) )

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7a499...91f

Skrevet

Din man er nok lei seg for diagnosen og problemene dette kan gi. Og, kanskje har han ikke fått mulighet til å bearbeide sine egne følelser og skuffelser rundt dette, og det gir han kort lunte når din sønn "henger seg opp" i en vits, eller en fortelling - kanskje blir din mann da minnet på tankene og skammen han kanskje har rundt tankene: "sønnen min ble ikke som jeg ønsket" - og det er frustrasjon rundt dette som gjør at han hisser seg opp. 

 

Kanskje hjelper det å prate med noen? Kanskje hjelper det å prate med deg? Å ha en ærlig samtale rundt sorg og sinne? Kanskje bør han prate med sin mor eller far - som jo er foreldrene til hans bror - eller kanskje bør han prate med sin bror?

Eller BUP/familiepsykolog etc? (Jeg er iallefall fan av å prate om det som er vondt og vanskelig - for det gjør det somregel mye lettere).

 

Og, prøv å forklare gutten din på et vis at pappas sinne ikke er hans skyld. Det er så vondt å feilaktig og uforskyldt være kilden til sinne.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...