Mannen og jeg venter barn. Nå angrer jeg. :(

[Anonym bruker]

Er 20 uker gravid og kjenner panikkem slår meg! Mannen og jeg har vært sammen i 6 år og har et veldig allright forhold. Såklart en del uoverstemmelser her og der, men ellers et fint forhold.

 

Vi har begge ett barn hver fra tidligere forhold, så dette blir vårt første barn sammen.

 

Problemet er gene hos far. Faktisk. Føler meh slem som sier det! Mange i familien til mannen min har diagnosen ADHD/ADD, lese og skrivevansker/dysleksi, dårlig hukommelse og egentlig generelt veldig lite smarte mennesker.

 

Huff. Forstå meg rett. Jeg er jo ikke den smarteste personen jeg hellet. Men jeg gjorde det veldig bra på skolen og har en mastergrad med gode resultater. Barnet mitt har også gjort det veldig bra på skolen sålangt.

 

Stebarnet sliter veldig på skolen (samme som sin far) og har i flere år fått tilrettelagt undervisning/lekser.

 

Nå har jeg fått skikkelig panikk rundt dette!!! Ja, jeg vet - det er så teit av meg. Men jeg er sååå redd for å få et barn som har diagnose ADHD/ADD og gjør det veldig dårlig faglig på skolen.

 

Svigerfamilien min har allerede spøket flere ganger om dette til meg. At det helt sikkert kommer til å bli et barn som sliter på skolen osv, på samme måte som de har gjort. Ettersom dette er i familien.

 

Hjelp!! Hvorfor tenker jeg slik?

 

Anonymous poster hash: 18a7f...71d

[Anonym bruker]

Det å være sløv, distre, lite ryddig, glemsk osv osv inngår også i dette altså!

 

Beklager alle skriveleifene

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 18a7f...71d

[Anonym bruker]

Jeg har 5 barn. 4 av de er flinke på skolen og en som sliter p.g.a. dysleksi. Han er jo ikke mindre smart av den grunn, og kan ende opp med universitets utdannelse for alt jeg vet. 

Tror jeg hadde slappet helt av om jeg var deg. 

Anonymous poster hash: e6f34...40c

[Anonym bruker]

Det er jo veldig arvelig så sjansen er jo der, men er det virkelig så ille om det blir så?

 

Anonymous poster hash: f8e35...d16

[Anonym bruker]

For sent med abort nå, vel?

Vurdert adopsjon? Sikkert mange som ikke bryr seg for litt ADHD, hvis alternativet er ingen barn?

 

Anonymous poster hash: 7ba79...231

[Anonym bruker]

Nå er det faktisk bevist at barn stort sett arver mors intelligens. Jeg har også barn med en skikkelig hjernedød analfabet, men ungene mine er normalt oppegående.

 

Anonymous poster hash: a79e9...4f8

[Anonym bruker]

Husk at miljø er en nesten like viktig faktor som arv. 

Anonymous poster hash: 07506...1f9

[Anonym bruker]

Når det gjelder adhd/add er det ikke sikkert de er skolesvake av den grunn.

 

Hvordan fungerer familien ellers? Legger de all skyld på diagnosene? Veldig vanlig at man gjør det istedenfor å jobbe med saken.

 

Jeg har 3 barn,hvor et har adhd. Det har ikke bydd på problemer så langt. Jeg er vernepleier og jobber med barn og unge med adhd på forskjellige plan.

 

Nå er du obs på dette,ta det opp med helsesøster på første kontroll,slik at dere hele tiden er i forkant.

 

Klare sterke grenser,forutsigbarhet og respekt for hvordan barnet takler omgivelser og situasjoner vil man komme langt med.

 

Anonymous poster hash: 34d32...662

[Anonym bruker]

Vi har noe samme utgangspunkt, og vårt barn arvet min intelligens og farens fantastiske humør og stå-på-vilje, en perfekt kombinasjon! Jeg hadde samme bekymring som deg, og det var ble av det jeg tenkte mye på under svangerskapet:)

 

Anonymous poster hash: 52b55...97a

[Anonym bruker]

En av de smarteste mennene jeg kjenner har dysleksi. Han er i dag økonomidirektør.

 

Anonymous poster hash: 5e85b...db6

[Anonym bruker]

Jeg har barn med en som er mye mindre intelligent enn meg. Han har alltid slitt på skolen og vært en urokråke.

Barna våre er utrolig skarpe og ligger foran de fleste på skolen i sin aldersgruppe.

 

Hadde roet helt ned i forhold til akkurat det. Man har mange rare tanker og engstelser som gravid

Anonymous poster hash: 028f5...910

[Anonym bruker]

Miljø har også mye med saken å gjøre.

Klart hvis din mann og resten av familien vokste opp i litt ressurssvake hjem, så følger det dem.

 

Det vil jo ikke ditt barn.

Jeg har barn med en som ikke er den skarpeste kniven i skuffen, men sønnen vår er foran de andre barna på mye allerede nå som 5åring

 

Anonymous poster hash: 0f030...3e2

[rytme]

Klart det kan bli tøft hvis du er så uheldig at du får et barn med kraftig ADHD. Men det blir fortsatt mange gleder.

 

Og så mange mennesker jeg kjenner som har slitt på skolen og som har ulike diagnoser, men som likevel er smarte, snille, hyggelige og etablerte mennesker.

 

Min bror har for eksempel dysleksi og var ganske vill som barn. Han har aldri gjort det bra på skolen. Slet mye med konsentrasjonen. Han er nå verdens beste pappa til en liten jente, har samboer, leilighet, utdannelse og fast jobb. Han er kjempesmart. Da vi var yngre så jeg på han som mye dummere enn meg (som var skoleflink, gode karakterer osv). Men han slår meg stort sett alltid i ulike iq-test oppgaver. 

 

Mine foreldre synes nok det var vanskelig å oppdra han innimellom, men det syntes de om meg også. Min bror slet mer på skolen, men han var veldig sosial, hadde mange gode venner, veldig aktiv og gjorde alltid en innsats for å bidra i alle slags områder. Jeg var flink på skolen, men jeg var også litt usosial, rar og hadde til tider lite venner. Jeg var alltid redd for å prøve nye ting. Satt mye på rommet mitt og måtte nesten tvinges ut av huset i enkelte perioder.

 

Så ikke tenk så mye på dette. Alle slags barn har sine utfordringer, og du vet aldri hva du kan støte på. Kanskje det blir noe fra dine gener som blir det mest utfordrende? Nå er barnet på vei, og alt du kan gjøre er å ta det som det kommer.

[Anonym bruker]

Klart det kan bli tøft hvis du er så uheldig at du får et barn med kraftig ADHD. Men det blir fortsatt mange gleder.

 

Og så mange mennesker jeg kjenner som har slitt på skolen og som har ulike diagnoser, men som likevel er smarte, snille, hyggelige og etablerte mennesker.

 

Min bror har for eksempel dysleksi og var ganske vill som barn. Han har aldri gjort det bra på skolen. Slet mye med konsentrasjonen. Han er nå verdens beste pappa til en liten jente, har samboer, leilighet, utdannelse og fast jobb. Han er kjempesmart. Da vi var yngre så jeg på han som mye dummere enn meg (som var skoleflink, gode karakterer osv). Men han slår meg stort sett alltid i ulike iq-test oppgaver.

 

Mine foreldre synes nok det var vanskelig å oppdra han innimellom, men det syntes de om meg også. Min bror slet mer på skolen, men han var veldig sosial, hadde mange gode venner, veldig aktiv og gjorde alltid en innsats for å bidra i alle slags områder. Jeg var flink på skolen, men jeg var også litt usosial, rar og hadde til tider lite venner. Jeg var alltid redd for å prøve nye ting. Satt mye på rommet mitt og måtte nesten tvinges ut av huset i enkelte perioder.

 

Så ikke tenk så mye på dette. Alle slags barn har sine utfordringer, og du vet aldri hva du kan støte på. Kanskje det blir noe fra dine gener som blir det mest utfordrende? Nå er barnet på vei, og alt du kan gjøre er å ta det som det kommer.

Kjempebra svar ☺️👍

 

Anonymous poster hash: 1adc7...3b2

[Anonym bruker]

Mannen min har ADD. Han har også to bachelorgrader, én mastergrad. og er medlem av Mensa.

 

Just sayin'.

 

Anonymous poster hash: 91c33...e6f

[Anonym bruker]

Er 20 uker gravid og kjenner panikkem slår meg! Mannen og jeg har vært sammen i 6 år og har et veldig allright forhold. Såklart en del uoverstemmelser her og der, men ellers et fint forhold.

 

Vi har begge ett barn hver fra tidligere forhold, så dette blir vårt første barn sammen.

 

Problemet er gene hos far. Faktisk. Føler meh slem som sier det! Mange i familien til mannen min har diagnosen ADHD/ADD, lese og skrivevansker/dysleksi, dårlig hukommelse og egentlig generelt veldig lite smarte mennesker.

 

Huff. Forstå meg rett. Jeg er jo ikke den smarteste personen jeg hellet. Men jeg gjorde det veldig bra på skolen og har en mastergrad med gode resultater. Barnet mitt har også gjort det veldig bra på skolen sålangt.

 

Stebarnet sliter veldig på skolen (samme som sin far) og har i flere år fått tilrettelagt undervisning/lekser.

 

Nå har jeg fått skikkelig panikk rundt dette!!! Ja, jeg vet - det er så teit av meg. Men jeg er sååå redd for å få et barn som har diagnose ADHD/ADD og gjør det veldig dårlig faglig på skolen.

 

Svigerfamilien min har allerede spøket flere ganger om dette til meg. At det helt sikkert kommer til å bli et barn som sliter på skolen osv, på samme måte som de har gjort. Ettersom dette er i familien.

 

Hjelp!! Hvorfor tenker jeg slik?

 

Anonymous poster hash: 18a7f...71d

Du, Norges statsminister har dysleksi! Helt normalt å bekymre seg for ting i svangerskapet. Dette går nok veldig bra.

 

 

Anonymous poster hash: 1b89f...358

[Anonym bruker]

Jeg har også barn med en sånn mann, og hun er lynende intelligent, så ikke ta sorgene på forskudd. Mulig hun har dysleksi da, for hun skriver bokstavene speilvendt, men hun er bare 3 år.

Anonymous poster hash: 718e8...e23

[Anonym bruker]

Datteren min på 14 år, har ADD. Hun er utrolig smart. Startet å lese og skrive da hun var 2,5 år. Men for en utfordring med en så smart unge, med den diagnosen. Hun har virkelig utmerket seg i sin idrett og. Også en utrolig flott og omsorgsfull jente.

Anonymous poster hash: 44b6a...39a

[Anonym bruker]

Smarteste venninna jeg har, har master i statsvitenskap samt to studieår i Egypt har ADHD.

 

Anonymous poster hash: 768fd...431

[Anonym bruker]

Det er ofte de smarteste menneskene som får ocd. Vet ikke hva som er verst jeg

 

Anonymous poster hash: 7750b...072