Har jeg eller mannen rett her mener dere?

[Anonym bruker]

Jenta vår er 3 år. I dag skal de til en festival som et i byen vår. Mange folk osv... Jeg ga beskjed at det er veldig viktig at hun holder seg nære de voksne og ikke forsvinner fordi det kan da være at hun forsvinner og at de ikke finner henne. Hun er slik som ofte springer vekk og synes det er morsomt, så jeg er jo nervøs. Mannen mener det er helt tåpelig av meg å si fordi hun da muligens vil gjøre motsatt. Gan støttet meg ikke da datteren vår sa " jeg skal ikke springe vekk". Han sa bare " åja er det mamma som har snakka med deg nå"? I mitt hodet tenker jo hun da at det ikke er viktig det mamma sa........ Jeg er litt skuffet og synes han burde støtte meg. Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 49c66...1af

[Anonym bruker]

Altså med barnehagen. Glemte skrive det 😉

 

Anonymous poster hash: 49c66...1af

[Anonym bruker]

Barnehagen kan vel jobben sin, tror du ikke? Mange barn stikker av så barnehagen er vant med det og passer på.

 

Anonymous poster hash: dc386...850

[Lille krøll]

Kanskje begge.

Noen barn reagerer jo med å gjøre motsatt, dere kjenner barnet best.

Men når noe er sagt burde man ha felles front mot barnet og heller ta opp uenigheten alene etterpå.

[Pobie]

Som foreldre støtter man hverandre foran barnet, uansett. Hvis man er uenig i noe den andre gjør, tar man det opp på tomannshånd utenfor barnets hørevidde.

Endret 23. juli 2015 av Pobie

[Anonym bruker]

Jeg støtter mannen din, tror jeg. Uansett er det en merkelig ting å si, en tre-åring husker ikke det om er par timer uansett. Du må nesten stole på BHG.

 

Anonymous poster hash: ee18d...4db

[Mamma_til_2]

Bhrn er ofte ikke slik sammen med bhg på tur, der går de sammen 2 og 2 barn og det er voksne som har øynene sine på barna.

At jenta de løper vekk sammen med dere gjør at jeg tenker at hun ikke gjør det sammen med bhg. Men absolutt mannen din burde ikke tatt det opp foran jenta men ikke vær så nervøs ☺

[Superdolly]

Jeg synes det er en merkelig beskjed å gi til en treåring. Ikke-beskjeder fungerer ikke, og fører ofte til at barna gjør nettopp det de ikke skal. "Ikke hopp i sølepytten" = barnet oppdager sølepytten og kommer på at det kan hoppe. Ikke-beskjeder legger fokuset på det barna ikke skal gjøre, og det får dem til å gjøre nettopp det. Så til en annen gang, gi beskjed om hva du vil at barnet SKAL gjøre.

 

Når det er sagt, ville jeg vel heller nevn det for de voksne i barnehagen, at Xxx har en tendens til å stikke av og at du er litt usikker pga mange folk og generelt kaos i byen.

 

Og uansett hva far tenker eller ikke, så burde han ha vett til å ta det opp med deg i enerom, og ikke ta den diskusjonen foran barnet.

[the amazing spidermamma]

Jeg tenker at det beste hadde vært å fokusere på det hun skal gjøre (holde seg nært de voksne), ikke på det hun ikke skal gjøre. Så på den måten er jeg enig med mannen din. Men han kunne jo valgt en bedre måte å uttrykke det på, f.eks ved å si til jenta 'ja, være hos de voksne, sånn som mamma sa'. Da hadde han vist at han støttet deg.

 

Når det er sagt, tenker jeg at hun ikke nødvendigvis har den samme trangen til å teste grenser i bhg som hjemme, så du bør ikke være altfor engstelig for at hun stikker av.