Snart fem år, gråter alene :(

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva som skjer eller hvordan jeg kan hjelpe. Tidligere har jeg alltid fått ungen til å si hva det er, han vet jeg ikke blir sint eller skuffet om han forteller meg det, hva som helst.

 

Det skjedde på mandag første gang. Våknet til stille hulk på soverommet ved siden av. Jeg løp inn og spurte hva det var. "Ingenting, mamma, det går helt fint". Svarte "men, gutten min, det går jo ikke fint når du ligger her og gråter!?".

 

Han nektet å fortelle hva det var, sa han ikke visste hva det var. Fikk liv å trøste ham og ta han på fanget. Satt der og gråt i ca 10 min, så sa han at nå går det bra og løp av gårde for å hente klær. Merket ikke noe mer den dagen, eller på dagen i går. Men ca 20 min etter han var lagt for kvelden hørte jeg igjen disse stille hulkene. Jeg gikk inn på rommet hans, rolig, spurte hva det var. Men han ville ikke si det, eller som han sier "klarer ikke forklare det, vet ikke hva det er".

 

Lovte han på nytt å ikke bli sint eller noe om han fortalte hva det var (noe jeg ALDRI blir, altså). Men han får liksom ikke til å si det. Tidligere har han forklart hva det er om han er lei seg, men dette er helt nytt. Også det at han ikke kommer til meg med en gang.

 

Jeg får så vondt, blir redd for at det er noe alvorlig som har skjedd.

Prøvde å gjette meg frem til hva det kunne være. Spurte om det var noe jeg eller pappa hadde gjort, om det var noe eøler noen han savna, om noen hadde gjort ham noe... Men han svarer bare nei på alt!

 

Har i hvertfall fått ham til å forstå at han kan komme til meg om det skjer igjen, han lovet å gjøre det, jeg livet å ikke mase, men bare trøste.

 

Pappaen og jeg er skilt, men det har vi vært siden han var nyfødt, så han har aldri visst om noe annet. Vi er veldig gode venner og snakker sammen hver dag. Vi sitter sammen en halvtimes tid ved henting og levering, krangler aldri!

Vi har begge over gjennomsnittet god tid med sønnen vår, fleksible jobber som gjør at vi har mye fin tid sammen med ungen..

 

Hva skal jeg gjøre med dette? Skal jeg se om det går over? Uff..kjenner det gjør fysisk vondt å se ham sånn, han som ellers er verdens blideste gutt, som forteller alt til mamma og pappa..

 

Anonymous poster hash: a3b62...c48

[klg,2 boys now:)]

Kan hende han har litt mye følelser og ikke helt vet hva som gjør han trist.

Ikke alltid like lett og forklare en følelse ihvertfall ikke for en 5 åring.synes du gjør det rette med og trøste og vise at du er der for han.💕

[Anonym bruker]

Min femåring er helt lik, plutselig er det hylgråt for bagateller, andre ganger pga litt dypere tanker osv.. Helt normalt.

 

Anonymous poster hash: c0d0b...53f

[Anonym bruker]

Jeg husker en gang jeg var sånn som ganske lite barn, moren min spurte også mye hva det var, og til slutt sa jeg ja til at det var fordi pappa snakket høyt når han ble sint. (Jeg har egentlig en veldig rolig pappa, fikk omtrent aldri kjeft som barn, men han har sikkert hevet stemmen litt mer enn min mor).

 

I virkeligheten var det noe så enkelt som at jeg var redd for å sove alene, trodde veldig på at det da kom monstre og spiste hender og føtter på meg om det kom uten for dyna Men av en eller annen grunn ville jeg ikke fortelle dette...

 

Anonymous poster hash: 881c8...518

[Anonym bruker]

Min seksåring er ofte lei seg for at jeg og faren ikke er sammen. Jeg og faren har Nye samboere og hun har også en lillesøster i hus. Ble slutt når hun var 1,5 då hun husker ikke oss sammen. Hun ser jo alle andre har foreldre som henter sammen i bhg osv.

 

Anonymous poster hash: e9c6d...c1f

[Anonym bruker]

Akkurat vært igjennom dette selv med ene barnet mitt på 6 år, og det hjalp med mye nærhet. Tok han rett og slett inn i min seng i 3 mnd. Er skilt fra far, men da var han liten... Det han reagerte på var at samboeren min hadde flyttet ut.

Nå er alt bra igjen. En dag var han for stor til å sove hos meg bare... Ingen gråt mer!

 

Anonymous poster hash: 50cca...a72

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og råd!

 

Monster har han hatt en runde med før, så vi har laget monster-gå-vekk spray og jeg kjøpte sånn fin glitterspray og hadde i en gammeldags parfymeflaske, ser ut som tingeling støv

 

Kos og nærhet er det allerede masse av, men blir jo aldri for mye, så skal prøve det. Han nekter derimot å sove i min seng

 

Pappaen hans har fått seg ny kjæreste, det er det eneste som har endra seg, men han virker veldig glad og oppspilt når han prater om henne..

 

Prøver med ekstra mye kos og nærhet og forståelse, så kanskje det går over eller han klarer å fortelle meg hva det er

 

Anonymous poster hash: a3b62...c48

[MotherOfDragons]

Tusen takk for svar og råd!

Monster har han hatt en runde med før, så vi har laget monster-gå-vekk spray og jeg kjøpte sånn fin glitterspray og hadde i en gammeldags parfymeflaske, ser ut som tingeling støv

Kos og nærhet er det allerede masse av, men blir jo aldri for mye, så skal prøve det. Han nekter derimot å sove i min seng

Pappaen hans har fått seg ny kjæreste, det er det eneste som har endra seg, men han virker veldig glad og oppspilt når han prater om henne..

Prøver med ekstra mye kos og nærhet og forståelse, så kanskje det går over eller han klarer å fortelle meg hva det er Anonymous poster hash: a3b62...c48

Kan hende han allikevel sørger fordi han skjønner at det ikke er noe håp for at dere blir sammen igjen når pappa har ny dame? Selv om han liker henne?