Overinvolvert bestemor

[Anonym bruker]

Har fått mitt første barn, og både vi og foreldrene på begge sider er helt forelsket i den lille.

Jeg er av typen som ikke vil sitte og tviholde på ungen og tenke "den er min!", men la den få masse anledninger til å bli holdt og snakket med av andre.

Dette fungerer fint så lenge ikke ene bestemoren er der, da slapper hun til seg barnet og sitter og leker og pludrer med det alene, resten av tiden hun er der. Dersom noen prøver å delta, så viser hun tydelig med kroppsspråk at de ikke er velkomne, og gjør alt for at barnet skal ha fokus på henne hele tiden.

Barnet har nå blitt en skikkelig bestemor dalt, og når denne bestemoren er i huset er det bare hun som gjelder. Ikke engang mamma og pappa er gode nok, og barnet nekter å snakke/leke med noen andre enn bestemor. Det er tydelig at bestemor stortrives med dette, og hvis barnet for en gangs skyld skulle være opptatt av noe/noen andre, så sørger hun straks for at barnet er opptatt av henne igjen.

Mannen min er enig i mine observasjoner.

Hva hadde dere gjort i forhold til dette, når vi ikke har lyst til å begrense samvær (vi ser henne 2-4 ganger i mnd)?

Det er flere aspekter, vi føler at denne bestemoren ser på barnet som sin eiendom og at hun dermed hindrer at barnet sosialiserer med andre i familien. For det andre begynner jeg faktisk å føle litt sårt i forhold til min rolle som mor. Da jeg valgte å "slippe opp" og oppmuntre barnet til å løpe fritt rundt til andre, var det ikke min tanke at noen andre skulle gå inn i rollen som mor med eiendomsforhold til barnet.

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

[Anonym bruker]

Tydelig at dette er første barnet.

 

Så lenge de kun ses 2-4 ganger pr mnd er det vel ikke noe problem? Nyt fritiden deres sier jeg!

 

Anonymous poster hash: d70fd...d34

[Anonym bruker]

Når det er så lite hun ser barnet skjønner jeg ikke helt problemet?

 

Anonymous poster hash: 7f4de...3e4

[*Miss Marple*]

2-4 ganger i mnd tåler du nok som mamma å komme i andre rekke?

 

Jeg syns du skal prøve å senke skuldrene og være glad for at den lille får oppleve å ha en bestemor som forguder hn. Det går seg nok til etterhvert også.

[Anonym bruker]

Jeg har også problemer med å forstå problemet, siden de sees relativt sjelden. Om dere har flere på besøk samtidig så kan du jo overstyre, slik at flere får holdt ungen.

Men utover det...

 

Anonymous poster hash: 7e541...ced

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt henne holde på til en viss grad. Hadde sagt at det kanskje er flere som kunne tenke seg å være sammen med den lille! 😊

 

Anonymous poster hash: 1ecdd...f2b

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet da?

 

Anonymous poster hash: c8d7d...68f

[MotherOfDragons]

2-4 ganger i mnd må da det være helt greit at bestemor skjemmer bort lille og at de koser seg sammen? Jeg hadde fint utnyttet ekstra fritid uten å bli sjalu på bestemor.

[Anonym bruker]

Det kan jo hende de ses en gang i uken, det er jo relativt ofte. Jeg treffer min mor minst en gang i uken og har måtte ta et par samtaler med henne ang sønnen min. Hun skjemte han ut og overkjørte meg som mor så til de grader. Forstår HI godt.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

[Anonym bruker]

Ok, hører hva dere sier, men nå er ikke min hovedfokus å få fritid, og heller ikke sjalusi på egne vegne.

Barnet har fire besteforeldre, samt mye familie ellers, men på grunn av hennes behov for å være den eneste for barnet, så får ikke barnet sjansen til å sosialisere med resten av familien. Barnet har liten interesse for de andre besteforeldrene, tanter, onkler, søskenbarn etc. Jeg prøver å skape rom for at hun kan være sammen med flere, men så sant bestemoren er der så er ikke det mulig. Fra bestemorens side er ingen andre velkommen i deres tosomhet, barnet skal kun fokusere på henne. Dersom barnet skulle være opptatt av noen/noe annet et øyeblikk, sørger bestemoren straks for å snu fokus mot henne igjen.

Vi er også på ferier eller lengre samvær med dem et par-tre ganger i året, barnet vil da ikke gjøre annet enn å være sammen med bestemor - ikke leke med søskenbarn, ikke sitte selvstendig med bøtte eller puslespill. Dersom bestemoren går blir hun hysterisk og spørr etter henne konstant. Slik er det hele tiden vi er sammen.

Barnet blir to år, og problemet er tiltagende.

Bestemor er vanskelig å snakke med, en blanding av blir lett såret, ser det ikke selv, ønsker ikke å forandre på det.

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

[Anonym bruker]

Det kan jo hende de ses en gang i uken, det er jo relativt ofte. Jeg treffer min mor minst en gang i uken og har måtte ta et par samtaler med henne ang sønnen min. Hun skjemte han ut og overkjørte meg som mor så til de grader. Forstår HI godt.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

Hva sa du og hvordan tok hun det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

[Anonym bruker]

Dere får produsere en til så forsvinner problemet av seg selv! 😄

 

Anonymous poster hash: d70fd...d34

[Anonym bruker]

 

Det kan jo hende de ses en gang i uken, det er jo relativt ofte. Jeg treffer min mor minst en gang i uken og har måtte ta et par samtaler med henne ang sønnen min. Hun skjemte han ut og overkjørte meg som mor så til de grader. Forstår HI godt.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

Hva sa du og hvordan tok hun det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

Har noen eksempler på hva hun gjorde. Tilbyr seg å stå opp med barnet, men gidder ikke å pusse tenner. Gir godis og sjokomelk til frokost. Jeg sa i fra om at tennene SKAL pusses, og hun fikk lage bedre frokost enn det (særlig når lunsj og middag ofte blir is og kjeks, forstå det den som kan..) da sa hun: ja men xxx vil ikke høre, jeg er jo bestemor. Spiller ingen rolle, sa jeg.

Om barnet slår seg er hun der med en gang, bare bestemor er god nok, ikke mamma. Selv om barnet roper på meg.

Gir jeg en beskjed til barnet er hun kjapp med å overkjøre meg, tar enten kontroll over situasjonen selv, eller blåser det bort. Hun fullfører mine setninger som om det er hun som finner det på selv. Hun har nesten sluttet med det nå, jeg måtte si i fra hver gang hun gjorde det, og gjør det enda de få gangene det skjer. Hun ble kjempesur da jeg begynte å si i fra, men har skjerpet seg kraftig. Ved et par anledninger ropte jeg bare høyere og høyere da hun tok over setningene. Da gikk det inn. Tror jeg

Beklager rotete svar, ligger med feber og ser dårlig.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

[Anonym bruker]

Forstår deg godt jeg, hi!

 

Men hver eneste gang jeg leser en tråd ala dette her inne mener alle at man bare skal synes det er deilig at noen tar seg av barnet slik at man får litt fri. Jeg har aldri skjønt den greia der selv om jeg har to barn selv! Hvis man ikke har noen som stiller opp og savner det så kan jeg forstå tankegangen, men de som har det sånn tror jeg heller ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha så intense personer i egen og i barnas hverdag..

 

Anonymous poster hash: aa47a...2a8

[Anonym bruker]

 

 

Det kan jo hende de ses en gang i uken, det er jo relativt ofte. Jeg treffer min mor minst en gang i uken og har måtte ta et par samtaler med henne ang sønnen min. Hun skjemte han ut og overkjørte meg som mor så til de grader. Forstår HI godt.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

Hva sa du og hvordan tok hun det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

Har noen eksempler på hva hun gjorde. Tilbyr seg å stå opp med barnet, men gidder ikke å pusse tenner. Gir godis og sjokomelk til frokost. Jeg sa i fra om at tennene SKAL pusses, og hun fikk lage bedre frokost enn det (særlig når lunsj og middag ofte blir is og kjeks, forstå det den som kan..) da sa hun: ja men xxx vil ikke høre, jeg er jo bestemor. Spiller ingen rolle, sa jeg.

Om barnet slår seg er hun der med en gang, bare bestemor er god nok, ikke mamma. Selv om barnet roper på meg.

Gir jeg en beskjed til barnet er hun kjapp med å overkjøre meg, tar enten kontroll over situasjonen selv, eller blåser det bort. Hun fullfører mine setninger som om det er hun som finner det på selv. Hun har nesten sluttet med det nå, jeg måtte si i fra hver gang hun gjorde det, og gjør det enda de få gangene det skjer. Hun ble kjempesur da jeg begynte å si i fra, men har skjerpet seg kraftig. Ved et par anledninger ropte jeg bare høyere og høyere da hun tok over setningene. Da gikk det inn. Tror jeg

Beklager rotete svar, ligger med feber og ser dårlig.

 

Anonymous poster hash: 3b634...09f

Det er nok lurt å ta tak i det der og da ja, men vet hun vil reagere veldig negativt - som du også forteller med din mor. Men du har nok rett i at det vil bli bedre etter hvert.

Jeg er nemlig ikke enig med de fleste andre som svarer her, at jeg bare skal stå å se på at hun utvikler et veldig eksklusivt forhold til ett familiemedlem, på bekostning av alle de andre (vi har en stor familie), og faktisk på bekostning av selvstendiggjøring og utforskning av verden.

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

[Anonym bruker]

Forstår deg godt jeg, hi!

 

Men hver eneste gang jeg leser en tråd ala dette her inne mener alle at man bare skal synes det er deilig at noen tar seg av barnet slik at man får litt fri. Jeg har aldri skjønt den greia der selv om jeg har to barn selv! Hvis man ikke har noen som stiller opp og savner det så kan jeg forstå tankegangen, men de som har det sånn tror jeg heller ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha så intense personer i egen og i barnas hverdag..

 

Anonymous poster hash: aa47a...2a8

Du sa akkurat det jeg tenker og føler, takk!

Vi har en stor familie som jeg vil barnet skal ha et godt forhold til, dessuten finnes det en stor verden der ute jeg vil hun fritt skal få utforske.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

[Anonym bruker]

 

Forstår deg godt jeg, hi!

 

Men hver eneste gang jeg leser en tråd ala dette her inne mener alle at man bare skal synes det er deilig at noen tar seg av barnet slik at man får litt fri. Jeg har aldri skjønt den greia der selv om jeg har to barn selv! Hvis man ikke har noen som stiller opp og savner det så kan jeg forstå tankegangen, men de som har det sånn tror jeg heller ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha så intense personer i egen og i barnas hverdag..

 

Anonymous poster hash: aa47a...2a8

Du sa akkurat det jeg tenker og føler, takk!

Vi har en stor familie som jeg vil barnet skal ha et godt forhold til, dessuten finnes det en stor verden der ute jeg vil hun fritt skal få utforske.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831

Kjenner igjen situasjonen din veldig godt!

 

Har en sånn bestemor her og -og når babyen er hos noen andre (det være seg andre besteforeldre, tante, meg, pappa'n) så oppfører hun seg helt gal -roper og hojer på babyen "hei Ola -se på meg Ola -sååå fin Ola -tittentei" lager lyder for at babyen skal fokusere på henne osv. Synes det er skikkelig dårlig gjort, og det har gjort at jeg aldri mer kommer til å si ja til å feriere med de f.eks -det holdt med den ene gangen hvor jeg ikke fikk vært sammen med min egen baby annet enn når han skulle ammes 😕

 

Dessverre ingen gode råd herfra, men du er i det minste ikke alene 😉

 

 

Anonymous poster hash: aa47a...2a8

[Anonym bruker]

2-4 ganger i måneden og du reagerer på det?

 

Snakk om å lage storm i vannglass!

 

Ung første gangs mor tvers igjennom.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f4d4c...215

[Anonym bruker]

Mamma var sånn, og er det litt ennå. Jeg er ikke ung og var ikke førstegangs da jeg reagerte på det, for å si det slik - min yngste kom da jeg var 37, og han var nr.3! Min mor har faktisk vært så ille at hun på refleks svarte ja hver gang en av ungene ropte mamma, før jeg rakk å svare! Til slutt begynte ungene å reagere på det selv, de glodde på henne og sa "jeg ropte ikke på deg, jeg ropte på mamma!". Hun trodde nesten selv hun var blitt mor Særlig for en av min brors barn, der slapp INGEN andre til.

 

HI, jeg syns dere skal oppsøke disse andre litt uten henne på slep, kanskje? Samt informere bestemor om at det ikke er helt rettferdig mot barnet å være så ekskluderende.

 

Og når barnet har fokus på noe annet og bestemor begynner å klø etter å få det snudd mot seg selv igjen, så går en av dere inn FØR hun rekker å fange barnets oppmerksomhet. Gå mellom bestemor og barnet, og si diskret "Nå lar vi dem være i fred litt, for XX (barnets navn) trenger virkelig å bygge litt relasjoner med denne personen/flere personer". Gå fysisk mellom om du må, og vær på hugget, så hun ikke rekker å avbryte. Dersom det er din mor, så gjør du det, og dersom det er svigermor, så gjør din mann det. Men vær raske, ikke la henne nå å avbryte en god kontakt mellom barnet og hvem det nå er.

Anonymous poster hash: cffc5...fad

[Anonym bruker]

Hun må jo være mentalt forstyrra når hun oppfører seg sånn.

Ikke minst er det utrolig dårlig gjort ovenfor annen familie som sikkert har lyst til å bli kjent med barnet. Og barnet blir jo rett og slett manipulert.

 

Hadde bedt sønnen ta en alvorsprat med henne. Får helt "hånden som rører vuggen"-vibber når jeg leser om henne.

 

Anonymous poster hash: 4a693...211

[Tired mama]

Forstår følelsene dine siden dette er første barnet. :-)

 

Jeg var som deg med førstemann, men har forandret meg litt der...

 

Nå synes jeg faktisk det bare er deilig når noen gidder å ta barna. Litt for sjelden egentlig.

 

Hilsen sliten trebarnsmor

[Anonym bruker]

 

Mamma var sånn, og er det litt ennå. Jeg er ikke ung og var ikke førstegangs da jeg reagerte på det, for å si det slik - min yngste kom da jeg var 37, og han var nr.3! Min mor har faktisk vært så ille at hun på refleks svarte ja hver gang en av ungene ropte mamma, før jeg rakk å svare! Til slutt begynte ungene å reagere på det selv, de glodde på henne og sa "jeg ropte ikke på deg, jeg ropte på mamma!". Hun trodde nesten selv hun var blitt mor Særlig for en av min brors barn, der slapp INGEN andre til.

 

HI, jeg syns dere skal oppsøke disse andre litt uten henne på slep, kanskje? Samt informere bestemor om at det ikke er helt rettferdig mot barnet å være så ekskluderende.

 

Og når barnet har fokus på noe annet og bestemor begynner å klø etter å få det snudd mot seg selv igjen, så går en av dere inn FØR hun rekker å fange barnets oppmerksomhet. Gå mellom bestemor og barnet, og si diskret "Nå lar vi dem være i fred litt, for XX (barnets navn) trenger virkelig å bygge litt relasjoner med denne personen/flere personer". Gå fysisk mellom om du må, og vær på hugget, så hun ikke rekker å avbryte. Dersom det er din mor, så gjør du det, og dersom det er svigermor, så gjør din mann det. Men vær raske, ikke la henne nå å avbryte en god kontakt mellom barnet og hvem det nå er.

 

Anonymous poster hash: cffc5...fad

Takk for gode råd, det er veldig ok å få erfaringer og tips fra noen som har kjent det på kroppen selv. Tror det er vanskelig for andre som ikke har opplevd det å forstå.

Som sagt, til og med mannen reagerer på det og påpeker at det ikke er bra for ungen, og han er av typen som vanligvis ikke får med seg noe av den type sosiale/mellommenneskelige prosesser.

 

Jeg tror jeg kommer til å bli mer direkte og konfronterende fremover. Ikke på en stygg måte altså, men på en måte ta tilbake min rett som mor til å gi barnet den type oppvekst jeg ønsker.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: cf1bc...831